DNT Telemark

Innspillene fra DNT Telemark tar utgangspunkt i DNTs formål og rolle som frivillig organisasjon og tilrettelegger for det enkle friluftslivet og naturopplevelser, samt sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Det innebærer at vi konsentrerer vår tilbakemelding rundt medlemmers og allmennhetens mulighet for (villreinsvennlig) friluftsliv, herunder en hensiktsmessig infrastruktur av stier, løyper og hytter, samt vår verdiskaping i samspill med lokalmiljøet.

DNT Telemark er én av fem DNT-foreninger som har hytte- og rutenett innenfor Hardangervidda villreinområde. De øvrige foreningene er DNT Oslo og Omegn, DNT Drammen og Omegn, Bergen og Hordaland Turlag og Stavanger Turistforening.

DNT Telemarks virke knyttet til Hardangervidda området dreier seg i hovedsak om tilrettelegging for friluftsliv og turaktivitet for medlemmer, turlag, lokalbefolkningen og besøkende. Vi drifter Mogen turisthytte og Kalhovd turisthytte, samt har ansvar for merking og kvisting av noen tilknyttede turstier (løype til Stordalsbu og Lågaros). Vinje turlag og Tinn og Rjukan turlag har primært lokal aktivitet i form av turer, arrangementer og tilrettelegging av stier og løyper, og dette utenfor villreinsområdene.

DNT Telemark er ikke involvert i organisering av aktivitet eller markedsføring av padling, kiting eller hundekjøring på Hardangervidda.

DNT generelt og DNT Telemark har fulgt prosessene med ulike planer knyttet til bedring av tilstand for villrein. Nettopp for å kunne bidra til å bedre tilstand for villrein, og tilpasse vårt friluftslivstilbud.

DNT Telemark har også konkretisert dette i vår nylig vedtatte strategi, hvor vi har som mål å «Fremme et naturvennlig friluftsliv og være en pådriver for å bevare naturmangfold, allemannsretten og friluftsområder.». Herunder «Bidra til å kanalisere ferdsel etter naturens premisser, bl.a. gjennom dynamisk forvaltning og bærekraftige besøksstrategier» og «Bidra til å ta vare på villrein i våre områder i tråd med vedtatte tiltaksplaner, i samarbeid med aktuelle aktører». dnt-telemarks-veivalg-2025-2031.pdf

DNT Telemark ønsker å bidra til en balansert og kunnskapsbasert forvaltning, der tiltak for villrein sees i sammenheng med friluftsliv, lokal verdiskaping, jakt/fiske og kulturhistoriske hensyn. Det bør finnes helhetlige løsninger som ivaretar både villrein og friluftsliv i fjellet. Vi foretrekker kanalisering, informasjon og tilpasning, fremfor nedleggelser og forbud. DNT ønsker å ta ansvar og tror vi kan spille en positiv rolle. DNTs tilstedeværelse, skilting/merking og informasjonsarbeid kan være et viktig verktøy for kanalisering av ferdsel (folk flest følger merkede stier og turveiledning), og for kunnskapsformidling om villrein.

For en frivillig organisasjon som oss har det vært krevende å manøvrere i flere parallelle planprosesser på ulike forvaltningsnivåer knyttet til tiltak for villrein. Det oppfordres til samordning og forståelige rammebetingelser for oss aktører. For tiden foregår det planarbeid og høringsprosesser, med ulike høringsfrister, både for: Tiltaksplan for villrein, Forvaltningsplan for Hardangervidda, Sti- og løypeplan for Hardangervidda, Arealplan for Vinje kommune og ferdselsrestriksjoner i Vinje kommune.

Vårt overordnede innspill er at planene må sees i sammenheng, og i "riktig" rekkefølge. Altså at den nasjonale tiltaksplanen legger premisser for de øvrige planene og tiltakene. Slik det foreligger nå, går Sti- og løypeplanen betydelig sterkere til verks hva gjelder tiltak, enn hva som ligger i tiltaksplanen fra sentralt hold, samt at enkelte kommuner legger opp til ytterligere innstramminger.

DNT ønsker også en tydelig avklaring av myndighetsrekkefølge, særlig hva gjelder tiltak og restriksjoner knyttet til friluftsliv og hensyn til villrein, og klargjøring av juridiske hjemler som grunnlag for tiltak og restriksjoner. Ved innføring av ulike begrensninger/restriksjoner – avklare hvilke aktører som har ansvar for informasjon og oppfølging. Dette vil bidra til at DNT-foreningene, andre organisasjoner, kommunene og forvaltningen kan forholde seg til et helhetlig og samordnet planverk.

Vi er opptatt av en helhetlig tilnærming for Hardangervidda (i tråd med overordnede planer), slik at forvaltning, arealbruk og tiltak i de ulike berørte kommunene samordnes. Dette slik at aktører med aktivitet «på tvers» kan manøvrere sin virksomhet i området. DNT har tidligere foreslått en endring i hytte- og rutenettet med en tydeligere kanalisering langs to akser (øst/vest og nord/sør).

Det er også en forventning om at de ulike aktørene som bidrar til ulike former for ferdsel og belastninger for villrein må bidra likeverdig.

Det kan også stilles spørsmålstegn ved realismen i helhetlige løsninger (og dermed effekt) når aktørbildet er så fragmentert, tiltakene mange og ulike, myndighet spredt (og dels uklart) og feltet preges av dels store interessekonflikter.

DNT Telemark forholder seg til kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de ulike tiltaksplanene. Vi støtter også løpende evaluering og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget, for å kunne justere tiltak og måle effekt.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvilke reelle effekter de mange og ulike tiltakene for Hardangervidda vil få. (Ref. departementets overordnede vurdering om at tiltaksplanene vil ha « liten mulighet til å stoppe den negative utviklingen for villreinen i Hardangervidda og Setesdal Ryfylke/Setesdal Austhei villreinområder innen 2030 ».)

Når flere omfattende planer utarbeides og behandles parallelt, øker kompleksiteten og gjør det enda vanskeligere å forutsi hvordan tiltakene vil påvirke både villreinens leveområder og friluftslivet. Effektene vil først vise seg over tid, og det er derfor avgjørende med trinnvis utrulling av tiltak, løpende evaluering og mulighet for justeringer underveis.

DNT ønsker å bidra til en forvaltning som er bedre balansert slik at den ivaretar hensynet til villreinen på en bedre måte og samtidig sikrer gode muligheter for friluftsliv. Vi har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan være behov for å regulere ferdsel utenfor verneområder, men vi håper at slike tiltak kun vurderes dersom det ikke finnes andre løsninger. DNT foretrekker innføring av sesongbaserte begrensninger og dynamisk besøksforvaltning fremfor ferdselsforbud. Samtidig ser vi gjerne at behovet for permanente ferdselsreguleringer vurderes grundig, slik at man finner de mest skånsomme og fleksible løsningene.

Aktørene må også gis handlingsrom for å kunne drive villreinsvennlig friluftsliv for allmennheten, og hensynta sårbar natur og dyreliv. Herunder mulighet for å etablere alternative stier/ruter, samt etablering/tilrettelegging for enkel overnatting/infrastruktur som bidrar til å trekke ferdselen ut av vidda/randsonen. Ved endring av infrastrukturen trenger DNT Telemark et reelt handlingsrom for å dreie vår drift/videreutvikle Mogen turisthytte som basehytte og til mer villreinsvennlig friluftsliv. Det omhandler både mulighet for flere dagsturer og tilkobling langs Møsvatn og i randssonen av vidda. Det er viktig å få avklart mulighetsrommet, ikke bare begrensningene. Dette må selvsagt gjøres i dialog med grunneiere, lokale myndigheter og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Her er det også viktig at kommunens arealplan gir DNT Telemark hjemmel til å etablere alternative/villreinsvennlige stier og enkel overnatting (gapahuk o.l.) gjennom arealformål og bestemmelser. Arealplanen bør uttrykke at friluftsliv er et prioritert arealformål, med vekt på naturopplevelser og bærekraft, og avsette konkrete områder rundt Mogen til friluftsformål eller turdrag i plankartet.

Det viser til Stortingets anmodningsvedtak 785 ifm. behandlingen av villreinmeldingen (Innst. 374 S (2023–2024)) hvor “ Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast.»

DNT er glade for at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 legger opp til en ny tilskuddsordning (kap 1420, post 80) for å fremme villreinvennlig ferdsel. Midler avsatt til formålet må operasjonaliseres raskt slik at vedtatte og nødvendige tiltak i DNTs hytte- og rutenett kan gjennomføres. Vi håper derfor at tilskuddsordningen styrkes og videreføres.

DNT reagerer for øvrig på at inngripende tiltak som stenging av hytter og nedleggelse av stier omtales som midlertidige tiltak, og at endelig vedtak og eventuell kompensasjon først skal vurderes etter prøveperioden på 5 år. Det understrekes at det krever tid og ressurser både å bygge opp tilbud, gjøre det kjent, justere og legge ned. Avbøtende tiltak bør da innrettes etter de ulike tiltaksfasene.

DNT Telemark viser til samlede innspill fra DNT sentralt knyttet til de ulike tiltakspakkene og stiller oss bak disse. Vi kommenterer i vårt høringsinnspill kun tiltak hvor vi har ytterligere innspill eller presiseringer relatert til lokale forhold. Tiltak som også er omtalt i Sti- og løypeplanen kommenteres som innspill til denne planen under punkt 4 i dette dokumentet.

DNT Telemark støtter tiltaket. Villreinsenteret er en viktig faginstans og kompetanseformidler i arbeidet med å forbedre tilstand for villrein, og for evaluering og oppfølging av tiltaksplaner. Med sin beliggenhet (villreinsenteret sør) er de også en naturlig samarbeidspartner for DNT Telemark, også med sin nærhet til Mogen turisthytte via Skinnarbu. Gjennom prosjektet «villreinformidling» er det allerede etablert et samarbeid som kan bygges videre på. Se også innspill knyttet til vurdering av innfallsporter i Sti- og løypeplan.

Viser til innspill til Sti- og løypeplanen kap. 4 om ferdselsforbud i kalvingsområder.

DNT Telemark tilrettelegger ikke for infrastruktur eller aktivitet i dette området, og støtter således å unngå etablering av stier i dette (relativt) uberørte området.

Mogen turisthytte ønskes imidlertid videreutviklet som basehytte med dagsturer i området, for å redusere ferdsel inn på vidda, men opprettholde et villreinsvennlig friluftsliv for allmennheten. Det begrenser seg i dette området til eksisterende sti nord for Kvenna. DNT Telemark er heller ikke involvert i organisering av aktiviteter knyttet til padling på Kvenna eller øvrig friluftsferdsel i det omtalte området.

Vi viser for øvrig til innspill til Sti- og løypeplan knyttet til dagsturmuligheter rundt Mogen, padling på Kvenna og teltforbud.

Her vises til innspill til Sti- og løypeplanen kapittel 3 om teltforbudssoner.

DNT forstår behovet for nærmere vurdering knyttet til restaurering av trekkveier og at det kan være hensiktsmessig med forprosjekt for et godt beslutningsgrunnlag. Herunder vurdering av effekt for villrein og konsekvenser for friluftsliv i området. Det antas også at gjennomføring av slike tiltak vil ligge noe frem i tid, gitt det omfattende anleggsarbeidet som allerede pågår rundt dammen og som skal vedvare til 2030. Eventuelt om det skal samordnes for å minimere belastningen på området.

Tiltaket med fylling av kanal og etablering av trekk sør for dammen på Strengen berører friluftsliv og stinettet mellom Kalhovd og Helberghytta. Da kan det bli aktuelt med omlegging av stier og ruter. DNT Telemark vil gjerne involveres i dialog og samarbeid knyttet til eventuell iverksetting av tiltak.

For innspill til restaurering av landbro over Mår mellom Mårdammen og Synken vises til innspill til punkt 57 nedenfor.

DNT Telemark mener at adgangen til Synken må opprettholdes av hensyn til rutenettet ellers på østvidda. Dette er også en del av å opprettholde et villreinsvennlig friluftsliv i randsonen av vidda og kanalisere ferdsel til mindre sårbare områder.

For strekningen Kalhovd – Gvepseborg er det også ønskelig å opprettholde bruk av veien, med referanse til sti- og løypeplanens aksept for sonering av ferdsel og sykling, med anbefalte sykkelruter som ikke er i konflikt med villreinens arealbruk.

Det vises for øvrig til innspill til Sti- og løypeplanen.

Informasjon og formidling er blant de mest kostnadseffektive virkemidlene og minst inngripende for å redusere forstyrrelser for villrein. Dette arbeidet bør styrkes.

DNT har tro på at vår tilstedeværelse og kommunikasjon er et verktøy i kanalisering av ferdsel. Vi kan bidra med informasjon og veiledning knyttet til villreinsvennlig ferdsel, både via fysisk informasjon som skilt, merking, infotavler, digitalt via våre kanaler som UT.no og sosiale medier, men også muntlig gjennom ansatte på hyttene, villreinsformidlere og turveiledere.

Ellers mener vi at det må være anledning for DNT til å markedsføre vårt tilbud i tråd med avklart rutenett og sesong for hyttene fastsatt i tiltaksplanen.

Det må også avklares hvem som har ansvar for overordnede kommunikasjonsplaner knyttet til ivaretakelse av villrein og hensynsfull ferdsel. Det er mange aktører, med ulike informasjonskanaler, som da må samordnes. Og hva med informasjonsstrømmen vi ikke styrer? F.eks. knyttet til reiseliv med ulike sosiale medier, «Insta-punkter» og tilhørende «ukontrollert» markedsføring av turmål.

Vi registrerer at Visit-selskapene nevnes som viktig knyttet til informasjonsarbeid, men savner også konkrete bidrag og forventninger fra aktører som driver naturbasert reiseliv, både nasjonalt og fra utlandet. Også med tanke på forebygging av masseturisme til sårbare naturområder.

DNT Telemark støtter tiltaket om å vurdere og velge ut anbefalte innfallsporter til vidda, med tilhørende infrastruktur og fasiliteter, der hvor naturen tåler besøk og/eller eksempelvis i tilknytning til basehytter. Fra vårt ståsted kunne det være interessant å vurdere Kalhovd, samt Skinnarbu (med nærhet til Hardangervidda nasjonalparksenter og norsk villreinsenter sør) som naturlige innfallsporter.

Det støttes også et videre arbeid med utvikling av konseptturer på langs, tvers og rundt vidda som et ledd i å kanalisere ferdsel og opprettholde friluftsliv og naturbaserte opplevelser.

DNT Telemark støtter foreslåtte tiltak knyttet til sykling, med videreføring av speilvendingsprinsippet og godkjente sleper. Vi støtter at det tilrettelegges for anbefalte sykkelruter som ikke er i konflikt med villreinens arealbruk, men samtidig opprettholder friluftslivsaktivitet og naturopplevelser langs vidda. Det blir da også viktig å kommunisere muligheter/anbefalte sykkelturer, ikke bare forbud. Informasjon om regler for sykling er generelt veldig lite tilgjengelig, så det er behov for mer info både fysisk og i ulike kanaler. For vårt nedslagsfelt er det særlig viktig å opprettholde, og utvikle, sykkelruter knyttet til Kalhovd turisthytte, og koblingen til Rjukan, Atrå og Gvepseborg.

DNT Telemark forstår behovet for, og støtter, periodisering av skiløypenettet i vårt område på Hardangervidda. Samtidig er det ønskelig å opprettholde mulighet for ferdsel på ski når det ikke kommer i konflikt med villreinens behov.

I forslag til plan er det skissert løypestikking i påskeperioden rundt både Mogen og Kalhovd. Det er viktig at perioden er tilstrekkelig til at driftsgrunnlag for hyttetilbudet kan opprettholdes. DNT Telemark, i likhet med omkringliggende foreninger, ønsker mulighet for sesong i påske + 14 dager (sammenhengende, med fleksibilitet avhengig av når påsken faller).

Samtidig må det tas høyde for tilsvarende periode for nødvendig motorferdsel knyttet til kvisting av løyper.

DNT understreker at forslaget om teltforbud utfordrer Allemannsretten, men forstår at dette kan være et aktuelt tiltak dersom ikke andre virkemidler gir ønsket effekt. Vi stiller også spørsmålstegn ved hvem som skal følge opp informasjon om restriksjonene og evt. overtredelse av et eventuelt teltforbud. Kan et alternativ være å etablere godkjente teltplasser for å kanalisere overnattingen til områder som tåler det? Også for å forebygge ulovlig telting og risiko for annen villtelting. Her bør også sikkerhet for padlere være en del av vurderingen dersom slik aktivitet fortsatt kan opprettholdes. Vil evt. teltforbud langs Kvenna også medføre risiko for at padleaktiviteten flyttes til andre like sårbare områder (som Grisletjønni og Mjågevatn)?

Dersom det innføres restriksjoner/forbud mot f.eks. telting langs Kvenna, kan det også være hensiktsmessig å beholde (og tilpasse) overnattingstilbud på Mogen for å bidra til at begrensningen kan overholdes.

DNT har forståelse for at det i særlige tilfeller kan være behov for tidsbegrensede ferdselsrestriksjoner i et avgrenset område. Slike reguleringer må være begrunnet ut fra særlige hensyn til villrein og evt annet dyreliv, og det må legges til grunn at det ikke er mulig å oppnå tilsvarende effekt med mildere virkemidler. Samtidig bør det justeres i tråd med erfaringer og oppdatert kunnskap. Slike forbud må også følges opp med god informasjon, både fysisk og digitalt.

Vårt innspill tar utgangspunkt i tilrettelegging for friluftsliv generelt, men også drift av Mogen og Kalhovd turisthytte.

Vi vil først påpeke at foreslåtte tiltak med stenging av Lågaros og tilhørende endringer i rutenettet ikke er foreslått som tiltak i departementets overordnede Tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde. Telemark fylkeskommune støtter heller ikke dette i sin innstilling til Sti- og løypeplan.

I tråd med dette ønsker DNT Telemark fortrinnsvis at Lågaros beholdes og ikke stenges/legges ned, og at man heller begrenser ferdsel gjennom andre tiltak som foreslått i alternativet. Herunder justering av sesong/åpningstider (f.eks. slik at det harmoniseres med de betjente hyttene rundt som kun har åpent i påska og fra siste helg i juni til første helg i sept), tilpasning av tilknyttede stier og turruter, samt tilhørende informasjonstiltak og formidling.

I sammenheng med dette er det ønskelig å beholde mulighet for en dagstur opp til Gjuvsjåen som vist i alternativet. Det er også vårt ønske å beholde tilknytningen til vidda gjennom stinettet videre fra Lågaros, dog i en enda mer begrenset periode av hensyn til villrein. Dette er også viktig for rutenettet på østvidda. Som foreslått i alternativt forslag kan DNT Telemark støtte tiltaket om å flytte stien mellom Lågaros og Mårbu til Vegarhovdslepa.

DNT Telemark støtter at stien vest for Gjuvsjåen kan legges ned, da den ikke er vesentlig for å opprettholde rutenettet og kan ha svært positiv effekt for villrein.

Lågaros' beliggenhet spiller en viktig rolle for trygghet i fjellet, og muligheten for å opprettholde hytta som en nødbu kan være et godt tiltak for sikkerheten til de som ferdes i området særlig vinterstid. Samtidig er det en fare for at mangel på et tilrettelagt tilbud kan øke omfanget av telting i området i sommer og høstsesongen.

Det er vesentlig å se nærmere på tilkoblingen til ruter, hytter og turmål rundt Tinn/Rjukan, herunder Mogen – Stordalsbu – Kalhovd – Helberghytta – Krokan – Selstali – Gaustatoppen. Eller på lengre sikt – turmuligheter langs østsiden av Møsvatn i «Amundsens fotspor».

For Kalhovd turisthytte er også koblingen til rutenettet nordover mot Mårbu og videre langs østlig del av vidda vesentlig. En forsterkning av Kalhovd og friluftsliv i randsonen kan også bidra til å kanalisere ferdsel ut av sårbare områder.

Adgangen til Synken må opprettholdes (ref. forslag 57 i Tiltaksplan for Hardangervidda om å regulere tilkomst og bruk av veien Kalhovd-Synken). Dersom denne begrenses vesentlig, vil det få store konsekvenser for rutenettet ellers på østvidda, inkludert fergedriften til Mårbu og Mårbu turisthytte. Det påpekes samtidig at det foregår betydelig anleggstrafikk i samme område i forbindelse med oppgradering av damanlegget som antas å begrense effekten av tiltaket.

Hytte-til-hytte tradisjonen er en viktig del av DNTs tilbud, men kan kombineres og balanseres med basehytte konsepter. Vi har stor tro på å kunne styre ferdsel gjennom regulering av åpningstider og sesong, vår tilstedeværelse og tilhørende informasjonsarbeid.

DNT Telemark er opptatt av forutsigbare åpningstider. Vi støtter at åpningstider for selvbetjente hytter samordnes med omkringliggende betjente hytter.

DNT Telemark er glad for at Sti- og løypeplanen legger opp til at Mogen kan videreutvikles som basehytte. Vi har allerede påbegynt en utvikling for å dreie driften av Mogen til fokus på dagsturer i området og at gjestene bor flere netter på samme sted. Dette vil kunne bidra til å trekke ferdselen ut i randsonen av vidda, men opprettholde et villreinsvennlig friluftsliv, samt beholde Mogen som et viktig møtested og en aktør for verdiskaping på Møsstrond. (Mogen har i dag 48 sengeplasser og er kun åpent i påsken og sommersesong fra siste helg i juni til første helg i september.)

Samtidig utarbeides det en mulighetsskisse for Mogen som basehytte og «dagsturmekka», som også ser til ideskisse for Skinnarbu og mulighetsstudie for Møsstrond utarbeidet av Vinje kommune.

Mogen turisthytte ble etablert og har tatt imot overnattingsgjester siden 1892, og har således tilrettelagt for tilgang til naturopplevelser og friluftsliv gjennom generasjoner. Den er også en viktig aktør i lokalmiljøet og ønske om et levende Møsstrond, også som en del av verdensarven. Fjellvåken II og Mogen er avhengig av hverandre for drift og utgjør et samlet tilbud som gir allmenheten mulighet til å oppleve Hardangervidda uten å ferdes i villreinområder. Således er også Mogen og Fjellvåken en viktig del av reiselivet sommerstid både i Vinje og Tinn.

I samfunns- og arealplan for Vinje kommune er det et uttrykt mål å tilrettelegge for opprettholdelse av bosetting på Møsstrond. Området er unikt, og en av de mest særpregede fjellbygd-bosettingene i Norge. Dette er et viktig ansvar å bevare både for å sikre levende bygder, naturforvaltning, ivaretakelse av historie og kulturarv, kobling til verdensarven og tilhørende næring i området. DNT Telemark oppfatter at vår historie og vårt virke med utgangspunkt i Mogen turisthytte er tett knyttet til lokalsamfunnet rundt Møsstrond, og at vi er en viktig aktør for verdiskaping og sysselsetting lokalt.

DNT støtter og mener det er avgjørende at det iverksettes tiltak på flere områder enn det som handler om friluftsferdsel, for å oppnå effekt for villrein. Det er også viktig å understreke at DNTs tilbud ikke utgjør all ferdsel på vidda. Det forventes derfor også at det gjøres grep knyttet til motorferdsel, fritidsfiske og jakt, samt andre arealinngrep som hytteutbygging, vei og annen infrastruktur.

Her henviser til innledende innspill om behov for samordning, helhetlige og balanserte løsninger og at alle aktørene må bidra. DNT Telemark ønsker å bidra til å forbedre tilstand for villrein, og er innstilt på å tilpasse tilbudet.

For å sikre en effektiv og bærekraftig gjennomføring av tiltak, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom alle involverte aktører, inkludert fylkeskommunen, kommunene, vernemyndigheter, grunneiere/rettighetshavere og andre relevante samfunnsaktører. Et slikt samarbeid forutsetter en tydelig samordning og en helhetlig forvaltning av områdene, der roller og ansvar er klart definert. Det er viktig at det skapes en felles forståelse for hvordan tiltakene skal gjennomføres, og at det legges til rette for en åpen og inkluderende dialog mellom partene.

DNT Telemark har allerede gjort flere grep for å hensynta villrein; innskrenking av sesong (hyttedriften er p.t. kun åpen i påske (hvis is/snø) og sommer fra siste helg i juni til første helg i september), tilpasning av kvisting løyper vinterstid, villreinsformidling, informasjon i våre ulike kanaler som UT.no, nettsider og sosiale medier, skilt og muntlig veiledning av gjester. Men vi er innstilt på å bidra ytterligere.

v/Mariann Eriksen, daglig leder