2. Hva er et trygt tredjeland?
Departementet foreslår at det presiseres i forskrift at det aktuelle landet må respektere flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter, og at landet må være tilgjengelig for familien gjennom trygg og lovlig innreise. Departementet foreslår videre at det skal foretas en vurdering av familiens tilknytning til det aktuelle landet sammenliknet med tilknytningen til Norge, bl.a. med vekt på familiens botid, språk, utdannelse, arbeid, slektninger og nettverk.
Ifølge høringsnotatet skal det gjøres unntak dersom familielivet må utøves i en flyktningleir . En slik presisering, både kravet om tredjelandets respekt for grunnleggende rettigheter og unntaket for flyktningleirer, burde være selvsagt, men bøter likevel ikke for de problemene som uansett vil oppstå når disse vurderingene skal gjøres i praksis.
Ett år etter at avtalen mellom EU og Tyrkia, et såkalt trygt tredjeland, ble inngått har såpass mange alvorlige svakheter ved avtalen blitt avdekket, at det er urovekkende at EU i disse dager jobber med å forhandle frem flere lignende avtaler. Ett år etter at norske myndigheter på generelt grunnlag forsøkte å definere Russland som et slikt trygt tredjeland, er det avdekket tilsvarende svakheter med denne avtalen, og norske myndigheter har måttet ta tilbake flere asylsøkere som først ble returnert til Russland. Det begge disse avtalene understreker, er at hva som er trygt for den enkelte ikke kan avgjøres i slike generelle avtaler, og at det er praksis, ikke tredjelandets garantier, som bør være avgjørende.
Det er også et faktum at mange flyktningpopulasjoner ikke bor i flyktningleirer som sådan, men heller vel så miserabelt eksempelvis i mer urbane strøk, preget av sosial elendighet og kummerlighet. Slik vi forstår forslaget, vil man kunne henvise personer til å gjenforenes med sin familie selv om det betyr at man hensettes i stor sosial elendighet. Vi ser at det vil kunne være unntak når barn er med i bildet, selv om det er uklart hva som skal til før gjenforening i det andre landet anses som "urimelig". Hva gjelder gjenforening mellom ektefeller uten barn, synes det derimot ikke å være noen reell grense for hva slags elendighet de skal henvises til, så lenge det ikke er snakk om en flyktningleir.
Ifølge høringsnotatet skal det gjøres unntak dersom familielivet må utøves i en flyktningleir . En slik presisering, både kravet om tredjelandets respekt for grunnleggende rettigheter og unntaket for flyktningleirer, burde være selvsagt, men bøter likevel ikke for de problemene som uansett vil oppstå når disse vurderingene skal gjøres i praksis.
Ett år etter at avtalen mellom EU og Tyrkia, et såkalt trygt tredjeland, ble inngått har såpass mange alvorlige svakheter ved avtalen blitt avdekket, at det er urovekkende at EU i disse dager jobber med å forhandle frem flere lignende avtaler. Ett år etter at norske myndigheter på generelt grunnlag forsøkte å definere Russland som et slikt trygt tredjeland, er det avdekket tilsvarende svakheter med denne avtalen, og norske myndigheter har måttet ta tilbake flere asylsøkere som først ble returnert til Russland. Det begge disse avtalene understreker, er at hva som er trygt for den enkelte ikke kan avgjøres i slike generelle avtaler, og at det er praksis, ikke tredjelandets garantier, som bør være avgjørende.
Det er også et faktum at mange flyktningpopulasjoner ikke bor i flyktningleirer som sådan, men heller vel så miserabelt eksempelvis i mer urbane strøk, preget av sosial elendighet og kummerlighet. Slik vi forstår forslaget, vil man kunne henvise personer til å gjenforenes med sin familie selv om det betyr at man hensettes i stor sosial elendighet. Vi ser at det vil kunne være unntak når barn er med i bildet, selv om det er uklart hva som skal til før gjenforening i det andre landet anses som "urimelig". Hva gjelder gjenforening mellom ektefeller uten barn, synes det derimot ikke å være noen reell grense for hva slags elendighet de skal henvises til, så lenge det ikke er snakk om en flyktningleir.
3. Europa og Norge bør ta mer ansvar
Med tanke på at det fortsatt befinner seg tusenvis av mennesker på flukt i Europa, hvorav mange venter på at avtalen om relokalisering skal effektueres, er det i denne situasjonen direkte umusikalsk – og mer enn det: et svik mot mennesker på flukt – å fokusere på stadig mer innskjerpende lover.
Vi oppfatter i så måte tilknytningskravet som et gjennomgripende usympatisk tiltak. Man kan eksempelvis bare se på dette: "Dersom referansepersonen har fulgt integreringsprogrammet, lært språk og har jobb i Norge, vil dette tilsi at tilknytningen til Norge anses sterkere, og at det dermed skal mer til før norske myndigheter kan legge til grunn at familiens tilknytning til et annet land er sterkere." Dette betyr eksempelvis at for en analfabet, eller for en person som har slitt med å etablere seg i Norge grunnet traumer etter overgrep, vil det bli vanskeligere å få gjenforening med familien i Norge. I stedet risikerer nettopp de mest sårbare og ressurssvake å tvinges til å bryte opp på nytt for å få være sammen med familien sin igjen.
Vi takker igjen for muligheten til å gi våre kommentarer.
Vi oppfatter i så måte tilknytningskravet som et gjennomgripende usympatisk tiltak. Man kan eksempelvis bare se på dette: "Dersom referansepersonen har fulgt integreringsprogrammet, lært språk og har jobb i Norge, vil dette tilsi at tilknytningen til Norge anses sterkere, og at det dermed skal mer til før norske myndigheter kan legge til grunn at familiens tilknytning til et annet land er sterkere." Dette betyr eksempelvis at for en analfabet, eller for en person som har slitt med å etablere seg i Norge grunnet traumer etter overgrep, vil det bli vanskeligere å få gjenforening med familien i Norge. I stedet risikerer nettopp de mest sårbare og ressurssvake å tvinges til å bryte opp på nytt for å få være sammen med familien sin igjen.
Vi takker igjen for muligheten til å gi våre kommentarer.