Høringssvar på forslag til forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. Dato: 31.08.2017 Svartype: Med merknad Vedtatt i formannskapet i Vestre Toten kommune, 30.08.17. Det vises til brev fra helse- og omsorgsdepartementet, datert 27. juni 2017, der det etterspørres uttalelser, vurderinger og svar på problemstillinger i forbindelse med forslag til forskrift om registrerings- og tilsynsordning av tobakksalg. I denne høringsuttalelsen blir vi å ta stilling til det som er aktuelt for oss som kommune å uttale oss om. Registeret og registrering Må salgsstedet registrere hvilken kommune de ligger i, eller er det tilstrekkelig at postnummer registreres? Vurdering: For vår del kan enkelte postnummer være i både vår og nabokommune, så postnummer kan være lite informativt. Om det blir en stor problemstilling i vår kommune, med få steder som selger tobakk, tviler vi på. Men for å få en samlet oversikt fra registeret på salgssteder som ligger i kommunen, så mener vi at de bør registrere hvilken kommune de er i. Hvis det blir mulig å ta ut samlet oversikt på hele kommunens salgssteder uten å ha behov for å bruke kommunekoder i søket, så mener vi at det postnummer er tilstrekkelig. Hvordan skal salgssteder registrere seg i registeret? Vil næringskode-systemet som brukes i enhetsregisteret være tilstrekkelig for å dekke behovet for å vite hva slags tyde sted(rer) som selger tobakksvarer? Vurdering: Ut fra næringskodeeksemplene i høringsnotatet, ser det ut til at næringskodesystemet fra enhetsregisteret vil dekke behovet for å vite hvilken type virksomhet i kommunen som selger tobakksvarer. Hvis registeret skal kobles opp mot enhetsregisteret, er det en fordel at registreringer er likt. Skal daglig leder være kontaktperson, eller er det tilstrekkelig med personen som har det daglige tilsynet med salget på salgsstedet? Vurdering: Med tanke på minst mulig arbeid med tilsyn på salgssteder, mener vi at det enkleste og beste er at en kontaktperson som har det daglige ansvaret for tilsynet registreres. Hvis det oppdages brudd, er det beste å kunne forholde seg til en person som er kjent med den daglige driften, og som har ansvaret på salgsstedet. Det er det ikke sikkert at en daglig leder har, spesielt hvis dette er en person som driver flere salgssteder. Da kan det være opp til bedriften å registrere en kontaktperson som tilsynsmyndigheten kan forholde seg til. Bør salgssteder som selger kun deler av året, ha en løpende registrering som ikke slettes for hvert år? Vurdering: Hvis salgsstedet er åpent til samme tid hvert år, eller tidsbestemte perioder, så mener vi at registreringen ikke trenger å slettes. Bør salg som er knyttet til tidsbestemte, avgrensede hendelser anses som midlertidig? F.eks. festivaler. Hva skal grensen for midlertidig salg være? Vurdering: Vi sier oss enige i at salg som er knyttet til tidsbestemte, avgrensede hendelser, som f.eks. festivaler, anses som midlertidige. Grensen for midlertidig salg bør være minst 30 dager. Det som er viktig å se på her, er hvordan kommunen skal drive tilsyn med midlertidig salg. Hvordan varsles kommunen om registreringer i registeret? Er dette noe kommunen må sjekke jevnlig for å holde oversikt? For at registeret skal benyttes i høyest mulig grad, bør det være et alternativ for kommuner å bli varslet når noen registrerer seg, når det ikke er en plikt for salgsstedene å melde fra til kommunen. Bør registeret registrere åpningstider? Vurdering: Her er vi enige i at det er best å gjøre registeret så lite omfattende som mulig. Vi ser ikke hvorfor det skal være nødvendig å registrere åpningstider, når de likevel kan endres på raskt. Dette kan bli heft for de som selger tobakk, ved at de må oppdatere registeret når åpningstidene endrer seg. Det kan eventuelt være aktuelt og kun ha med stengetid, siden mange salgs- og skjenkekontroller foregår på ettermiddags- og kveldstid, kan det være enklere for kontrollvirksomheten å planlegge flere kontroller på en kveld hvis det finnes en oversikt over stengetider på salgsstedene. Hos oss må kontrollørene reise et par timer for å komme fram, da er det vesentlig at kontrollene kan planlegges godt i forkant, ved blant annet å se på åpningstider. Bør plikten til å registrere endringer/oppdatere registeret være 30 dager, eller mer/mindre? Vurdering: Erfaringer med de samme bestemmelsene i alkoholloven, tilsier at dette er en passelig frist til å oppdatere og melde fra om endringer. Vil det være enkelte tilfeller der salgssteder ikke bør være registrert i enhetsregisteret, og hvilke unntak skulle det i så fall ha vært? Vurdering: Med tanke på svart økonomi og seriøsitet i bransjer og næringer, er det vanskelig for oss å se hvilke unntak fra å være registrert i enhetsregisteret som skulle ha gjeldt. Vi vil i tillegg fraråde fra unntak her, med mindre det er tungtveiende grunner for det. Bør salgssteder som har fått salgsforbud registreres i registeret? Hvem skal være ansvarlig for å registrere det? V urdering: Hvis et av vurderingsgrunnlagene som skal brukes for å vurdere salgsforbud skal være tidligere erfaringer med salgsstedet, bør det registreres i registeret. Da har kommunen enkelt for å finne informasjonen. Denne informasjonen bør ha en utløpsfrist på kanskje to år. Det bør være kommunens ansvar å registrere og slette salgsforbud på salgssteder, eller at en registrering av forbud slettes automatisk etter to år. Tilsyn. Det legges opp til at kontrollene skal utføres av samme instans som utfører salgs- og skjenkekontroll for alkohol. Er det hensiktsmessig? Kommunen blir ansvarlig for å sørge for opplæring til de som skal kontrollere. Vurdering: I Vestre Toten kommune har vi satt ut kontrolleringen av salgs- og skjenkebevillinger til et eksternt selskap. Dette funker godt, og vi har god dialog med kontrollselskapet. På grunn av at bedrifter med salgsbevillinger også selger tobakk, ser vi det veldig hensiktsmessig at vi kan sende kontrollselskapet dit, og gjøre dette så kostnadseffektivt som mulig. Det vi ser at kan være utfordrende, er opplæringen. Alle kontrollører har dokumentert opplæring i henhold til loven, opplæring som er utført og dokumentert av selskapet selv. Vil det bli nødvendig for kontrollørene å ta mer opplæring, og blir det i så fall laget et opplegg på dette fra departementet, eller blir kommunen helt ut ansvarlig for å lage opplæringsopplegg for kontrollørene? Innspillet fra oss er at departementet burde lage et opplegg på hva som skal gjennomgås i en slik opplæring, så kan kommunene eller selskapene legge opp opplæringen etter det. Er 3600 kroner i årsavgift pr. salgssted tilstrekkelig? Vurdering: Når vi vurderer dette, må vi ta utgangspunkt i det andre som er foreslått i høringsnotatet og hvilke kostnader kommunen har med saksbehandling og kontroller i dag, og legge det til grunn for beregningene. Det er lagt opp til en tilsynsfrekvens på to ganger antall salgssteder per år, og det er beregnet ca. ni timer arbeid per salgssted per år. Seks timer til oppfølging av tilsyn og tre timer til selve tilsynet. Det er dette vi legger til grunn når vi foretar en beregning i tabellen under her. Når vi har beregnet kostnader for kontroll, har vi tatt utgangspunkt i prisene kontrollselskapet har for salgsbevillinger for alkohol, siden den er den minst omfattende og den billigste kontrollen. Siden de ikke har priser for en time kontroll på salgsbevilling, må vi regne 30 minutter x 3 , det vil si tre kontroller på de to timene som er beregnet skal brukes til tilsyn. Kostnadene for etterarbeid er ca., siden det er et vanskelig regnestykke å finne ut hva en saksbehandler koster å ha i arbeid pr. time. Kostnad pr. kontroll, 30 minutter 525 Kostnad etterarbeid 500,- pr. time Timeantall tilsyn 3 Timeantall etterarbeid / saksbehandling 6 Totalt timeantall pr. salgssted pr. år 9 Kostnad kontroll pr. salgssted 1575 (525*3) Kostnad etterarbeid 3000 Totalt: 4575,- Ut fra våre beregninger, er det en differanse på gebyret kommunen vil få inn fra salgssteder og kostnadene kommunen vil ha med etterarbeidet etter tilsyn, en differanse som er negativ for kommunen. Differansen er på 975,-. Dette vil for vår del si at vi må selv betale 975,- pr. salgssted, noe som vil si ca. 10 500,- i utgifter som ikke blir dekt av gebyret. For at denne ordningen skal dekkes gjennom innkreving av avgifter, må gebyret som skal kreves inn fra salgsstedene økes fra 3600 til minst 4500. Dette er ut fra beregningene i tabellen over. Er 1200 for midlertidig salg av tobakksvarer tilstrekkelig? Vurdering: I denne vurderingen legger vi samme premisser til grunn som i vurderingen om årsavgift i punktet over. Kostnad pr. kontroll, 30 minutter 525 Kostnad etterarbeid 500,- pr. time Timeantall tilsyn 1 Timeantall etterarbeid / saksbehandling 2 Totalt timeantall pr. salgssted pr. år 3 Kostnad kontroll pr. salgssted 1050 (2 kontroller, 1 time) Kostnad etterarbeid 1000 Totalt: 2050 Som dere kan se, er også her forslaget til gebyr mindre enn det vi kan anta er vår kostnad med dette. Men som det nevnes i høringsnotatet, så er det ikke alle midlertidige salgssteder som det vil bli foretatt tilsyn på. Vi foreslår likevel å øke gebyret for midlertidig salg av tobakksvarer til 1500,-. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
