Høyskolen for Ledelse og Teologi

Høringssvar til forslag om endret tilskuddsordning for private høyskoler Dato: 01.09.2017 Svartype: Med merknad Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) er glad for å kunne avgi uttalelse i en så prinsipielt viktig sak for de private høyskolene. Det lave antall høringssvar kan dessverre skyldes at departementet i dialogmøte med de private høyskolene i juni opplyste at det ikke  ville bli noen høring om rapporten.  HLT stiller seg svært kritisk til forslaget om at kun høyskoler med institusjonsakkreditering i fremtiden skal kunne motta statstilskudd. Vi har iallfall tre innvendinger som vi vil kommentere nærmere nedenfor: Dagens ordning, der NOKUT kvalitetssikrer studietilbudene, fungerer godt.  Det er sannsynlig at forslaget vil føre til mindre mangfold i sektoren. Forslaget vil innebære at det blir svært vanskelig å starte opp nye, private høyskoler og studietilbud i Norge. Siden dagens ordning fungerer godt, er det uklart hva man ønsker å oppnå med en eventuell endring. Utvalget sier da også selv at det er "ingen garanti for at kvaliteten på det enkelte studiet faktisk er bedre eller at det enkelte fagmiljøet er sterkere ved en akkreditert institusjon fremfor en institusjon med akkrediterte tilbud." (s. 92). Når forslaget berører nesten halvparten av de private høyskolene som i dag mottar statstilskudd, er det derfor grunn til å spørre om en slik endring er nødvendig. Utvalget mener forslaget vil fremme likebehandling av statlige og private utdanningsinstitusjoner, og bidra til kvalitetsutvikling i tråd med føringene i Meld. St. 18 (2014–2015) "Konsentrasjon for kvalitet" (s. 97). Det ligger imidlertid i sakens natur at private høyskoler etableres for å tilby studieprogram som ikke dekkes av de brede, offentlige utdanningstilbudene. Dette gjelder ikke minst høyskoler med kunstfaglige studietilbud, som med ekspertgruppens forslag vil bli særlig rammet. Kravet om institusjonsakkreditering innebærer videre at studietilbudet minimum må være på bachelornivå. Ekspertgruppen innrømmer da også at et krav om institusjonsakkreditering kan bli et hinder for slikt mangfold: "Med institusjonsakkreditering som kriterium vil det ikke være mulig å støtte fagområder det er behov for dersom disse fagområdene kun tilbys ved institusjoner uten institusjonsakkreditering. Det vil dermed gi mindre handlingsrom faglig og politisk." (s. 92) Endelig vil vi peke på forslaget vil gjøre det nesten umulig å starte opp nye, private høyskoletilbud. Før man kan søke støtte, må man ha uteksaminert bachelorstudenter i tre år. Støtten utbetales dessuten to år på etterskudd. Det betyr at man må finansiere høyskoledriften av egen lomme i minst 7 år før man kan få støtte. Er det virkelig politisk ønskelig å begrense etablering av nye skoler til kun pengesterke aktører? Prinsipielt kan vi se flere fordeler med en ordning hvor det er institusjonen som akkrediteres framfor det enkelte studietilbud. Vi er enige med ekspertgruppen i at de andre kriteriene som er drøftet i rapporten, er lite egnet. Dersom man skal endre dagens system, må man imidlertid etter vårt syn ikke legge listen for institusjonsakkreditering så høyt at man kveler mangfoldet. Glimrende kvalitet og sterke fagmiljøer kan ivaretas også i mindre institusjoner, og det kan i tillegg legges til rette for faglige nettverk mellom høyskoler. Videre må etablering av nye høyskoler ivaretas på en langt bedre måte enn forslaget legger opp til. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et eget oppstartstilskudd, betinget akkreditering, frafall om krav til uteksaminering av tre kull eller lignende. I et system hvor statstilskuddet baseres på institusjonsakkreditering, ville det etter vårt syn være naturlig at tilskuddet var rettighetsbasert, og ikke avhengig av departementets godkjenning. NOKUTs kvalitetsvurdering og tilsyn, samt studenter som søker seg til og gjennomfører studieprogrammet, bør etter vårt syn være tilstrekkelig grunnlag for støtte. Rapporten belyser på en god måte mange av de økonomiske utfordringene til de private høyskolene, og vi er enige i at det nå ikke foreligger grunnlag for å foreta noen omfordeling mellom institusjoner eller tilbud. Vi tror derfor også det er klokt å opprettholde differensieringen mellom ulike institusjonstyper, men kanskje uavhengig av om institusjonen er privat eller statlig. Vi vil imidlertid ta til orde for at departementet åpner for å vurdere institusjonens basistilskudd for eksempel hvert femte år, dersom det har skjedd større endringer i studenttallet e.l.  Når det gjelder ekspertgruppens forslag om å opprette en øremerket tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, hilser vi dette hjertelig velkommen. Det er imidlertid en forutsetning at dette finansieres av friske midler. Vi vil påpeke at de private høyskolene har en stadig større andel av studentmassen, uten at dette har gitt seg tilsvarende utslag på andel av bevilgningene.   Med vennlig hilsen for Høyskolen for Ledelse og Teologi Arne Mella rektor Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"