Fordeling av kostnader etter «relevant omsetning» - kapittel 4 og 5
Virke støtter prinsippet om relevant omsetning som grunnlag for kostnadsfordeling der det ikke kan påvises ansvar hos en konkret part/deltaker.
Av de tre alternativene som skisseres under § 10d støtter Virke alternativ 1; omsetning i markedet for posttjenester; eksternt salg i konsern eller selskap og geografisk avgrenset til Norge . Når det gjelder registrerte og rekommanderte sendinger, er dette an annen type tjeneste som normalt utleveres i Post i butikk, noe som taler for at dette ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Den ryddigste tilnærmingen vil, etter Virkes syn, være å avgrense beregningsgrunnlaget til den relevante tjenesten, dvs alternativ 1.
For systemkostnader bør det, etter Virkes syn, også være en justering for hvor stor andel av sonene en part er deltaker i.
Virke stiller spørsmål ved behovet for en sikkerhetsavgift . Det fremstår som uklart hva denne i praksis skal dekke. Dersom departementet mener at det er behov for en sikkerhetsavgift, bør også denne justeres for deltakernes størrelse ut i fra tilsvarende prinsipper for fordeling av kostnader etter relevant omsetning. Alternativt bør elementet sikkerhetsavgift fjernes da kostnadene uansett blir fordelt og det ikke finnes grunnlag for ytterligere avgift for å skjerpe sikkerheten.
Av de tre alternativene som skisseres under § 10d støtter Virke alternativ 1; omsetning i markedet for posttjenester; eksternt salg i konsern eller selskap og geografisk avgrenset til Norge . Når det gjelder registrerte og rekommanderte sendinger, er dette an annen type tjeneste som normalt utleveres i Post i butikk, noe som taler for at dette ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Den ryddigste tilnærmingen vil, etter Virkes syn, være å avgrense beregningsgrunnlaget til den relevante tjenesten, dvs alternativ 1.
For systemkostnader bør det, etter Virkes syn, også være en justering for hvor stor andel av sonene en part er deltaker i.
Virke stiller spørsmål ved behovet for en sikkerhetsavgift . Det fremstår som uklart hva denne i praksis skal dekke. Dersom departementet mener at det er behov for en sikkerhetsavgift, bør også denne justeres for deltakernes størrelse ut i fra tilsvarende prinsipper for fordeling av kostnader etter relevant omsetning. Alternativt bør elementet sikkerhetsavgift fjernes da kostnadene uansett blir fordelt og det ikke finnes grunnlag for ytterligere avgift for å skjerpe sikkerheten.
Spørsmål om overgangsperiode
Det legges til grunn i høringsnotatet at ordningen for felles forvaltning av sonenøkler trer i kraft på bakgrunn av gjeldende status, dvs etter prinsippet «as is». Dette vil i praksis innebære en risiko for uforutsette og umiddelbare kostnader for nye aktører, f.eks dersom det er opparbeidet et etterslep i vedlikeholdskostnader. Virke ber derfor om at det vurderes en overgangsordning, der Posten er ansvarlig for kostnadene ved vedlikehold/fornyelse av låser.
Virke stiller spørsmålet fordi det har vært en trøblete start med den nye postloven, i det Posten i praksis har hindret konkurrenter fra å slippe til og konkurrere på like vilkår ved å holde på sonenøklene. Nye aktører vet ikke om det i denne perioden, og kanskje gjennom flere år, er opparbeidet et vedlikeholdsetterslep som vil komme til syne så snart nye aktører slipper til i de ulike sonene. Dersom det eksisterer et vedlikeholdsetterslep, vil det kunne avdekkes over en kort periode når nye aktører slipper til der Posten så langt har operert alene. Virke mener det bør vurderes å ha en slik overgangsperiode etter at ordningen med felles forvaltning trer i kraft.
Det er vanskelig å anslå hvor lang tid en overgangsordning bør vare, da det ikke foreligger noen tilstandsrapport over slitasje. Det bør gis rimelig tid til å avdekke evt skjulte kostnader.
Hovedorganisasjonen Virke
Jarle Hammerstad, leder for næringspolitikk
Maja Glad Pedersen, advokat
Virke stiller spørsmålet fordi det har vært en trøblete start med den nye postloven, i det Posten i praksis har hindret konkurrenter fra å slippe til og konkurrere på like vilkår ved å holde på sonenøklene. Nye aktører vet ikke om det i denne perioden, og kanskje gjennom flere år, er opparbeidet et vedlikeholdsetterslep som vil komme til syne så snart nye aktører slipper til i de ulike sonene. Dersom det eksisterer et vedlikeholdsetterslep, vil det kunne avdekkes over en kort periode når nye aktører slipper til der Posten så langt har operert alene. Virke mener det bør vurderes å ha en slik overgangsperiode etter at ordningen med felles forvaltning trer i kraft.
Det er vanskelig å anslå hvor lang tid en overgangsordning bør vare, da det ikke foreligger noen tilstandsrapport over slitasje. Det bør gis rimelig tid til å avdekke evt skjulte kostnader.
Hovedorganisasjonen Virke
Jarle Hammerstad, leder for næringspolitikk
Maja Glad Pedersen, advokat