ASVL

Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad ASVL takker for mulighet til å komme med høringssvar til Avkommersialiseringutvalget. ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for 200 arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Alle våre medlemsvirksomheter er forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Arbeidsforberedende trening. Utover dette tilbyr enkelte av våre medlemmer også arbeidsmarkedstiltak som anskaffes gjennom anbud. Våre hovedbudskap: Formålet med offentlige anskaffelser er å bruke samfunnets ressurser effektivt. Det må være et mål å utnytte og utvikle inkluderingskompetansen Norge og kommunene allerede har ASVL støtter en politikk som ligger nærmest referansemodell 3. Modellen ligner dagens virkelighet, som i stor grad sikrer en velfungerende arbeidsmarkedspoltitikk. Men for å sikre at tiltakene som tilbys har god kvalitet og distribusjon, er det nødvendig med justeringer. Samfunnet må bruke mulighetene i Lov om offentlige anskaffelser fullt ut. Samtidig er det nødvendig med sterkere regulering av samspillet mellom NAV og leverandører. Tiltak for de mest utsatte gruppene inngår i dag i ordningen med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Det er det gode grunner for, og ordningen må opprettholdes. Offentlige tilskudd, men del av markedet Det er i dag ca 330 forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, hvorav 200 altså er medlem i ASVL. Bedriftene finnes over hele landet. Felles for dem alle er at de er underlagt profittforbud. For å kunne levere tiltak til de mest utsatte arbeidssøkerne, må bedriftene oppfylle godkjenningskriterer som gitt av NAV. I ASVL-bedriftene kommer i snitt ca 60 prosent av inntektene fra tilskuddene for arbeidsmarkedstiltak. De øvrige inntektene skriver seg fra salg av varer og tjenester på et åpent marked. Bedriftene blir dermed kompensert for innsatsen de legger ned for å sikre at flere kan være en del av norsk arbeidsliv, men samtidig er de underlagt krav om grunnleggende lønnsomhet. Bedriftenes tilknytning til markedet innebærer at arbeidsoppgavene som utføres, innebærer reelle bidrag til økonomien. I økende grad samarbeider også bedriftene med øvrig arbeidsmarked for å finne egnede arbeidsarenaer. Avhengigheten av markedet, og tilknytningen til øvrig arbeidsliv har stor betydning for tiltaksdeltakeres – og ansattes selvfølelse. Bedriftene har altså én fot i et kommersielt marked, samtidig med at bedriftene er en viktig del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Ofte omtales de forhåndsgodkjente tiltakene som skjermede. I lys av markedsavhengigheten- og tilknytningen vi har beskrevet over, vil vi mene at det er en betegnelse som ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg hvilken posisjon bedriftene har i næringslivet. Bedriftene har som samfunnsoppgave å bistå de mest utsatte arbeidssøkerne. Dette gjenspeiles i hvem som får et tilbud gjennom tiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Arbeidsforberedende trening. Ansatte i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid har et oppfølgingstilbud som tilsvarer at en veileder følger opp fem ansatte med tilretteleggingsbehov. Arbeidssøkere i Arbeidsforberedende trening er personer som trenger tett og omfattende bistand for å finne veien til arbeidslivet. I dette tiltaket er målet at 50 prosent kommer i jobb eller utdanning etter endt tiltak, noe som forteller at mange av de som får tilbud om tiltaket har omfattende utfordringer som gjør det krevende å stå i arbeid. Mange av de som ikke kommer videre til arbeid eller utdanning, fortsetter i andre tiltak, eller det blir avklart at de kvalifiserer for uføretrygd. Vi utnytter ikke samfunnets inkluderingskompetanse Norge skal få 150 000 flere i arbeid innen 2030. Arbeidsledigheten er lav, og mange av de som ikke har jobb i dagens arbeidsmarked, trenger ekstra oppfølging for å lykkes. Med andre ord er det særlig grunn til at de tiltakene som er omtalt over, og som leveres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, vil måtte styrkes. Uansett tiltaksinnretning, er det helt nødvendig å øke innsatsen overfor de arbeidssøkerne som trenger mest bistand. Nav er i ferd med å dreie fokuset fra å være opptatt av få folk i jobb, til å sikre at folk blir stående i jobb over tid. Det er vi glade for. Utover dette overordende bildet, vil vi påpeke følgende utviklingstrekk: Nav oppbemanner for å drive arbeidsinkludering, mens allerede etablert kompetanse i bedriftene mange steder blir underutnyttet. Nav utformer anbud der all risiko ligger hos leverandøren. Dersom Nav velger å ikke bruke plassene hos leverandøren som vinner anbudet, har det ingen konsekvenser for Nav, mens leverandøren likevel må bekoste bemanning som blir stående ubrukt De som leverer på anbud er gjennomgående store aktører, og mange av dem er internasjonale. Antall aktører på markedet er færre enn da anbudsutsatte tiltak ble levert av forhåndsgodkjente aktører. Mange tiltaksarrangører har mistet verdifull kompetanse som følge av denne utviklingen. Slik kan samfunnet sikre et tilbud til de mest utsatte arbeidssøkerne ASVL anbefaler i hovedsak modell tre, der offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter deler på inkluderingsinnsatsen. En arbeidsmarkedspolitikk som er bygd opp i tråd med denne modellen vil fungere godt, og innebærer en videreføring av dagens linje, sett i stort. Men for at den skal fungere optimalt, må premisser og arbeidsdeling tydeliggjøres. Det kan være gode grunner til å regulere kommersielle leverandører strengere. Reguleringen bør skje ved at det stilles langt strengere krav til hvem som i utgangspunktet kan levere tilbud. De forhåndsgodkjente aktørene er som tidligere nevnt underlagt krav for godkjenning, i tillegg til krav om ekstern revisjon. Samtidig mener vi at det er vel så viktig er å regulere forholdet mellom NAV som bestiller og de aktuelle leverandørene. Her er våre forslag til hvordan modell 3 kan utformes til å bli en fullgod modell for fremtidens arbeidsmarkedspolitikk. Vi ser for oss følgende: Navs hovedoppgave er å bestille tiltak, utarbeide kravspesifikasjoner og kontrollere at leveransene er i tråd med bestillingene Nav har også som hovedoppgave å følge opp arbeidssøkere som trenger liten oppfølging for å komme i jobb, som i dag. Nav bygger ikke opp ressurser der forhåndsgodkjente aktører allerede har inkluderingskompetanse på plass, da dette er ineffektivt på et samfunnsnivå Mulighetene i anskaffelsesregelverket utnyttes til fulle, både på statlig og kommunalt nivå. Lov om offentlige anskaffelser åpner for eksempel for reserverte kontrakter, utvidet kommunal egenregi og innovative anskaffelser. Anbudskonkurranser vektlegger sterkere oppnådde resultater og kvalitet. I dag vektlegges i for stor grad beskrivelser av et fremtidig tilbud. Det stilles strengere krav til hvem som kan levere tilbud i en anbudskonkurranse Navs rolle som bestiller må underlegges sterkere regulering. På lik linje med at manglende evne til å levere får konsekvenser for leverandøren, må det også få konsekvenser når bestilleren ikke benytter seg av det tilbudet leverandøren har forpliktet seg til å bygge opp for å kunne være i stand til å levere Tiltakene Arbeidsforberedende trening og Varig tilrettelagt arbeid ligger i ordningen med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som i dag Allmennt sett vil vi påpeke at Nav bør bruke sine ressurser på å bli enda bedre bestillere enn i dag. Slik kan vi sikre at det offentliges arbeidsinkluderingsinnsats er effektiv og samfunnsøkonomisk. Vi vil også påpeke at strammere reguleringer vil innebære at Nav må bruke flere av sine ressurser på kontroll. Hva gjelder reguleringer, oppfordrer vi derfor til en balansegang som sikrer at ressursbruken står i forhold til det samfunnet får tilbake i form av økt arbeidinkludering. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"