Endringene i Introduksjonsloven i 2016, gir mulighet til å ha videregående opplæring på heltid i program. Med denne utviklingen, går Introduksjonsordningen mer i retning av at deltakere oppnår et høyere kompetansenivå innenfor rammene av Introduksjonsloven enn tidligere. Denne endringen og utviklingen ved en vridning i Introduksjonsloven med utvidet målgruppe, underbygging av økt bruk av et tredjeår i program og utvikling av kommunens ansvar videre i utdanningsløpet ut over grunnleggende kvalifisering, vil ha konsekvenser for kommunen. Det er positivt at den enkelte deltaker kan få stabilitet i veiledersituasjon over tid for å sikre godt planlagte og sammenhengende kvalifiseringsløp. Det er også positivt å styrke overgangene mellom den grunnleggende kvalifiseringen og videre skolegang, men det skaper en del konsekvenser for kommunene som ikke ser ut til å komme godt nok fram i høringen.
Gjennomgående for hele høringen, er at endringene ikke vil gi merkostnader for kommunene. Argumentasjonen går på at oppfølgingen ellers ville ha hatt kostnader for andre kommunale enheter enn Flyktningetjenestene eller at endringene anses som dekket av de tilskudd og rammene kommunene allerede har. Det er for mange av tiltakene vanskelig å si pr. i dag hva de økonomiske konsekvensene for kommunene er. Med en utvidelse av målgruppen for introduksjonsloven, større plikt til opplæring av asylsøkere og lovendring for å øke bruken av forlengelse av program, kan det se ut som det samlet øker kommunens ansvar og kostnader. Det bes om at følgene for kommunene kostnadsmessig vies spesielt fokus etter evt. iverksettelse av lovendringene, for å kartlegge at tilskuddsordningene har en god nok dekningsgrad også etter lovendringene.
Ved en utvikling av Introduksjonsloven på flere områder og tidligere endringer vedrørende innhold i program, har det skjedd en utvikling mot at flere tiltak og utdanningstilbud skal tas inn i programmet. Det finnes gode finansieringsordninger gjennom Flyktningestipendet (Lånekassen) for bosatte flyktninger, som kan gi inntekt til å ta grunnskole og videregående skole. Det gjør at kommunen pr. i dag ikke utbetaler fra noen lovverk den tid stipendet finansierer den enkelte deltakers kvalifisering i sin helhet. Overgang fra program til grunnskole regnes ikke som måloppnåelse. En inkludering av grunnskole i program i økt grad, kan øke måloppnåelsen etter de kriterier som måler måloppnåelse pr. i dag.
Det vil helt klart øke kommunenes kostnader dersom den enkelte deltaker ikke bruker rettigheter hos Lånekassen som kan finansiere grunnskole og videregående skole etter program. På Lånekassens nettsider står det klart at retten til Flyktningestipend faller bort dersom du mottar introduksjonsstønad.
Det forventes at kommunene ikke lenger skal definere programmet bare til grunnleggende kvalifisering, men inkludere flere elementer som blant annet videregående og betale full introduksjonsstønad i den perioden. Dersom kommunene skal følge lovendringene og utviklingen i Introduksjonsordningen, vil det i praksis helt klart øke kostnadene der grunnskole og videregående skole for den enkelte deltaker pr. i dag finansieres av Flyktningestipend. Kommunen forventes her å ta over for allerede etablert studiefinansiering, noe som vil føre til en markant økning av utgifter og ansvar for kommunene.
Det oppleves at det er manglende sammenheng og fleksibilitet i samordning av stipendordninger og introduksjonsprogram pr. i dag opp mot sentrale myndigheters forventninger om måloppnåelse og programinnhold fra og med grunnskoleopplæring.
Utviklingen i kommunens ansvar for tjenester, er å følge deltaker inn i videregående opplæring. Det er viktig for innvandreres utdannelse at fylkeskommunen tar ansvar for å utvikle gode studieveiledere og tjenester innenfor videregående skole for innvandrere. Hvor langt skal kommunens ansvar gå i slike kvalifiseringsløp? Det er viktig med gode overganger, men endringene kan føre til at kommunen forventes å ta over en veiledning og tjenesteyting som heller bør videreutvikles på fylkeskommunalt nivå.
Kommuner bør tilby grunnskole, når det er nødvendig. Det er viktig å bidra til kvalifisering som på sikt gir styrket integrering og tilknytning til arbeidsliv i et samfunn der det etter hvert er svært få arbeidsplasser for ufaglærte. Pr. i dag er det ikke måloppnåelse når deltakere går til grunnskole med stipend, selv om grunnskole er avgjørende ift. samfunnsdeltakelse og mer varig tilknytning til norsk arbeidsliv. Er det kartlagt sammenheng mellom manglende måloppnåelse og overgang til grunnskole i kommunale introduksjonsprogram? En kommune som bosetter mange med svak skolebakgrunn kan ha lav måloppnåelse, men god opplæring og skape et robust grunnlag for den enkelte flyktning på sikt ved bruk av Lånekassens virkemidler.
En annen kommune kan ha god måloppnåelse med overgang til arbeid, men med deltakere som er løselig tilknyttet arbeidsmarkedet på grunn av manglende skolegang. Det er viktig at utviklingen i Introduksjonsloven, sammenhengen til øvrig utdanning og sektorer og måling av måloppnåelse, gjenspeiler satsning som på sikt skaper god integrering og tydeliggjør samfunnsoppdraget som er gitt kommunene.
Gjennomgående for hele høringen, er at endringene ikke vil gi merkostnader for kommunene. Argumentasjonen går på at oppfølgingen ellers ville ha hatt kostnader for andre kommunale enheter enn Flyktningetjenestene eller at endringene anses som dekket av de tilskudd og rammene kommunene allerede har. Det er for mange av tiltakene vanskelig å si pr. i dag hva de økonomiske konsekvensene for kommunene er. Med en utvidelse av målgruppen for introduksjonsloven, større plikt til opplæring av asylsøkere og lovendring for å øke bruken av forlengelse av program, kan det se ut som det samlet øker kommunens ansvar og kostnader. Det bes om at følgene for kommunene kostnadsmessig vies spesielt fokus etter evt. iverksettelse av lovendringene, for å kartlegge at tilskuddsordningene har en god nok dekningsgrad også etter lovendringene.
Ved en utvikling av Introduksjonsloven på flere områder og tidligere endringer vedrørende innhold i program, har det skjedd en utvikling mot at flere tiltak og utdanningstilbud skal tas inn i programmet. Det finnes gode finansieringsordninger gjennom Flyktningestipendet (Lånekassen) for bosatte flyktninger, som kan gi inntekt til å ta grunnskole og videregående skole. Det gjør at kommunen pr. i dag ikke utbetaler fra noen lovverk den tid stipendet finansierer den enkelte deltakers kvalifisering i sin helhet. Overgang fra program til grunnskole regnes ikke som måloppnåelse. En inkludering av grunnskole i program i økt grad, kan øke måloppnåelsen etter de kriterier som måler måloppnåelse pr. i dag.
Det vil helt klart øke kommunenes kostnader dersom den enkelte deltaker ikke bruker rettigheter hos Lånekassen som kan finansiere grunnskole og videregående skole etter program. På Lånekassens nettsider står det klart at retten til Flyktningestipend faller bort dersom du mottar introduksjonsstønad.
Det forventes at kommunene ikke lenger skal definere programmet bare til grunnleggende kvalifisering, men inkludere flere elementer som blant annet videregående og betale full introduksjonsstønad i den perioden. Dersom kommunene skal følge lovendringene og utviklingen i Introduksjonsordningen, vil det i praksis helt klart øke kostnadene der grunnskole og videregående skole for den enkelte deltaker pr. i dag finansieres av Flyktningestipend. Kommunen forventes her å ta over for allerede etablert studiefinansiering, noe som vil føre til en markant økning av utgifter og ansvar for kommunene.
Det oppleves at det er manglende sammenheng og fleksibilitet i samordning av stipendordninger og introduksjonsprogram pr. i dag opp mot sentrale myndigheters forventninger om måloppnåelse og programinnhold fra og med grunnskoleopplæring.
Utviklingen i kommunens ansvar for tjenester, er å følge deltaker inn i videregående opplæring. Det er viktig for innvandreres utdannelse at fylkeskommunen tar ansvar for å utvikle gode studieveiledere og tjenester innenfor videregående skole for innvandrere. Hvor langt skal kommunens ansvar gå i slike kvalifiseringsløp? Det er viktig med gode overganger, men endringene kan føre til at kommunen forventes å ta over en veiledning og tjenesteyting som heller bør videreutvikles på fylkeskommunalt nivå.
Kommuner bør tilby grunnskole, når det er nødvendig. Det er viktig å bidra til kvalifisering som på sikt gir styrket integrering og tilknytning til arbeidsliv i et samfunn der det etter hvert er svært få arbeidsplasser for ufaglærte. Pr. i dag er det ikke måloppnåelse når deltakere går til grunnskole med stipend, selv om grunnskole er avgjørende ift. samfunnsdeltakelse og mer varig tilknytning til norsk arbeidsliv. Er det kartlagt sammenheng mellom manglende måloppnåelse og overgang til grunnskole i kommunale introduksjonsprogram? En kommune som bosetter mange med svak skolebakgrunn kan ha lav måloppnåelse, men god opplæring og skape et robust grunnlag for den enkelte flyktning på sikt ved bruk av Lånekassens virkemidler.
En annen kommune kan ha god måloppnåelse med overgang til arbeid, men med deltakere som er løselig tilknyttet arbeidsmarkedet på grunn av manglende skolegang. Det er viktig at utviklingen i Introduksjonsloven, sammenhengen til øvrig utdanning og sektorer og måling av måloppnåelse, gjenspeiler satsning som på sikt skaper god integrering og tydeliggjør samfunnsoppdraget som er gitt kommunene.
Tilbakemelding fra voksenopplæring i Grong kommune:
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktig både for videre skolegang og muligheten for arbeid. Det er viktig med godt samarbeid mellom de ulike instanser som skal jobbe for at målgruppen etter Introduksjonsloven skal få et best mulig utgangspunkt for sine mål. Det er blant annet viktig å samordne kartlegging av kompetanse, karriereveiledning og hvilke opplæringsbehov deltakeren ser for seg. Ut i fra erfaringer er det nødvendig for deltakerne å ha gode norskkunnskaper for å kunne greie å gjennomføre grunnskole og videregående opplæring.
I departementets foreslås det å endre Introduksjonslovens §4 slik at introduksjonsprogrammet arbeidsrettes i større grad enn det som er tilfelle i dag. Dette vil medføre en mer arbeidsrettet norskopplæring enn det som framgår av gjeldende læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Når det gjelder forslaget om fritak fra plikt i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring etter opplæringsloven, må det utarbeides gode kartleggingsverktøy som kan bidra til å dokumentere norskkunnskapene.
I departementets foreslås det å endre Introduksjonslovens §4 slik at introduksjonsprogrammet arbeidsrettes i større grad enn det som er tilfelle i dag. Dette vil medføre en mer arbeidsrettet norskopplæring enn det som framgår av gjeldende læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Når det gjelder forslaget om fritak fra plikt i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring etter opplæringsloven, må det utarbeides gode kartleggingsverktøy som kan bidra til å dokumentere norskkunnskapene.
Konklusjon:
Etter eventuelle endringer i Introduksjonsloven med tilhørende forskrifter, bør konsekvensene for kommunene vurderes spesielt opp mot i hvilken grad det påvirker dekningsgraden av tilskuddsordningene og kommunenes inntekter og utgifter i tiden framover. Endringer som er beskrevet i høringsdokumentet vil kunne medføre merarbeid for kommunene og økte utgifter.
Utviklingen i kommunens ansvar innenfor Introduksjonsloven ser ut til å gradvis øke og ta over fylkeskommunalt ansvar og økt ansvar for studiefinansiering i stedet for Lånekassens Flyktningestipend. Dette vurderes til å føre til utgifter og konsekvenser som er belyst lite i høringsnotatet og det bes om at det tas med i vurderingsgrunnlaget i den videre prosessen.
Utviklingen i kommunens ansvar innenfor Introduksjonsloven ser ut til å gradvis øke og ta over fylkeskommunalt ansvar og økt ansvar for studiefinansiering i stedet for Lånekassens Flyktningestipend. Dette vurderes til å føre til utgifter og konsekvenser som er belyst lite i høringsnotatet og det bes om at det tas med i vurderingsgrunnlaget i den videre prosessen.