NOKUT

I rapporten hevdes det at [f]orslaget forventes å utløse noe administrativt merarbeid i form av økt saksbehandling for NOKUT, noe som forutsettes løst innenfor eksisterende budsjettramme . Det er viktig at KD er oppmerksom på at forslaget skaper økt byråkrati og kostnader. De institusjonene som må søke NOKUT om akkreditering vil på sin side måtte legge ned et betydelig arbeid for å klargjøre institusjonen for en ny institusjonskategori, og dokumentere dette i en søknad til NOKUT. NOKUT må på sin side sette av tilstrekkelig ressurser for å saksbehandle søknadene. Dette vil medføre økte utgifter for NOKUT i størrelsesorden 3-4 millioner kroner over en tidsperiode på ca 2-3 år. NOKUT forventer at de fleste av disse søknadene vil komme inn i tidsrommet 2018-2020. Dette sammenfaller med flere andre prosesser, slik som utrulling av ny periodisk tilsynsmodell, søknader om universitetsakkrediteringer i kjølvannet av fusjonsprosesser, ønske om flere fagområdegodkjenninger, og økt fokus på risikobaserte tilsyn. Dersom en såpass endret situasjon for NOKUT ikke følges opp med økte bevilgninger, vil dette gå ut over NOKUTs mulighet til å føre tilsyn med kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Etter dagens ordninger, kan en privat institusjon søke om statstilskudd så fort den første studietilbudsakkrediteringen er på plass. Med en innskjerping i forutsetningene for å kunne søke om statstilskudd, må en nyetablert institusjon vente minst fem år før en søknad om institusjonsakkreditering kan fremmes. Det vil i realiteten gå minst enda et par år til før et eventuelt tilskudd er bevilget over budsjett. En innskjerping av tilskuddskravet vil kunne utgjøre et ekstra økonomisk hinder for etablering av nye institusjoner. NOKUT ber KD vurdere om den foreslåtte skjerpingen vil kunne fungere som et hinder for nyskaping og etablering i sektoren, og om dette eventuelt kan motvirkes med andre former for økonomisk støtte – for eksempel oppstartsmidler.

Gjennom KDs revidering av studiekvalitetsforskriften ble kravene for å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole og universitet skjerpet, mens kravene til høyskoleakkreditering i essens forble uendret. Ved en institusjonsakkreditering vil institusjonen få utvidede fullmakter til å opprette studietilbud uten å søke NOKUT. NOKUT minner om at for en akkreditert høyskole innebærer fullmakten at institusjonen vi få anledning til å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå innenfor alle fagområder, ikke bare det/de fagområdet/er som på akkrediteringstidspunktet var institusjonens faglige profil – og som dermed var gjenstand for vurderingen. Det kan synes som om det er et misforhold mellom den vurderingen som gjøres ved akkreditering, og de fullmakter institusjonen oppnår. NOKUT ber KD vurdere om fullmaktene som følger med en høyskoleakkreditering står i forhold til hva som blir vurdert under akkrediteringsprosessen, og om det er behov for å justere standardene og kriteriene for å kunne bli akkreditert som høyskole. NOKUT vil også se det som formålstjenlig om KD foretar en generell gjennomgang av kravene med tanke på at disse skal sikre høy kvalitet ved høyskolene.

Avslutningsvis vil NOKUT bemerke at rapporten er ryddig, og formidler tydelig ekspertgruppens vurderinger. Det er imidlertid to forhold NOKUT ønsker å presisere slik at det ikke dannes en feil oppfatning av NOKUTs rolle i sektoren.

Ut fra enkelte formuleringer i rapporten kan det synes som at en vurdering av institusjonens økonomiske soliditet er del av den vurderingen NOKUT gjør i forbindelse med en akkrediteringssøknad. Dette er ikke tilfellet. NOKUT har p.t. ikke mandat til å gå inn i vurderinger knyttet til institusjonenes økonomi.

Videre, i beskrivelsen av de ulike institusjonskategorienes fullmakter framstår det som om kun akkrediterte institusjoner har fullmakt til å legge ned etablerte studietilbud. Alle institusjoner med akkrediterte studietilbud har anledning til å legge ned etablerte studietilbud, og NOKUT krever at alle institusjoner regelmessig vurderer om det er faglig forsvarlig å opprettholde et hvert studietilbud som del av det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen.

 Høringssvaret er også sendt til Kunnskapsdepartementes postmottak.