Høringssvar Dato: 05.09.2017 Svartype: Med merknad 3.1.1.2 Navn, organisasjonsnummer og adresse I forbindelse med hvilken informasjon hvert salgssted skal registrere, anser departementet det som helt nødvendig at opplysninger om virksomhetens og salgsstedets navn og org. nr., samt adresse må registreres, for å kunne føre tilsyn. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det i tillegg må registreres hvilken kommune salgsstedet ligger i, eller om det er tilstrekkelig at postnummer er registrert. Med tanke på tilsynet mener Trondheim kommune at kommunene på enklest mulig måte må kunne ta ut en oversikt over salgssteder i sin kommune fra registeret. Slik vi ser det vil et felt med valg av kommune være det enkleste for å få denne oversikten. 3.1.1.3 Type salgssted Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det skal registreres hva slags type virksomhet salgsstedet driver. Departementet antar at denne informasjonen først og fremst vil være nyttig for kommunene når de skal planlegge kontroll, samt gi en oversikt over bransjen og hvilke type steder som selger tobakksvarer. Departementet vurderer at type salgssted bør registreres, og at den mest hensiktsmessige løsningen er at opplysningen tilsvarer næringskoden som virksomhetene er registrert med i Enhetsregisteret og at disse hentes derfra ved registrering. Alternativt kan det legges inn en kategorisering (eksempelvis restaurant/kafe, gatekjøkken, bensinstasjon, kiosk osv) over ulike steder i selve registeret. Trondheim kommune mener at næringskode hentet fra Enhetsregisteret sammen med salgsstedets navn, adresse og postnummer vil være tilstrekkelig for å vite hva slags type sted de forskjellige utsalgsstedene er, slik at kommunen på enklest mulig måte kan planlegge tilsyn. 3.1.1.6 Salgsperiode ved midlertidig salg Ordningen medfører registreringsplikt for alle stedlige utsalg, også midlertidige salgssteder og de som kun selger tobakksvarer deler av året. Utsalg som holder åpent hele året har en løpende registrering. Registreringen faller bort ved opphør av virksomheten, eller skal slettes av virksomheten ved opphør av salg. For salgssteder som kun selger deler av året, ber departementet om høringsinstansenes syn på om disse bør ha en løpende registrering som ikke slettes med behov for ny registrering året etter. I tillegg ber de om innspill på om salg knyttet til arrangementer o.l. bør registreres som midlertidig salg, og om det i så tilfelle bør settes en grense for hva som skal anses som en spesiell hendelse eller arrangement. Trondheim kommune er enig i at salgssteder som er sesongstyrt/selger deler av året bør ha en løpende registrering, mens salg som knyttes til avgrensede hendelser eller arrangementer bør registreres som midlertidig salg. Det bør settes en grense på antall dager i forhold til hva som er å regne for en spesiell hendelse eller arrangement, slik at tilsynsmyndigheten får minst mulig problem med feilregistreringer (hvor salgsperiode ikke er oppgitt), og at man ikke får utført tilsyn. 3.1.7 Registrering av salgsforbud Tilsynsmyndigheten kan etter lovendringen ilegge salgsforbud ved overtredelser av bestemte bestemmelser i tobakksskadeloven. Departementet spør om et eventuelt salgsforbud bør føres inn i registeret. Departementet sier at forbudet kun er relevant for den det gjelder (salgsstedet) og for tilsynsmyndigheten, slik at det derfor ikke er nødvendig med registrering. Bakgrunnen for dette er at det ikke er et forbud mot at salgssteder kjøper fra grossister som har salgsforbud eller mot at grossister selger til salgssteder som har salgsforbud. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om forbudet bør føres inn, og dersom det skal føres inn, hvem som skal være ansvarlig for å legge informasjonen inn i registeret. Dersom et salgsforbud ikke har noen betydning for andre enn salgsstedet selv, ser ikke Trondheim kommune noen grunn til at dette føres inn i registeret. 3.3.3 Selve tilsynet og tilsynsfrekvens I forskriften foreslår departementet bestemmelser som presiserer kommunens tilsynsansvar, kommunens ansvar for å gi nødvendig opplæring til kontrollørene og særlige momenter som skal kontrolleres. Når det gjelder selve tilsynet foreslår departementet at tilsynet kan foregå åpent eller anonymt, men at kontrolløren alltid skal presentere seg i det tilsynet avsluttes, og redegjøre muntlig for sitt inntrykk. Departementet mener videre at det bør forskriftsfestes at det skal sendes skriftlig rapport til salgsstedet etter tilsynet, for å ivareta virksomhetenes behov for kontradiksjon. Bestemmelsene tilsvarer i all hovedsak alkoholforskriften §§ 9-5 og 9-6. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om rapport bør sendes til salgsstedet eller virksomheten, eventuelt til e- postadressen som er oppgitt under kontaktopplysninger. Trondheim kommune mener at rapport skal sendes til salgsstedet, slik det også fremkommer av alkoholforskriften. Ved salgs- og skjenkekontroll leverer Trondheim kommune skriftlig befaringsrapport på stedet ved endt kontroll, og eventuell tilleggsrapport sendes til stedet innen én uke etter kontrollen. Dette fungerer fint, og kommunen antar at samme metode vil bli brukt for tilsyn etter tobakksskadelovgivningen. Departementet viser videre til at hensikten med å innføre registrerings- og tilsynsordningen er økt overholdelse av tobakksskadelovgivningen. For å få til dette er det etter departementets syn viktig å sikre et forsvarlig nivå på tilsynsfrekvensen og at det derfor bør settes et minimum antall tilsyn i forskriften. Departementet foreslår at alle salgssteder skal kontrolleres minst en gang årlig og at kommunen skal utføre minst dobbelt så mange tilsyn som de har salgssteder. Et alternativ kan være å fastsette at det skal føres tilsyn med hvert salgssted minst annet hvert år for å gi kommunen større mulighet til å føre et risikobasert tilsyn. Til sammenlikning fastsetter alkoholforskriften at hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minimum en gang i året, men at kommunen årlig skal utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Trondheim kommune anbefaler at man velger en modell som gir kommunene fleksibilitet med hensyn til å gjennomføre tilsynene ut fra en vurdering av behov og risiko. 3.6.1 Tilsynsavgift for tilsyn med detaljister Det ble i lovendringen vedtatt at registrerings- og tilsynsordningen skal selvfinansieres gjennom avgifter, jf. tobakksskadeloven § 10. For salgssteder betyr dette at kommunen kan kreve inn en årlig tilsynsavgift. I forhold til hvor høyt denne avgiften skal settes, anslår departementet at det er tilstrekkelig med gjennomsnittlig tre timer for oppfølging av tilsyn per salgssted per år. Samlet sett totalt ni timer per salgssted per år og en årlig avgift på 3600 kroner. Departementet foreslår en lavere tilsynsavgift for midlertidig salg. De legger til grunn samme antall timer per kontroll, men samtidig er det ikke gitt at det vil bli ført tilsyn med alle midlertidige salgssteder. Departementet foreslår derfor at tilsynsavgiften settes til 1200 kroner. Trondheim kommune er enige i anslaget på tidsbruk per sted. Derimot kan gjennomsnittlig timepris synes lav i forhold til kommunens egne beregnede timepriser. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
