3 Adgang til avspilling av lyd- og bildeopptak i ankeinstansen
Straffeprosessloven § 331 femte ledd, tvisteloven §§ 23-2 fjerde ledd og 24-1 fjerde ledd bestemmer at det i forskrift kan gis regler om at opptak gjort i medhold av tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23:
«skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.»
I høringsnotatet foreslår departementet at dette endres til en «kan»-regel.
Oslo tingrett mener denne endringen ikke bør gjøres.
Flere vektige hensyn taler for at opptak bør tre i stedet for gjentatte forklaringer i andre instans. Dette trekker også departementet selv fram i forarbeidene til den någjeldende «skal»-regelen (Prop. 63 L (2017-2018) pkt. 4.6.):
«Det er for eksempel grunn til å tro at begivenhetsnære forklaringer er mer sannferdige enn forklaringer som avgis etter en tid, og dermed at gjenbruk av forklaringene i form av avspilling av opptak bidrar til bedre opplyste saker. Dersom det åpnes for middelbar bevisførsel i ankeinstansen, unngår man også at forklaringene tilpasses mellom rettsinstansene. At den som tidligere har forklart seg om et forhold og som opplever det som belastende å måtte forklare seg på nytt kan spares for denne påkjenningen, er også en viktig konsekvens av en gjenbruksordning.»
Avspilling av opptak sparer også utgifter for vitner til reise og tapt arbeidsfortjeneste.
Plikten til å spille av opptak i stedet for direkte forklaring i retten, kan imidlertid ikke gjelde ubetinget. Forsvarlighetsvurderingen i den gjeldende bestemmelsen anses å rekke vidt, og det synes ikke å være behov for å utvide unntaksadgangen ytterligere. Oslo tingrett mener bestemmelsen slik den nå lyder, er tilstrekkelig for å hindre gjenbruk i de tilfellene det vil være uheldig, enten det er av hensyn til rettsikkerheten eller andre grunner.
Oslo tingrett frykter at endring fra «skal» til «kan», vil føre til at opptak avspilles sjeldnere enn ønskelig og sjeldnere enn det som var forutsatt i loven. Det kan også øke faren for at det utvikler seg forskjellig praksis mellom lagmannsrettene og mellom de enkelte dommerne. Lagmannsrettenes erfaringer med gjenbruk av opptak kan følgelig bli mindre, og det kan igjen være uheldig for det videre arbeidet med oppfølgingen av forslagene om opptak og gjenbruk fra bl.a. Domstolkommisjonen (NOU 2020: 11).
Oslo tingrett har også merket seg at Hålogaland lagmannsrett, som er den av lagmannsrettene som har mest erfaring med å gjenbruke opptak, mener at det fremdeles bør stå «skal» i de bestemmelsene dette gjelder.
«skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.»
I høringsnotatet foreslår departementet at dette endres til en «kan»-regel.
Oslo tingrett mener denne endringen ikke bør gjøres.
Flere vektige hensyn taler for at opptak bør tre i stedet for gjentatte forklaringer i andre instans. Dette trekker også departementet selv fram i forarbeidene til den någjeldende «skal»-regelen (Prop. 63 L (2017-2018) pkt. 4.6.):
«Det er for eksempel grunn til å tro at begivenhetsnære forklaringer er mer sannferdige enn forklaringer som avgis etter en tid, og dermed at gjenbruk av forklaringene i form av avspilling av opptak bidrar til bedre opplyste saker. Dersom det åpnes for middelbar bevisførsel i ankeinstansen, unngår man også at forklaringene tilpasses mellom rettsinstansene. At den som tidligere har forklart seg om et forhold og som opplever det som belastende å måtte forklare seg på nytt kan spares for denne påkjenningen, er også en viktig konsekvens av en gjenbruksordning.»
Avspilling av opptak sparer også utgifter for vitner til reise og tapt arbeidsfortjeneste.
Plikten til å spille av opptak i stedet for direkte forklaring i retten, kan imidlertid ikke gjelde ubetinget. Forsvarlighetsvurderingen i den gjeldende bestemmelsen anses å rekke vidt, og det synes ikke å være behov for å utvide unntaksadgangen ytterligere. Oslo tingrett mener bestemmelsen slik den nå lyder, er tilstrekkelig for å hindre gjenbruk i de tilfellene det vil være uheldig, enten det er av hensyn til rettsikkerheten eller andre grunner.
Oslo tingrett frykter at endring fra «skal» til «kan», vil føre til at opptak avspilles sjeldnere enn ønskelig og sjeldnere enn det som var forutsatt i loven. Det kan også øke faren for at det utvikler seg forskjellig praksis mellom lagmannsrettene og mellom de enkelte dommerne. Lagmannsrettenes erfaringer med gjenbruk av opptak kan følgelig bli mindre, og det kan igjen være uheldig for det videre arbeidet med oppfølgingen av forslagene om opptak og gjenbruk fra bl.a. Domstolkommisjonen (NOU 2020: 11).
Oslo tingrett har også merket seg at Hålogaland lagmannsrett, som er den av lagmannsrettene som har mest erfaring med å gjenbruke opptak, mener at det fremdeles bør stå «skal» i de bestemmelsene dette gjelder.
4 Endringer i ELSAM-forskriften og salærforskriften
Oslo tingrett støtter forslaget om obligatorisk bruk av digitalt salærskjema for tolker og sakkyndige og skjerpede krav til timelister. Løsningen vil gi et ryddig og enkelt oppsett for kontroll og godkjenning av salær både for DRL og salærfastsettende myndighet (domstolene). Det er også positivt at vi kan få strukturerte data om salærutgiftene til tolker og sakkyndige.