HØRINGSSVAR - UTKAST TIL FORSKRIFT TIL LOV OM STATENS ANSATTE
NTL registrerer at KMD har sendt forskriften til den nye loven om statens ansatte ut på høring før loven er vedtatt. Vi er bekymret for at 160.000 statsansatte blir skadelidende for en lov regjeringen kjører gjennom i all hast. Dette er en sak Stortinget burde ta seg tid til å behandle grundig. Stortinget og komiteen har ikke diskutert eller behandlet loven. Man forskutterer at loven vil bli slik den foreligger nå.
NTL er svært kritiske til at forslaget til lov for statsansatte legger opp til utstrakt bruk av forskrifter på sentrale områder. De omfattende forslag til nye forskriftshjemler vil innebære en maktoverføring fra Stortinget til departementet. Den enkelte borger, som Regjeringen ellers er opptatt av, fratas de rettsikkerhetsgarantier som en endring i formell lov innebærer. Dette gjelder for eksempel sentrale spørsmål som oppsigelsesvern, hvordan ansettelsesretten skal benyttes, fortrinnsrett, hva som regnes som annen passende stilling, virksomhetens omplasseringsplikt mv. Av hensyn til en forsvarlig saksbehandling oppfordres departementet til å trekke forslag til forskrift og avvente Stortingets behandling av loven.
Det sterke stillingsvernet er et bærende element i tjenestemennenes rolle som politisk og faglig uavhengige. Departementets forslag til lov og forskrift til lov svekker gjennomgående de ansattes rettigheter i betydelig grad. Blir forslagene vedtatt vil det dermed svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet.
NTL er svært kritiske til at forslaget til lov for statsansatte legger opp til utstrakt bruk av forskrifter på sentrale områder. De omfattende forslag til nye forskriftshjemler vil innebære en maktoverføring fra Stortinget til departementet. Den enkelte borger, som Regjeringen ellers er opptatt av, fratas de rettsikkerhetsgarantier som en endring i formell lov innebærer. Dette gjelder for eksempel sentrale spørsmål som oppsigelsesvern, hvordan ansettelsesretten skal benyttes, fortrinnsrett, hva som regnes som annen passende stilling, virksomhetens omplasseringsplikt mv. Av hensyn til en forsvarlig saksbehandling oppfordres departementet til å trekke forslag til forskrift og avvente Stortingets behandling av loven.
Det sterke stillingsvernet er et bærende element i tjenestemennenes rolle som politisk og faglig uavhengige. Departementets forslag til lov og forskrift til lov svekker gjennomgående de ansattes rettigheter i betydelig grad. Blir forslagene vedtatt vil det dermed svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet.
Det må åpnes for radikal kvotering av søkere med funksjonsnedsettelse
Søkere med funksjonsnedsetting har generelt større vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange av disse kan ha god formell kompetanse gjennom utdanning, men får ikke anledning til å opparbeide seg tilstrekkelig arbeidserfaring til å kunne konkurrere om stillinger på like vilkår. Dette fordi mange arbeidsgivere er skeptisk til å ansette personer med funksjonsnedsettelse av frykt for at kostnad og ulemper med tilrettelegging blir for stor.
Statlige arbeidsgivere har et særlig ansvar for at arbeidsmarkedet reelt er åpent for alle grupper, og må ha rammer for å kunne føre en aktiv rekrutteringspolitikk også i forhold til søkere med funksjonsnedsettelse. Det er positivt at departementet ser behovet for positiv særbehandling av søkere med funksjonsnedsettelse. I og med mange søkere med funksjonsnedsettelse, vil ha liten arbeidserfaring vil det dessverre ikke være tilstrekkelig med moderat kvotering ved ansettelse. For å gi søkere med funksjonsnedsettelse er reel sjanse til å opparbeide seg arbeidserfaring, må forskriften åpne opp for at virksomheter som ønsker det kan ansette en kvalifisert søker med funksjonsnedsettelse selv om det finnes andre bedre kvalifiserte søkere.
NTL mener at forslag til forskrift gir for vide muligheter til unntak fra fortrinnsrett. Vi er særlig kritisk til å regulere hva som er annen passende stilling i forskrift. Slik forskriftshjemmel har intet motstykke etter arbeidsmiljøloven, er lite egnet for generell regulering og kan innebære at statsansatte mister mulighet for tilsvarende domstolskontroll som gjelder for andre arbeidstakere. I forslag til forskrift § 6 (1) står det: Som annen passende stilling etter loven §§ 19 tredje ledd, 20 tredje ledd og 27 tredje ledd regnes ikke: g) stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling. Dette og bestemmelsene i § 7 gjør det nærmest umulig å hevde fortrinnsrett. Hvis stillingen er nedlagt vil det arbeidet som tillå stillingen ikke lengre eksisterer. Selv om ansatt har kompetanse til å utføre andre oppgaver, vil det være lett for en leder å kunne hevde at det ikke finnes noen stillinger som ikke «skiller seg vesentlig» fra nåværende stilling.
I forskriftens § 2 er det listet opp en rekke unntak fra loven. Vi mener at det kun i begrenset grad skal gjøres unntak fra loven, og at slike unntak må begrunnes særskilt. Vi stusser for eksempel på hvorfor ansatte i Norges forskningsråd og undervisningspersonale i statlige videregående skoler er unntatt fra loven. Det gis ingen begrunnelse eller drøfting i høringsnotatet utover vennligst se på dette.
Omfanget av ekstern finansiering er, og har i lang tid vært, betydelig i Universitets- og høgskolesektoren. En rekke ansatte i sektoren har hele eller vesentlige deler av stillingen finansiert med eksterne midler. Du ser det dels i tilknytning til arkeologiske utgravninger ved universitetsmuseene og også i bidrags- og oppdragsforskning ved f.eks. Mat-nat og Med-fak. Konkurranse om eksterne midler har blitt en normal del av rammebetingelsene. Forskning er en kjerneoppgave for UH-institusjonene. Ekstern finansiering og valg av prosjekt som organisasjonsform kan ikke være en selvstendig begrunnelse for unntak fra loven. Vi mener bestemmelsen er litt for mye en sovepute for universitetene og høyskolene. Slik vi ser det er det i noen grad i det minste, også et spørsmål om organisering av bidrags- og oppdragsforskning.
Det må stilles samme krav til kvalifikasjoner hos ansatte uavhengig av finansiering. Det er heller ikke noe grunn å ha lavere kvalitet på rekrutteringsprosessene fordi finansieringen av stillingen er ekstern. I sum tilsier det at det ikke er grunnlag for å unnta ekstern finansierte stillinger hverken helt eller delvis fra loven, slik det er foreslått i forskriftens § 3 (2).
Statlige arbeidsgivere har et særlig ansvar for at arbeidsmarkedet reelt er åpent for alle grupper, og må ha rammer for å kunne føre en aktiv rekrutteringspolitikk også i forhold til søkere med funksjonsnedsettelse. Det er positivt at departementet ser behovet for positiv særbehandling av søkere med funksjonsnedsettelse. I og med mange søkere med funksjonsnedsettelse, vil ha liten arbeidserfaring vil det dessverre ikke være tilstrekkelig med moderat kvotering ved ansettelse. For å gi søkere med funksjonsnedsettelse er reel sjanse til å opparbeide seg arbeidserfaring, må forskriften åpne opp for at virksomheter som ønsker det kan ansette en kvalifisert søker med funksjonsnedsettelse selv om det finnes andre bedre kvalifiserte søkere.
NTL mener at forslag til forskrift gir for vide muligheter til unntak fra fortrinnsrett. Vi er særlig kritisk til å regulere hva som er annen passende stilling i forskrift. Slik forskriftshjemmel har intet motstykke etter arbeidsmiljøloven, er lite egnet for generell regulering og kan innebære at statsansatte mister mulighet for tilsvarende domstolskontroll som gjelder for andre arbeidstakere. I forslag til forskrift § 6 (1) står det: Som annen passende stilling etter loven §§ 19 tredje ledd, 20 tredje ledd og 27 tredje ledd regnes ikke: g) stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling. Dette og bestemmelsene i § 7 gjør det nærmest umulig å hevde fortrinnsrett. Hvis stillingen er nedlagt vil det arbeidet som tillå stillingen ikke lengre eksisterer. Selv om ansatt har kompetanse til å utføre andre oppgaver, vil det være lett for en leder å kunne hevde at det ikke finnes noen stillinger som ikke «skiller seg vesentlig» fra nåværende stilling.
I forskriftens § 2 er det listet opp en rekke unntak fra loven. Vi mener at det kun i begrenset grad skal gjøres unntak fra loven, og at slike unntak må begrunnes særskilt. Vi stusser for eksempel på hvorfor ansatte i Norges forskningsråd og undervisningspersonale i statlige videregående skoler er unntatt fra loven. Det gis ingen begrunnelse eller drøfting i høringsnotatet utover vennligst se på dette.
Omfanget av ekstern finansiering er, og har i lang tid vært, betydelig i Universitets- og høgskolesektoren. En rekke ansatte i sektoren har hele eller vesentlige deler av stillingen finansiert med eksterne midler. Du ser det dels i tilknytning til arkeologiske utgravninger ved universitetsmuseene og også i bidrags- og oppdragsforskning ved f.eks. Mat-nat og Med-fak. Konkurranse om eksterne midler har blitt en normal del av rammebetingelsene. Forskning er en kjerneoppgave for UH-institusjonene. Ekstern finansiering og valg av prosjekt som organisasjonsform kan ikke være en selvstendig begrunnelse for unntak fra loven. Vi mener bestemmelsen er litt for mye en sovepute for universitetene og høyskolene. Slik vi ser det er det i noen grad i det minste, også et spørsmål om organisering av bidrags- og oppdragsforskning.
Det må stilles samme krav til kvalifikasjoner hos ansatte uavhengig av finansiering. Det er heller ikke noe grunn å ha lavere kvalitet på rekrutteringsprosessene fordi finansieringen av stillingen er ekstern. I sum tilsier det at det ikke er grunnlag for å unnta ekstern finansierte stillinger hverken helt eller delvis fra loven, slik det er foreslått i forskriftens § 3 (2).