Antirasistisk Senter

Høringsuttalelse fra Antirasistisk Senter Dato: 02.05.2017 Svartype: Med merknad Justisdepartementet foreslår at det i utlendingsforskriften § 14-3 og § 19-2 (EØS) tas inn en særskilt hjemmel for å kunne stille en utvisningssak i bero når utvisning på vurderingstidspunktet fremstår som uforholdsmessig, dersom utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon, og det er en reell mulighet for at utvisning ikke lenger vil være et uforholdsmessig tiltak når utlendingen løslates eller særreaksjonen opphører. I tilfeller hvor en sak blir stilt i bero etter de nye bestemmelsene, foreslås det at utlendingen skal varsles på ny før saken igjen tas opp til avgjørelse, jf. forslag til endring i forskriftens § 14-5. Hovedregelen i dag er at i saker hvor utlendingen vurderes utvist på grunn av straffbare forhold, kan det forhåndsvarsles om utvisning så snart det er tatt ut tiltale i straffesaken. Et eventuelt vedtak om utvisning bør treffes snarest mulig etter at rettskraftig straffedom foreligger eller fullbyrding av en dom er påbegynt. Etter Utlendingslovens 67 og 68 skal utvisningsvedtaket treffes senest innen ett år etter at straffen er sonet.  Departementets forslag betyr i praksis at de som ikke kan utvises på et tidspunkt nå vil kunne bli utvist senere hvis utlendingsmyndighetene mener at det ikke lenger er uforholdsmessig å utvise utlendingen. Antirasistisk Senter mener at forslaget gjør utlendinger mer utsatt for utvisning som følge av stemningsskifter i samfunnet og maktskifter når det gjelder holdninger til innvandrerbefolkningen, hva som ansees som alvorlig forbrytelse og vurdering av utlendingens tilknytning til riket. Selv om departementet skriver at hovedregelen fortsatt skal være at vedtak om utvisning bør treffes snarest mulig etter at rettskraftig straffedom foreligger eller fullbyrding av en dom er påbegynt, jf. § 14-3 første ledd, er vi redd for at mange (de fleste?) saker der det er vanskelig å utvise en utlending vil stilles i bero heretter, i håp om at forholdene som hindrer utvisning endrer seg til utlendingens disfavør. Det står i høringsnotatets side 3: «Departementet foreslår å fastsette at det bare er i tilfeller med en reell mulighet for at forholdsmessighetsvurderingen vil endre seg at det skal være anledning til å stille saken i bero. Det kan imidlertid ikke kreves sannsynlighetsovervekt for at forholdene vil endre seg.» Denne siste setningen her styrker vår mistanke når det gjelder retningen utlendingsmyndighetene vil bevege seg i. Den betyr at man kan stille saker i bero selv når det er mest sannsynlig at utvisning ikke vil bli aktuelt. Dette kan potensielt gjelde et stort antall saker. Paradoksalt nok kan berostillingen i seg selv medføre at forholdene som ville gjøre utvisning uforholdsmessig, vedvarer. At en person som eksempelvis har en (sterkt) redusert psykisk helse / en person som er under psykiatrisk behandling vil ha en mulig utvisning hengende over seg, vil åpenbart kunne påvirke personens muligheter til å bli bedre negativt. Det vil faktisk være slik at en forbedring av helsen kan få den konsekvens at livet forverres gjennom en utvisning; det må oppfattes som en spesiellt, og svært ugunstig, behandlingssituasjon. Hvis en straffedømt / en person som er ilagt en særreaksjon vet at vedkommende risikerer utvisning, vil dette også kunne redusere motivasjonen for å delta positivt med tanke på rehabilitering. Hvis det ender med at vedkommende faktisk ikke blir utvist, vil det bare ha vært til ulempe for samfunnet at vi eventuelt svekket forutsetningene for rehabilitering. Forslaget er Antirasistisk Senters mening en ytterligere svekkelse av utvisningsvernet bosatte innvandrere har i landet, og av den grunn går vi mot endringene.   I tillegg mener vi at det er ikke riktig å bruke utvisningsinstituttet som en grunnleggende del av innvandringsreguleringen slik som departementet skriver i høringsnotatets s. 6.  Antirasistisk Senter mener at holdningen departementet viser i notatet er farlig, fordi departementet med denne argumentasjonen viser en vilje til å bruke utvisning som et middel for å holde antall innvandrere nede i landet. Dette kan også føre til at man utviser utlendinger som ikke ville bli utvist ellers. Dette vil i neste omgang være et hinder for myndighetenes kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen fordi det å utvise utlendinger blir et mål i seg selv.      Med vennlig hilsen, for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen leder Emrullah Gürsel seniorrådgiver Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"