Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

NSO savner omtale av industrien og de viktige beredskapsressursene som industrivernet i de ca. 1000 industrivernpliktige virksomhetene bidrar med. Vi savner også omtale av den koordineringsrollen – både som beredskapsaktør og redningsaktør – som Sivilforsvaret til en viss grad tar, og som etter NSOs vurdering, bør videreutvikles.

NSO støtter opprettholdelse av Sivilforsvaret som en statlig, uniformert etat. Etter NSOs vurdering bør Sivilforsvaret få en sterkere rolle som brobygger og bindeledd mellom nødetatene og andre beredskaps- og redningsaktører. Sivilforsvaret har kvalifikasjoner, systemer, organisering, terminologi og begrepsbruk for å kunne bidra som brobygger i arbeidet for bedre samvirke og samhandling. Dette mener NSO gjelder spesielt utvikling og samordning av beredskapsplaner og ved planlegging og gjennomføring av øvelser.

NSO har god erfaring med Sivilforsvaret som leder og som bidragsyter til felles øvelser og arena for samarbeid. Buskerud-samarbeidet er et godt og velfungerende eksempel på den viktige rollen Sivilforsvaret kan, og etter NSOs vurdering bør, ha. Det bør settes av ressurser til øving og samvirke med andre aktører.

NSO har som nevnt registrert at industri ikke er omtalt i dokumentet. Dette til tross for at større industriulykker vil kunne bli langvarige og kreve kvalifisert innsats fra flere aktører. Vi har nylig eksempel på dette fra brannen hos Asko i Vestby. Denne brannen fikk betydning for forsyningsberedskapen.

Det fremkommer i Konseptutredningen kapittel 7 at det er behov for mer utstyr. I dag finnes det – så vidt NSO kjenner til – ikke et register som samlet sett omfatter det beredskapsutstyret som finnes i samfunnet. Oppbygging av et slikt sentralt register bør prioriteres. Dette vil bidra til at man får kunnskap om hva som finnes og hva som mangler for så å bygge ut beredskapen for å tette et eventuelt gap som vil bli avdekket. Det vil etter NSOs vurdering være naturlig om Sivilforsvaret administrerer et slikt register.

NSO ser at Sivilforsvaret er en viktig forsterkningsaktør med sine mobile forsterkningsenheter. Dimensjonerings- og kvalifikasjonskrav, ansvar og myndighet på dette området bør ytterligere klarlegges og tydeliggjøres. Etter NSOs vurdering har dette stor betydning for å redusere sårbarhet, opprettholde funksjonalitet og bidra til normalisering ved alvorlige, langvarige hendelser – herunder større hendelser i industrien som kan kreve CBRNE-innsats. Ved slike hendelser bør Sivilforsvaret kunne bidra som en viktig og kvalifisert forsterkningsressurs.

I kapittel 9 beskrives tilstanden i tilfluktsrommene og den manglende kunnskapen om de krav som gjelder for disse både hos eier av tilfluktsrommene og hos Sivilforsvaret som forvaltningsmyndighet. Også i vår organisasjon er det vanskelig å opprettholde tilfredsstillende kunnskap om tilfluktsrom for å ivareta dette myndighetsområdet på en god måte.

NSO savner en redegjørelse for og vurdering av hensiktsmessigheten av at et fåtall tilfluktsrom forvaltes NSO. Vi ønsker å sette på agendaen denne problemstillingen og håper at dette kan tas inn for å få et enda bedre helhetsbilde av hvilke sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden og om det fortsatt skal være slik at denne ordningen skal videreføres for noen virksomheter. Dette er en merkostnad som er konkurransevridende. Merkostnaden knytter seg til båndlagte arealer og begrensninger når det gjelder hva tilfluktsrommet kan brukes til. I tillegg er det kostnader knyttet til vedlikehold. Dette kan for noen dreie seg om betydelige beløp.

Dersom dette beskyttelseskonseptet for sivilbefolkningen skal videreføres kan en løsning være at det offentlige overtar ansvaret for kostnadene ved disse.

Med hilsen Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Knut Oscar Gilje                                                               Inger Hanne Bye direktør                                                                                 juridisk fagsjef

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor uten signatur