Forslag om endringer i representasjonsregelverket - høringsinnspill Dato: 02.05.2017 Svartype: Med merknad Forslag om endringer i representasjonsregelverket - høringsinnspill Norges Rederiforbund representerer om lag 150 norsktilknyttede bedrifter innen skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Rederiforbundets medlemmer sysselsetter over 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra mer enn 50 forskjellige nasjoner. Vårt utgangspunkt er at de ordninger som gjelder for medbestemmelse er tilpasset de organisatoriske forhold i den enkelte bedrift. Med virkning fra 1. juli 2014 ble unntaket for utenrikssjøfart og bore- og entreprenørfartøy fjernet, og reglene om representasjonsrett gjelder dermed for disse. Tidligere forelå det en avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene om en ordning med rederistyre der arbeidstakerne var representert. Arbeidet innen sjøfart og offshore atskiller seg fra andre næringer. Arbeidstakerne arbeider i konsentrerte perioder når de er ute på sjøen eller offshore, for deretter å ha lengre friperioder i land. På NIS-skip og utenlandsk registrerte skip som er eiet eller kontrollert av norske selskap er det vanligvis mange utenlandske arbeidstakere. Disse arbeidstakerne er organisert i utenlandske fagforeninger. Det følger av flaggstatsprinsippet at arbeidsforholdet på det enkelte skip er regulert av flaggstatens rett, selv om selskapet er norsk og forøvrig underlagt norsk rett. Vårt syn på forslagene til endringer i representasjonsregelverket: 1.Oversikt Rederiforbundet støtter forslaget om mer fleksibilitet for selskapene ved at det gis større avtaleadgang. Rederiforbundet går imot forslaget om at Bedriftsdemokratinemdas adgang til å gi unntak fra bestemmelsene, tas bort. Det kan i en del tilfeller være praktiske utfordringer ved å etablere avtale. Vi mener uenighet om konsernordning bør behandles av nemda, og at saken bør bringes inn av den som krever endring. Rederiforbundet påpeker viktigheten av veiledning og rask behandling i tvisteløsningsorganet 2. Ansatte gis rett til å kreve konsernordning Rederiforbundet anser dagens ordning med at de lokale parter kan inngå avtale om konsernordning uten behandling i Bedriftsdemokratinemda, som en god ordning. Etter gjeldende regler er det den som ønsker konsernordning som må bringe saken inn for Bedriftsdemokratinemda dersom partene ikke blir enige. Det er nå foreslått at det er den som avviser konsernordning som må bringe saken inn for Bedriftsdemokratinemda. Rederiforbundet mener det er naturlig at det er den som krever en endring som må ta neste steg i prosessen, og at forslaget kan skape en uryddig situasjon. Det kan stilles spørsmål ved hva som skal til for at den som avviser et krav må gå videre; for eksempel krav til klarhet, skriftlighet og frister. Det kan også stilles spørsmål ved om valg til styret ved konsernordning skal gjennomføres dersom partene ikke er enige. Rederiforbundet mener det er mer hensiktsmessig at den part som krever konsernordning er den som vurderer og beslutter å bringe saken inn for nemda. 3. Avtale om unntak fra regelverket Rederiforbundet anser det som positivt at de lokale partene kan inngå avtale om unntak fra regelverket uten behandling i Bedriftsdemokratinemda. Utfordringen er at avtaleadgangen som foreslås er begrenset, samtidig som nemdas generelle hjemmel i forskriftens § 46 til å gi unntak fra bestemmelsene tas bort. Det vil i en del tilfeller være behov for å avtale unntak utover de konkrete unntakshjemlene som er foreslått; gjennomgående styrerepresentasjon, valgkrets og overgangsperiode. Nemda har i sin praksis akseptert at det gjøres unntak utover det som følger av tre foreslåtte unntakshjemlene. Denne muligheten lukkes med dette forslaget. Reglene om representasjon gjelder selskap av svært ulik karakter og det kan være mange ulike behov for tilpasning av reglene. Det er vanskelig å forutsi alle fremtidige behov for unntak. Det er derfor svært viktig at den generelle adgangen for nemda til å gi unntak opprettholdes. Dette er en sikkerhetsventil i de tilfeller reglene blir upraktiske og lite hensiktsmessige å håndheve, og bidrar til å sikre reglenes legitimitet. Kravet om at avtalen må være inngått med «et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte» gjør at det i mange tilfeller vil være praktisk vanskelig å få en avtale på plass. I de virksomheter der den lokale fagforeningen ikke representerer et flertall, vil virksomheten måtte inngå avtalen med et flertall av de ansatte. Det kan være utfordrende for våre medlemmer. Arbeidstakerne er ikke alltid lett å nå. Mens enkelte arbeidstakere er i arbeid på skip i fjerne farvann eller innretninger offshore, har andre friperioder på land. I tillegg er mange av arbeidstakerne utenlandske med medlemskap i utenlandske fagforeninger, og disse har liten kjennskap til representasjonsregelverket. I disse tilfellene er muligheten til å gjøre unntak desto viktigere. 4. Tvisteløsningsorgan Oppgavene til Bedriftsdemokratinemda er nå foreslått overført til Tvisteløsningsnemda. Rederiforbundet har forståelse for behovet for effektivisering og har ingen innspill til selve organiseringen. For våre medlemmer er det viktig at sakene kommer raskt til behandling og ikke blir liggende i kø. Vårt inntrykk er at dette har fungert godt i Bedriftsdemokratinemda. Nemda har også en veiledende funksjon, noe som er viktig da det sikrer gode og praktiske løsninger. Siden våre medlemmer kun har vært omfattet av regelverket siden 2014, er muligheten for veiledning og tilpasning av stor verdi. Videre er det viktig at kompetansen som i dag ligger i Bedriftsdemokratinemda blir sikret. For våre medlemsbedrifter er det viktig at kapasiteten og kompetansen til konkret veiledning blir videreført uavhengig av organisering. Med hilsen Norges Rederiforbund Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
