Innledning
Uføre som mister sin ektefelle eller samboer vil i en del tilfeller få en vesentlig dårligere økonomi. LHL mener derfor det er viktig at folketrygden på bestemte vilkår gir ytelser til etterlatte.
Merknader
LHL mener at forslaget om å nominelt videreføre gjenlevendetillegg i uføretrygd som er innvilget etter dagens regler, ikke gir en tilstrekkelig inntektssikring for gjenlevende uføre.
LHL mener at gjenlevendetillegget som ble innført i 2015 som en midlertidig løsning, må videreføres som en varig ordning og også gjelde for de som blir etterlatte etter at nytt regelverk trer i kraft.
Det er det vil for mange være dramatisk når den ene og høyeste inntekten blir borte. Gjenlevendetillegget er derfor en ordning som er viktig for at uføretrygdede med lav uføretrygd fortsatt kan klare å betale på nødvendige utgifter til blant annet bolig. At gjenlevenderettighetene som kom i 2015 ble tidsbegrenset til fem år, er ikke det samme som at de som fikk dette innvilget måtte legge til grunn at dette var en ren overgangsordning og at retten til etterlatteytelse ville bortfalle for alle som minst har minstesats for uføretrygd. Mottakerne av gjenlevendetillegg hadde all grunn til å tro de med nytt regelverk ville få videreført om lag samme etterlatteytelse som de nå mottar.
LHL mener at argumenter om at den etterlatte etter hvert må klare å forsørge seg selv ved å øke arbeidsinnsatsen, overhodet ikke er relevant for de med full uføretrygd og kun delvis relevant for de med gradert uføretrygd. De fleste som mottar gjenlevendetillegg er også i en alder hvor det ikke kan stiller strenge krav til inntektsgivende aktivitet.
Utvalget viser til at særregler for beregning av alderspensjon til gjenlevende foreslås avviklet og at det da ikke er gode grunner for å opprettholde regler som gir særlige rettigheter til gjenlevende uføre. Uføretrygd ytes til personer i yrkesaktiv alder. Disse ville om de ikke hadde blitt uføre vært i arbeid og dermed hatt en vesentlig høyere inntekt. Det må også antas at uføre generelt har høyere boutgifter enn alderspensjonister. Uføre og alderspensjonister vil derfor ha ulikt økonomiske utgangspunkt. LHL vil derfor understreke at sammenligningen mellom uføre og alderspensjoniste ikke så relevant som utvalget legger til grunn.
LHL mener at gjenlevendetillegget som ble innført i 2015 som en midlertidig løsning, må videreføres som en varig ordning og også gjelde for de som blir etterlatte etter at nytt regelverk trer i kraft.
Det er det vil for mange være dramatisk når den ene og høyeste inntekten blir borte. Gjenlevendetillegget er derfor en ordning som er viktig for at uføretrygdede med lav uføretrygd fortsatt kan klare å betale på nødvendige utgifter til blant annet bolig. At gjenlevenderettighetene som kom i 2015 ble tidsbegrenset til fem år, er ikke det samme som at de som fikk dette innvilget måtte legge til grunn at dette var en ren overgangsordning og at retten til etterlatteytelse ville bortfalle for alle som minst har minstesats for uføretrygd. Mottakerne av gjenlevendetillegg hadde all grunn til å tro de med nytt regelverk ville få videreført om lag samme etterlatteytelse som de nå mottar.
LHL mener at argumenter om at den etterlatte etter hvert må klare å forsørge seg selv ved å øke arbeidsinnsatsen, overhodet ikke er relevant for de med full uføretrygd og kun delvis relevant for de med gradert uføretrygd. De fleste som mottar gjenlevendetillegg er også i en alder hvor det ikke kan stiller strenge krav til inntektsgivende aktivitet.
Utvalget viser til at særregler for beregning av alderspensjon til gjenlevende foreslås avviklet og at det da ikke er gode grunner for å opprettholde regler som gir særlige rettigheter til gjenlevende uføre. Uføretrygd ytes til personer i yrkesaktiv alder. Disse ville om de ikke hadde blitt uføre vært i arbeid og dermed hatt en vesentlig høyere inntekt. Det må også antas at uføre generelt har høyere boutgifter enn alderspensjonister. Uføre og alderspensjonister vil derfor ha ulikt økonomiske utgangspunkt. LHL vil derfor understreke at sammenligningen mellom uføre og alderspensjoniste ikke så relevant som utvalget legger til grunn.
Med vennlig hilsen
Frode Jahren
Frode Jahren