Utenriksdepartementet

Det vises til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 3. april 2017.

Utenriksdepartementet (UD) har følgende merknader:Utenriksdepartementet støtter som kjent forslaget om innføring av en DNA-hjemmel i barneloven. Som en sikkerhetsventil er dette både positivt og ønskelig. Hjemmelen antas å ville bli benyttet i forholdsvis liten grad. Det kan være særlige identitetsutfordringer knyttet til foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet. Utenriksstasjonene har flere forvaltningsmessige roller knyttet til sakskomplekset. Saksgang og regelverk knyttet til stasjonenes rolle og bistand i disse sakene har i lang tid fremstått som fragmentert og komplisert.

Forslaget til nytt sjette ledd i bl. § 4 legger opp til at det kan gis utfyllende regler om gjennomføring av reglene i § 4 om erklæring (herunder DNA-hjemmelen), samt § 81 om jurisdiksjon.

Utenriksdepartementet støtter forslaget om at det gis utfyllende regler. Det er behov for en samordnet tilnærming til utarbeidelsen av slike regler, og departementet bidrar gjerne i arbeidet med å utarbeide nærmere instruksverk for utenriksstasjonenes ulike oppgaver knyttet til sakskomplekset barn, statsborgerskap og identitet.

Departementet har ikke tatt stilling til om utfyllende regler best kan gis i forskrift eller rundskriv.

Utenriksdepartementet er innforstått med at honorære representanter tas ut av den personkretsen som etter bl. har myndighet til å ta imot farskapserklæring.

Det vises i denne forbindelse til at Barne- og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet i samarbeid har kommet frem til at honorære representanter likevel skal kunne bistå med de praktiske forhold i disse sakene. Dette reflekteres også i høringsnotatet. Det foreslås at omfanget av de honorære representantenes bistand omtales nærmere i utfyllende regler (jf. bl. § 4, nytt sjette ledd). Noen hovedmomenter gjentas nedenfor. I tillegg foreslås visse klargjørende justeringer i det foreliggende utkastet:

Departementet legger til grunn at det lovbestemte kravet til fars personlige oppmøte ved erklæring av farskap kan ivaretas ved at han møter opp hos en honorær utenriksstasjon. Videre at visse praktiske hensyn kan ivaretas, f.eks. at man vil kunne unngå å be far om å møte opp på utenriksstasjonen flere ganger, også dersom DNA-prøve må tas. Departementet bidrar gjerne i utarbeidelsen av et nytt godkjent skjema for farskapserklæring. Dagens skjema må omarbeides, ettersom dets ordlyd forutsetter at far i alle tilfeller fysisk signerer skjemaet foran en utenrikstjenestemann. Mulighet for praktisk bistand fra honorær utenriksstasjon (som regel i et tredjeland der Norge ikke er representert med fagstasjon) nødvendiggjør ny ordlyd.

Departementet er av det syn at det foreliggende utkastet bør justeres noe for å unngå misforståelser. Særlig er dette knyttet til prinsippet med «levering» og «mottak» av farskapserklæringen, men også i forbindelse med det lovbestemte kravet til personlig oppmøte hos en kompetent myndighet. Med bakgrunn i ovennevnte, foreslås følgende endringer i pkt. 5.2.:

Departementet foreslår at begrepene for hvilke persongrupper som kan motta farskapserklæring endres i tråd med ny utenrikstjenestelov. Departementet foreslår at bare utsendt utenrikstjenestemann skal ha kompetanse i utlandet til å ta imot erklæring om farskap.

Honorære representanter er faglig og administrativt underlagt en diplomatisk eller konsulær fagstasjon, og kan bistå denne med nødvendige oppgaver knyttet til farskapserklæring, herunder ID-kontroll og kontroll av om det gis uriktige opplysninger mv. dersom utenrikstjenestemannen finner dette formålstjenlig og forsvarlig. Dette gjelder også bistand med utføring av DNA-tester.

Videre kan honorær representant opptre som «søknadsmottak» ved farskapserklæring, på samme måte som i saker som gjelder pass til barn. Dersom det er nødvendig å erklære farskap, kan lovens krav til at faren må møte personlig hos kompetent myndighet ivaretas ved at han møter opp hos en honorær representant.

Det fremkommer i forslaget at utgifter til DNA-tester etter forslaget til barneloven behandles på samme måte som i andre farskapssaker. Det bemerkes at disse kostnadene per i dag håndteres innenfor Barne- og likestillingsdepartementets budsjetter. Utenriksdepartementet anser dette som formålstjenlig. Det at forslaget i større grad åpner for skjønnsmessige vurderinger, i kombinasjon med en begrensning i den personkretsen som skal kunne ta imot farskapserklæringer, taler for at enkeltsaker kan bli ressurskrevende for utenriksstasjonene å håndtere. For å lette byrden for utenriksstasjonene i disse sakene, er det viktig at de ulike fagmyndighetene for foreldreskap, statsborgerskap, pass og folkeregisteret (i tillegg til de foreslåtte lovendringene) evner å gi tydelige og samordnede instrukser for saksbehandlingen. Det er også i denne forbindelse positivt at det foreslås at det kan gis utfyllende regler om gjennomføring av reglene i bl. § 4 samt § 81.

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.