Høgskolen i Molde, avd. helse og sosial

Høgskolen i Molde mener det er positivt å etablere et nytt styringssystem under Universitets- og høgskoleloven. I en balansert styringsmodell er det vesentlig at utdanningsinstitusjonene har mulighet til fleksibilitet når det gjelder form og innhold i utdanningene.

Vi forutsetter at felles læringsutbytter i rammeplanen ses i nær sammenheng med læringsutbytte/sluttkompetanse for den enkelte profesjonsutdanning. Bachelorprogrammet i sykepleie skal også forholde seg til EU-direktiv om bl.a. omfanget av praksisstudiene. Vi forutsetter at felles rammeplan/retningslinjer samordnes med EU-direktiv.

Vi mener det er vesentlig med en forskriftsfestet felles rammeplan. Foreslåtte områder for felles læringsutbytter framstår som hensiktsmessige, men det bør likevel jobbes noe mer med omfang og format for de felles læringsutbyttebeskrivelsene før et endelig sett av læringsutbytter forskriftsfestes. Det bør videre sies noe om hvor mye disse felles utbyttene/områdene skal utgjøre i form av tid/studiepoeng.

Det bør sies tydeligere at det forskriften gir føringer for, er et felles minimumskrav per kompetanseområde nevnt i forskriften. En slik presisering vil bidra til at arbeidet med de forskriftsfestede felleselementene innad og på tvers av profesjonsutdanningene ikke ses som en trussel mot det profesjonsspesifikke, men som en integrert del av den profesjons-kompetansen hver av disse utdanningene skal bidra til.

Vi mener generelt at resultatene fra prosjektet Kvalitet i praksisstudier bør følges bedre opp.

Vi reagerer på at forslaget tillegger utdanningsinstitusjonene ansvaret for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet. Hvordan skal et slikt ansvar kunne ivaretas uten myndighet over tjenestene? Utdanningene er dessuten i liten grad i en situasjon hvor de kan velge mellom ulike praksisplasser. Her ville derfor dialog og samarbeid mellom utdanning og tjenestene om utvikling av kunnskapsbaserte tjenester være mer hensiktsmessig.

Ved utvelging av praksissteder, skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at praksisstedet kan tilby relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder har relevant faglig kunnskap og veiledningskompetanse, og som hovedregel er av samme profesjon som den som blir veiledet. Utdanningsinstitusjonene har på sin side ansvar for å tilby utdanning, herunder utdanning av veiledere.

Vi støtter at det jobbes fram retningslinjer for den enkelte profesjonsutdanning. Vi mener at slike retningslinjer bør være rådgivende, og at de derfor ikke bør forskriftsfestes.

Når det gjelder oppnevning/sammensetning av programgruppene, så mener vi at utdanningsinstitusjonene – i tråd med disses ansvar – bør være godt representert i gruppene. Lederne av programgruppene bør komme fra utdanningsinstitusjonene. Dessuten bør profesjonsrådene være godt representert. Brukerne bør også være med i programgruppene.

Vi vil uttrykke skepsis mot den sterke statlige styringen det legges opp til, med prosjektorganisering, herunder etablering av en styringsgruppe på ekspedisjonssjefnivå fra fire departementer. Vi undrer oss over behovet for en så sterk statlig styring. Hvorfor kan ikke UHR sine faste organer brukes i denne organiseringen?

Framdriftsplanen kan være noe knapp med det omfattende arbeidet som trekkes opp.

Dekan avd. helse- og sosialfag,