Innledning
Bergens Tidende (BT) er den største avisen i Norge utenfor Oslo med rundt 300.000 daglige lesere og rundt 71.000 abonnenter. Mediehuset leverer etter eget skjønn et viktig bidrag til det åpne og opplyste demokratiet i Bergen og på Vestlandet. I tillegg er BT en av ytterst få alternative stemmer i det nasjonale ordskiftet, som ellers er tungt preget av hovedstaden.
Den viktigste jobben Bergens Tidende gjør for samfunnet vi er en del av, er den tette, kritiske og daglige overvåkningen av makt i Bergen og på Vestlandet: Politisk makt, økonomisk makt og voldsmakt. Fra de siste årene kan den såkalte Monika-saken, hvor drapet på en åtte år gammel jente ble henlagt som selvmord, tjene som eksempel på journalistikk som ble skapt på bakgrunn av en slik tett og daglig overvåkning. Slik tjener Monika-saken også som et eksempel på hvilken journalistikk som vil gå tapt hvis mediene og BTs evne til å drive tett og kritisk overvåkning forvitrer.
Den viktigste jobben Bergens Tidende gjør for samfunnet vi er en del av, er den tette, kritiske og daglige overvåkningen av makt i Bergen og på Vestlandet: Politisk makt, økonomisk makt og voldsmakt. Fra de siste årene kan den såkalte Monika-saken, hvor drapet på en åtte år gammel jente ble henlagt som selvmord, tjene som eksempel på journalistikk som ble skapt på bakgrunn av en slik tett og daglig overvåkning. Slik tjener Monika-saken også som et eksempel på hvilken journalistikk som vil gå tapt hvis mediene og BTs evne til å drive tett og kritisk overvåkning forvitrer.
Utfordringen vi står foran
Bergens Tidende deler mediemangfoldutvalgets oppfatning om at «Journalistikken og de uavhengige, redigerte nyhets- og aktualitetsmediene i Norge befinner seg midt i en historisk avgjørende tid.» Utvalget har redegjort godt for bakgrunnen for dette. BT kan tjene som et eksempel: Siden 2008 er inntektene i mediehuset halvert, fra tett på en milliard kroner i årlig omsetning, til en halv milliard i dag. Det voldsomme inntektsfallet skyldes som kjent radikale endringer i annonsemarkedet. Fallet i inntekter har ført til store nedbemanninger og omstruktureringer. Samtidig har BT i dag høyere daglige lesertall enn vi hadde for 10, 20 og 30 år siden. De siste to årene har vi også sett en utvikling innenfor abonnement som er svært, svært gledelig. Bergens Tidende har i dag totalt 71.000 abonnenter, som er 8% flere enn på samme tid i fjor. Bakgrunnen for oppgangen er voldsom vekst innenfor rene digitale abonnenter. For to år siden hadde vi 5000 rene digitale abonnenter. For et år siden var tallet 15.000, i dag er tallet nærmere 25.000. Bergens Tidende, i likhet med flere andre abonnementsmediehus, er i ferd med å bygge opp en forretningsmodell som kan finansiere journalistikken også i en digital verden. Men det tar tid å komme dit.
Det ville være en skjebnenes ironi hvis Bergens Tidende ikke overlever de neste fire-fem årene: I en tid hvor vi prioriterer den tette og daglige overvåkningen av samfunnet vi er en del av, hvor vi prioriterer den undersøkende journalistikken, hvor stadig flere lesere blir abonnenter, står vi også i fare for å miste kraften. Mediemangfoldsutvalget underdriver ikke i innledningen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.»
Norske mediehus må omstille seg i rast tempo de kommende årene. Det er pr. i dag ikke mulig å se for seg noe annet enn at norske redaksjoner, med unntak av NRK, fortsatt står foran betydelige kutt. Hvordan vi kommer gjennom de neste årene vil være avgjørende for om vi klarer å bevare den journalistiske kraften som er nødvendig for å drive kritisk og undersøkende journalistikk i et omfang og en bredde som gjør en forskjell.
Kulturdepartementet kan merke seg at det paradoksalt nok er mediehus som har måtte kutte mye som også går i front innenfor samfunnsviktig journalistikk. Norgesmesterskapet i undersøkende journalistikk (Skup-prisen) kan tjene som en indikator: De siste årene er det VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende som har vært de fremste mediene. Priser er aldri et mål i seg selv, men de sier noe om hvor den den samfunnsviktige journalistikken i Norge produseres. Når en ny mediepolitikk skal utformes, må Kulturdepartementet ha i mente hvor og hvordan den viktigste journalistikken faktisk skapes: I redaksjoner som prioriterer den tette, daglige, undersøkende nyhetsdekningen, og som bruker ressursene på de viktige sakene hvor journalistikken gjør en forskjell.
Hvor lang tid vil det gå før Bergens Tidende har en bærekraftig forretningsmodell? Det er selvsagt vanskelig å si, men det må skje i løpet av den neste femårsperioden. Frie, uavhengige medier må på sikt klare seg selv. Bergens Tidende, og Schibsted-konsernet som BT er en del av, investerer tungt i teknologi for å konkurrere mot de to store kommersielle konkurrentene, Google og Facebook. Vi har også svært god tro på fortsatt sterk vekst innenfor abonnement, og best av alt: Vi ser at det er den viktige, grundige, unike journalistikken fra Bergen og Vestlandet som gjør at leserne vil betale for Bergens Tidende. Det er journalistikken som Mediemangfoldsutvalget med rette frykter skal gå tapt, som også er den journalistikken leserne av BT er mest opptatt av.
Hvis inntektene fortsetter å falle slik prognosen tilsier, uten at det gjøres politiske tiltak, er dette også journalistikken som står i fare for å forsvinne fra norsk offentlighet.
Det ville være en skjebnenes ironi hvis Bergens Tidende ikke overlever de neste fire-fem årene: I en tid hvor vi prioriterer den tette og daglige overvåkningen av samfunnet vi er en del av, hvor vi prioriterer den undersøkende journalistikken, hvor stadig flere lesere blir abonnenter, står vi også i fare for å miste kraften. Mediemangfoldsutvalget underdriver ikke i innledningen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.»
Norske mediehus må omstille seg i rast tempo de kommende årene. Det er pr. i dag ikke mulig å se for seg noe annet enn at norske redaksjoner, med unntak av NRK, fortsatt står foran betydelige kutt. Hvordan vi kommer gjennom de neste årene vil være avgjørende for om vi klarer å bevare den journalistiske kraften som er nødvendig for å drive kritisk og undersøkende journalistikk i et omfang og en bredde som gjør en forskjell.
Kulturdepartementet kan merke seg at det paradoksalt nok er mediehus som har måtte kutte mye som også går i front innenfor samfunnsviktig journalistikk. Norgesmesterskapet i undersøkende journalistikk (Skup-prisen) kan tjene som en indikator: De siste årene er det VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende som har vært de fremste mediene. Priser er aldri et mål i seg selv, men de sier noe om hvor den den samfunnsviktige journalistikken i Norge produseres. Når en ny mediepolitikk skal utformes, må Kulturdepartementet ha i mente hvor og hvordan den viktigste journalistikken faktisk skapes: I redaksjoner som prioriterer den tette, daglige, undersøkende nyhetsdekningen, og som bruker ressursene på de viktige sakene hvor journalistikken gjør en forskjell.
Hvor lang tid vil det gå før Bergens Tidende har en bærekraftig forretningsmodell? Det er selvsagt vanskelig å si, men det må skje i løpet av den neste femårsperioden. Frie, uavhengige medier må på sikt klare seg selv. Bergens Tidende, og Schibsted-konsernet som BT er en del av, investerer tungt i teknologi for å konkurrere mot de to store kommersielle konkurrentene, Google og Facebook. Vi har også svært god tro på fortsatt sterk vekst innenfor abonnement, og best av alt: Vi ser at det er den viktige, grundige, unike journalistikken fra Bergen og Vestlandet som gjør at leserne vil betale for Bergens Tidende. Det er journalistikken som Mediemangfoldsutvalget med rette frykter skal gå tapt, som også er den journalistikken leserne av BT er mest opptatt av.
Hvis inntektene fortsetter å falle slik prognosen tilsier, uten at det gjøres politiske tiltak, er dette også journalistikken som står i fare for å forsvinne fra norsk offentlighet.
Konklusjon – BTs innspill
Dette leder over til Bergens Tidendes konkluderende innspill:
Sjefredaktør Bergens Tidende
Sjefredaktør Bergens Tidende