Om studentsamskipnader
Studentsamskipnadene i Norge er særlovsselskap regulert av lov om studentsamskipnader og forskrift om studentsamskipnader. Det er i dag 14 studentsamskipnader i Norge, som fordeler seg over hele landet og er av ulik størrelse. Studentsamskipnadene skal levere velferdstilbud tilpasset studentenes lokale behov. Alle tilbyr studentboliger og en type rådgivningstjeneste til studenter. I tillegg tilbyr flere studentsamskipnader studentbarnehage, treningssentre, kantine, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og kulturelle tiltak og helse- og omsorgstjenester med blant annet psykologer, rådgivere, leger og tannleger.
En del av studentsamskipnadenes særegenhet er at den styres av studentene. Styreleder i alle studentsamskipnadenes styre er valgt av studentene og styremedlemmene som utgjør flertallet i styret er valgt av studentene.
Studentsamskipnader er særlovselskaper regulert av lov om studentsamskipnader og forskrift om studentsamskipnader. Som virksomhetsform er det krav til at en studentsamskipnad skal være et eget rettssubjekt. I forbindelse med ny barnehagelov 2023 har det kommet krav om at hver barnehage må være et selvstendig rettssubjekt, som har ført til at studentsamskipnadene har måttet opprette egne selskap for hver studentbarnehage. Der samskipnadsloven og tilhørende forskrift ikke er dekkende, er aksjeloven styrende for studentsamskipnadene.
Studentsamskipnadene står under tilsyn av Kunnskapsdepartementet, via NOKUT, og riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser.
En del av studentsamskipnadenes særegenhet er at den styres av studentene. Styreleder i alle studentsamskipnadenes styre er valgt av studentene og styremedlemmene som utgjør flertallet i styret er valgt av studentene.
Studentsamskipnader er særlovselskaper regulert av lov om studentsamskipnader og forskrift om studentsamskipnader. Som virksomhetsform er det krav til at en studentsamskipnad skal være et eget rettssubjekt. I forbindelse med ny barnehagelov 2023 har det kommet krav om at hver barnehage må være et selvstendig rettssubjekt, som har ført til at studentsamskipnadene har måttet opprette egne selskap for hver studentbarnehage. Der samskipnadsloven og tilhørende forskrift ikke er dekkende, er aksjeloven styrende for studentsamskipnadene.
Studentsamskipnadene står under tilsyn av Kunnskapsdepartementet, via NOKUT, og riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser.
Studentsamskipnader definert som ideelle velferdsaktører
Samskipnadsrådet er glad for at utvalget har tatt Samskipnadsrådets tidligere innspill om at Studentsamskipnader skal defineres som ideelle velferdsaktører med videre i sitt arbeid. I NOU 2024:17 er studentsamskipnader definert som ideelle velferdsaktører i tabell 4.1 «Strukturen i fastsettelse av lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår per tjenesteområde», side 70 og på side 146:
«Barnehagene har mange ulike organisasjonsformer. Vi har klassifisert følgende som ideelle (selv om det ikke er i full overenstemmelse med utvalgets definisjon i NOU 2024: 1): menighet/ trossamfunn, foreldre, kvinne- og familieforbund/ sanitetsforening, pedagogisk/ideologisk organisasjon, stiftelse og studentsamskipnad. De resterende (bedrifter, enkeltpersoner, og konsern/aksjeselskap) er definert som kommersielle.»
Som Samskipnadsrådet tidligere har gitt innspill på i utvalgets arbeid, var det noe usikkerhet til om det kommersielle aspektet ved studentsamskipnader ville vært i overensstemmelse med den foreslåtte definisjonen for ideell velferdsaktør. Det er derfor svært positivt at utvalget har tydeliggjort dette i NOU 2024:17.
«Barnehagene har mange ulike organisasjonsformer. Vi har klassifisert følgende som ideelle (selv om det ikke er i full overenstemmelse med utvalgets definisjon i NOU 2024: 1): menighet/ trossamfunn, foreldre, kvinne- og familieforbund/ sanitetsforening, pedagogisk/ideologisk organisasjon, stiftelse og studentsamskipnad. De resterende (bedrifter, enkeltpersoner, og konsern/aksjeselskap) er definert som kommersielle.»
Som Samskipnadsrådet tidligere har gitt innspill på i utvalgets arbeid, var det noe usikkerhet til om det kommersielle aspektet ved studentsamskipnader ville vært i overensstemmelse med den foreslåtte definisjonen for ideell velferdsaktør. Det er derfor svært positivt at utvalget har tydeliggjort dette i NOU 2024:17.
Studentbarnehager
Studentbarnehager er et viktig supplement til det offentlige tilbud. Studentbarnehager er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre at personer kan begynne å studere selv om de har barn eller får barn underveis i studiet. Studentbarnehager er med på å gi studenter mulighet til å fullføre sin utdanning.
Samskipnadsrådet støtter derfor ikke Referansemodell 1: offentlig egenregi for barnehager som er beskrevet i kapittel 8.6.3, der det modellen beskriver en utfasing av ideelle og kommersielle velferdsaktører.
Samskipnadene drifter en helt spesiell type barnehager, studentbarnehagene. Formålet med studentbarnehagene er å sikre at studenter med barn skal kunne starte opp og fullføre sin utdanning. Derfor er studentbarnehagene tilpasset nettopp studenttilværelsen, med blant annet løpende opptak, også av «nullåringene», og tilpassede åpningstider.
Ved inntak i studentbarnehager er studenter prioritert foran alle andre. Flere samskipnader tilbyr barnehageplass til studentbarn under ett år og holder av plasser til studenter med barn som får studieplass etter semesterstart. Studentbarnehagene kjennetegnes av at flere har lengre åpningstider, bedre og billigere kosttilbud, samt bedre søskenmoderasjon sammenlignet med andre barnehager.
Ved flere studentbarnehager er det tilbud for studentbarn på kvelden, uavhengig om barnet går i studentbarnehagen eller ikke. Flere tilbyr lørdagsåpen barnehage i eksamensperiode, åpen barnehage to dager i uken som et gratistilbud for alle studentbarn sammen med foreldre, eksamensgaranti for alle studenter med barn som sikrer studentene barnepass dersom barnet er sykt ved eksamen. Noen tilbyr også mulighet til å låne barnehagen til bursdagsfeiringer gratis. Noen barnehager har også tilbudt overnatting og langåpent under eksamensperioden.
Samskipnadsrådet støtter derfor ikke Referansemodell 1: offentlig egenregi for barnehager som er beskrevet i kapittel 8.6.3, der det modellen beskriver en utfasing av ideelle og kommersielle velferdsaktører.
Samskipnadene drifter en helt spesiell type barnehager, studentbarnehagene. Formålet med studentbarnehagene er å sikre at studenter med barn skal kunne starte opp og fullføre sin utdanning. Derfor er studentbarnehagene tilpasset nettopp studenttilværelsen, med blant annet løpende opptak, også av «nullåringene», og tilpassede åpningstider.
Ved inntak i studentbarnehager er studenter prioritert foran alle andre. Flere samskipnader tilbyr barnehageplass til studentbarn under ett år og holder av plasser til studenter med barn som får studieplass etter semesterstart. Studentbarnehagene kjennetegnes av at flere har lengre åpningstider, bedre og billigere kosttilbud, samt bedre søskenmoderasjon sammenlignet med andre barnehager.
Ved flere studentbarnehager er det tilbud for studentbarn på kvelden, uavhengig om barnet går i studentbarnehagen eller ikke. Flere tilbyr lørdagsåpen barnehage i eksamensperiode, åpen barnehage to dager i uken som et gratistilbud for alle studentbarn sammen med foreldre, eksamensgaranti for alle studenter med barn som sikrer studentene barnepass dersom barnet er sykt ved eksamen. Noen tilbyr også mulighet til å låne barnehagen til bursdagsfeiringer gratis. Noen barnehager har også tilbudt overnatting og langåpent under eksamensperioden.
Styrke rammebetingelsene for ideelle tilbydere
Samskipnadsrådet støtter en videreføring av en finansieringsordning som innebærer statlige tilskudd, kommunale tilskudd og foreldrebetaling for studentbarnehager. Finansieringsordningen legger opp til valgfrihet for foreldre som kan velge barnehage og økonomisk forutsigbarhet for studentbarnehagene.
Samskipnadsrådet støtter utvalgets budskap om at det må lages en realistisk og forpliktende strategi for å prioritere ideelle og styrke ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. Studentsamskipnadene får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å drifte sine velferdstilbud. Samskipnadsrådet mener at disse tilskuddene må økes.
I en slik strategi mener Samskipnadsrådet at bør anbefales at det skal etableres forpliktende samarbeid regulert gjennom lokal avtale, mellom vertskommunene og studentsamskipnadene om studentenes helse- og mestringstjenester. For at samskipnadene skal opprettholde og utvikle et supplerende tilbyd til kommunenes helse- og omsorgstjenester, mener Samskipnadsrådet at tilskudd til psykiske helsemidler fra vertskommunene til studentsamskipnadene skal etableres på likt nivå per kapita som tilskudd til psykisk helsehjelp fra helseforetakene.
Samskipnadsrådet støtter utvalgets budskap om at det må lages en realistisk og forpliktende strategi for å prioritere ideelle og styrke ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. Studentsamskipnadene får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å drifte sine velferdstilbud. Samskipnadsrådet mener at disse tilskuddene må økes.
I en slik strategi mener Samskipnadsrådet at bør anbefales at det skal etableres forpliktende samarbeid regulert gjennom lokal avtale, mellom vertskommunene og studentsamskipnadene om studentenes helse- og mestringstjenester. For at samskipnadene skal opprettholde og utvikle et supplerende tilbyd til kommunenes helse- og omsorgstjenester, mener Samskipnadsrådet at tilskudd til psykiske helsemidler fra vertskommunene til studentsamskipnadene skal etableres på likt nivå per kapita som tilskudd til psykisk helsehjelp fra helseforetakene.