Statens kartverk

Høringsvar - forslag til endringer i kart - og planforskriften, oppstartsfasen i planarbeidet Dato: 06.06.2017 Svartype: Med merknad Vi viser til Kommunal – og moderniseringsdepartementets oversendelse 07.03.2017 av forslag til endringer i kart – og planforskriften. Kartverket anser det som positivt at det blir gitt formelle rammer for oppstartsfasen i planprosessen gjennom forskrift. Vi har erfart at det er mange kommuner, andre offentlige og private aktører som har etterspurt dette. Vi oppfatter imidlertid at de foreslåtte bestemmelsene språklig sett er lite konkrete. Det vil være en fordel om departementet bearbeidet forslaget slik at det i større grad var i henhold til de retningslinjer som er gitt i Justisdepartementets veileder om lov- og forskriftsarbeid – G-0027 B – kapittel 6 om terminologi og språkføring. Som eksempler viser vi til våre merknader. Nedenfor følger Kartverkets merknader til de enkelte bestemmelsene. § I. Krav til planinitiativet Innledningen i den foreslåtte § I andre ledd lyder som følger «Planinitiativet skal være nøkternt og faktabasert, vise målsettingene med prosjektet og premissene for det videre planarbeidet og i nødvendig grad redegjøre for:». Kartverket oppfatter avsnittet som overflødig med uklare ord og tekst. Av hensyn til klart språk foreslår vi derfor at innledningen for eksempel kan lyde slik: «Planinitiativet skal kort gjøre rede for: …». For å fremheve at målsettingene med prosjektet står sentralt i planinitiativet, foreslår Kartverket at kravet tas inn som en egen bokstav i opplistingen under andre ledd. Dette vil gi en bedre sammenheng i hva det skal gjøres greie for, enn den foreslåtte ordlyden. § II. Gjennomføring av oppstartmøte Kartverket er av den oppfatning at det i andre ledd også bør vises til at redegjørelsen for planinitiativet skal gjennomgås i oppstartsmøtet. Vår erfaring er at det er behov for å gå igjennom redegjørelsen sammen med forslagsstiller for der og da å kunne avklare eventuelle misforståelser. Som et alternativ kunne andre ledd for eksempel har slik ordlyd: «Oppstartsmøtet skal gjennomgå redegjørelsen for planinitiativet og andre tema som er nødvendige for å klarlegge hvilke forhold som skal utredes i det etterfølgende planarbeidet. Bruk av kommunens offentlige kartgrunnlag skal være et av temaene som skal tas opp. Kravene til utforming av det endelige planforslaget skal også gjennomgås.» § III. Krav til referat fra oppstartmøte Kartverket vil innledningsvis bemerke at bestemmelsen kunne ha vært utformet som en opplisting, der de konkrete punktene som er omtalt i Prop. nr. 149 L (2015 – 2016) er tatt inn. Vi viser her til Justisdepartementets veileder om lov- og forskriftsarbeid – G-0027 B – kapittel 5.3.4 om inndeling av ledd i punktum, nummer, bokstaver og strekpunkter. En slik oppbrytning av teksten i et ledd vil her gjøre teksten lettere tilgjengelig, samtidig som kravene blir tydeligere. Merknadene under relaterer seg til inndelingen til § III, slik den er sendt ut på høring. Tredje ledd bør være tydeligere på at ansvarsfordelingen mellom kommunen og forslagsstiller skal framgå av referatet, enn den foreslåtte ordlyden. Kartverket har erfart at det gjentakende ganger har blitt uenighet mellom kommunen og forslagsstiller om hvem som skal gjøre de nødvendige endringene og rettinger i plankartet, dvs. i plandataene, underveis i prosessen. Det skal ikke underslås at en rekke kommuner ikke vil være i stand til selv å gjøre slike endringer. Her vil man for eksempel kunne avtale at forslagsstillers konsulent utfører dette, også etter at kommunen har overtatt planen. Et nytt annet punktum kan for eksempel lyde slik: «Avtale mellom kommunen og forslagsstiller om hvem som skal gjøre rettelser i framstillingen av arealplanen på kart etter høring, skal framgå av referatet.» Siste setning i tredje ledd, vil etter vår oppfatning bli et rent avkrysningspunkt slik det er formulert. Kartverket vil anbefale at punktumet gis en annen formulering, for eksempel: «Referatet skal også inneholde kommunens vurdering av om kravet til fagkyndighet etter plan- og bygningsloven § 12-3 er oppfylt.» Kartverket mener at mye av innholdet femte ledd, er en utdyping av andre ledd. De to leddene kan med fordel samordnes. Kartverket har gjennom mange år samlet maler til referat fra en rekke kommuner. I samarbeid med departementet startet vi i 2009 også med et arbeid med å utarbeide en slik mal. Arbeidet ble dessverre ikke sluttført. Vi deltar gjerne i et arbeid med å lage en nasjonal mal for referater fra oppstartsmøter.   Med vennlig hilsen, Statens kartverk   Jens Christian Leonthin juridisk direktør   Karen Kavli Setnes juridisk rådgiver Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"