Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder på konseptutredning for Sivilforsvaret Dato: 08.06.2017 Svartype: Med merknad Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 14. desember 2016 – Konseptutredning Sivilforsvaret – høring – der fylkesmennene m. fl. Inviteres til å gi uttalelse på konseptutredning for det framtidige Sivilforsvaret. Fylkesmannen vil innledningsvis gi honnør til prosjektgruppen for en grundig utredning som belyser mange relevante utfordringer for det framtidige Sivilforsvaret. Fra Fylkesmannens ståsted er følgende vurderingskriterier for det framtidige Sivilforsvaret spesielt interessante: Sivilforsvaret som relevant forsterkningsressurs Sivilforsvaret som nær samarbeidspartner for kommunene Sivilforsvaret som nettverksbygger på regionalt nivå Sivilforsvaret som relevant forsterkningsressurs. Sivilforsvaret må tilpasses et trusselbilde som utvikler seg kontinuerlig. De må ha relevant kompetanse og materiell og tilpasset reaksjonstid for å håndtere både den ukjente hendelsen og mer konkrete trusler. Konkrete trusler vil tildels variere fra distrikt til distrikt. Kvalitet kan til en viss grad kompensere for kvantitet, men ikke helt. Flere aktuelle nødetater og forsterkningsstyrker bygger ned mannskapsstyrkene sine samtidig som nye trusler kan medføre store og omfattende skader som det krever store personellstyrker å håndtere. Sivilforsvaret som nær samarbeidspartner for kommunene. Alle hendelser skjer i en kommune og selv om kommunen sjelden er ansvarlig for å håndtere en hendelse vil kommunens organisasjon ofte være den som oppdager en omfattende hendelse først og som vil være den som håndterer hendelsen og ettervirkningene lengst. Kommunen vil ofte være den som ser behov for støtte fra Sivilforsvaret først. Et godt forhold til Sivilforsvarets lokale ledelse og god kjennskap til rutinene for anmodning om støtte er avgjørende for effektiv lokal bruk av Sivilforsvaret. Videre er Sivilforsvaret også en viktig ressurs for kommunen i det øvrige beredskapsarbeidet. De kan være til støtte ifm. utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanverk og er en verdifull deltaker i de kommunale beredskapsrådene og i øvelser. Det er viktig for kommunen å samordne sitt beredskapsplanverk med Sivilforsvaret. Sivilforsvaret som nettverksbygger på regionalt nivå. Det moderne samfunnet blir stadig mer komplekst. De gjensidige avhengighetene mellom samfunnsfunksjoner og infrastrukturer blir stadig sterkere. Behovet for helhetsoversikt og nettverk øker. Fylkesmannen og Sivilforsvaret er de mest sentrale aktørene på regionalt nivå i det å etablere og vedlikeholde nettverk. Felles for Fylkesmannen og Sivilforsvaret i denne sammenhengen er at begge etatene må samarbeide bredt med andre etater, hver på sitt nivå, og at ingen av oss har et dedikert ansvar for hele eller deler av krisehåndteringen. Konseptutredningen inneholder fire alternativer for det framtidige Sivilforsvaret – nullalternativet (0), nødvendig styrking (1), tilpasset framtidens samfunnsbehov (2) og spisset (3). Prosjektgruppen anbefaler alternativ 2. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder støtter prosjektgruppens anbefaling. Etter Fylkesmannens mening vil alternativet tilfredsstille de kriteriene som vi har listet over. Gjennom økt mobilitet, kasernerte mannskaper og innføringen av «FIG-støtte» styrkes Sivilforsvaret som profesjonell og relevant forsterkningsressurs. Ved at Sivilforsvaret søkes organisert geografisk på samme måte som fylkesmannsembetene vil funksjonen som nettverksbygger bli ivaretatt som i dag. Fylkesmannen ønsker imidlertid å påpeke at det her kunne vært ytterligere synergier å hente hvis også nødetatenes og andre beredskapsaktørers organisering hadde vært sammenfallende med fylkesmennenes og Sivilforsvarets men dette ligger selvsagt utenfor prosjektgruppens mandat å vurdere. Utfordringen med det valgte alternativet vil ligge i Sivilforsvarets rolle som samarbeidspartner for kommunene. Her tenker vi ikke på operativ støtte ved kriser og hendelser ettersom FIG-strukturen skal opprettholdes. Vi tenker på deltakelse i det øvrige beredskapsarbeidet i kommunen i form av støtte til utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanverk, deltakelse i beredskapsråd, deltakelse på øvelser, mv. Færre regioner innebære større regioner og flere kommuner i hver region. Støtte i det øvrige beredskapsarbeidet er, slik Fylkesmannen erfarer, et ansvar for distriktsstaben. Det er viktig at denne funksjonen ivaretas på en god måte i det framtidige Sivilforsvaret. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
