Tax Justice Network - Norge

Hvitvaskingsutvalget foreslår et register over egentlige eiere som ikke skal være åpent for allmennheten, ikke omfatter børsregistrerte selskap og forvalterkonti, og aksjonærene som skal registreres, er bare de aller største. Tax Justice Network - Norge mener forslaget ikke svarer på samfunnets behov for å avdekke økonomisk kriminalitet. 

Panama Papers viste de enorme mulighetene for misbruk, korrupsjon og skadelig adferd som gjøres mulig av at eiere kan skjule seg bak hemmelige selskaper i skatteparadis. 7600 milliarder dollar er gjemt i skatteparadiser rundt om i verden. Av de vel 200 nordmennene omtalt i Panama Papers-dokumentene har sannsynligvis halvparten unndratt skatt, ifølge Skatteetaten. Svært mange som bedriver økonomisk kriminalitet over landegrensene går fri, fordi de har store ressurser til å skjule kriminaliteten.

Problemene med det skjulte eierskapet kan bare løses med åpenhet om eierskapsinformasjon. Flere land (England, Danmark, New Zealand) har innført helt åpne og søkbare registre for allmennheten. Komiteene i EU-parlamentet som leder arbeidet med Hvitvaskingsdirektivet har stemt for full offentlig tilgang til registre over reelle eiere. Det endelige EU-vedtaket ventes før sommeren.

I et enstemmig vedtak fra 5. juni 2015 presiserer Stortinget at åpenhet om eierskap er viktig for å sikre demokratisk innsyn for allmennheten, at det vil bidra til å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og at det vil kunne forbedre norsk næringslivs konkurranseevne. 

Rapporten «Åpent eierskap – Forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere» ( TJN-Norge, Finans Norge og IKT-Norge) tar en rekke aktører til orde for å gjøre et eierskapsregister åpent tilgjengelig, for det blant annet vil redusere risiko for investorer, øke kvaliteten på informasjon i registeret og øke muligheten for å avdekke anbudsjuks. 91 prosent av selskapsledere mener det er viktig å vite den egentlige eieren bak selskaper de gjør forretninger med. (EY, Global Fraud Survey 2016)

Panama Papers viste oss de voldsomme konsekvensene av at andre lands myndigheter ikke krever registrering av eierskapsopplysninger i selskaper og truster. I Norge er vi avhengige av at andre land får på plass gode eierskapsregistre. Men vårt primæransvar er å rydde opp på hjemmebane. Hvordan norske myndigheter velger å implementere egentlige eier-registeret er selve lakmustesten på om problemstillingene Panama Papers avdekket tas på alvor.

Vi kan ikke basere oss på lekkasjer som Panama Papers for å få innsyn i eierskapsforhold. Å opprette et skjult selskap på Panama krever få tastetrykk. Innsynet i eierskapet må tilsvarende bare være et tastetrykk unna.  Utvalgets forslag til innsynsbegrensning fremstår derimot som ekstrem. Allmenhetens innsynsmuligheter vil være svært lav, og særlig utviklingsland vil ikke ha reell mulighet til å dra nytte av opplysningene.

Vi konkluderer med at det foreslåtte registeret ikke vil være et effektivt verktøy mot økonomisk kriminalitet.