Økonomiske konsekvenser
Barn og unges interesser Se folkehelse
Barn og unges interesser Se folkehelse
Miljøkonsekvenser Ikke aktuelt
HMS/Folkehelse Riktig utformet vil et kommunalt pasient og brukerregister kunne gi et godt bidrag til kommunens arbeid med oversikt over helsetilstanden i kommunen, samt til riktig prioritering av ressurser til helse- og omsorgstjenestene.
Vurderinger
Holmestrand kommune vurderer ambisjonene og hensikten med KPR som gode.
Vi savner imidlertid en rekke forhold i høringsnotatet;
· Notatet er svakt når det gjelder å beskrive hvordan en kan sikre langt bedre kvalitet i registerets innhold enn hva spesielt KUHR kan bidra med i dag. Det er lagt noe ressurser i IPLOS, men selv denne kilden er mangelfull. Utfordringene med at ICPC er et dårlig diagnosesystem, hvor fastleger og LV-leger i stor grad må definere egne tekstuelle diagnoser på tvers av kodesystemet fordi dette ikke utvikles, er ikke drøftet i høringsnotatet. Det er H.dir. som eier av ICPC som må utvikle dette. Dette forholdet gir KUHR et lavt presisjonsnivå, en problemstilling som vil følge inn i KPR. Notatet beskriver at det gjøres et omfattende arbeid for å sikre datakvalitet i KUHR, men det er ikke beskrevet hva dette arbeidet består i, og ICPC-utfordringene er overhodet ikke nevnt. Helseforetakene bruker mye ressurser på koding, det gir god datakvalitet i NPR. Det må vurderes å legge tilsvarende ressurser i kodearbeidet i primærhelsetjenesten.
· Notatet er videre svakt når det gjelder beskrivelse av hvordan KPR skal kunne benyttes til kvalitetsforbedring i helsetjenesten i kommunene. Spesielt savnes kobling til SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) som det kvalitetstiltaket som i størst grad er egnet til å løfte kvaliteten i den kommunale helsetjenesten.
· Vi er uenige i at kommunene skal betale for de rapportene som bestilles fra kommuner eller tjenester i kommunene. Dette må være en del av tilgjengelig infrastruktur i helsetjenesten som det ikke skal betales særskilt for, slik NHN også burde være.
· Det er positivt av staten vil ta et større ansvar for IKT-utvikling. Vi har i alt for lang tid hatt en situasjon hvor IKT-infrastruktur, spesielt hva gjelder samhandling, har vært overlatt til aktørene i helsetjenesten, uten at staten har sikret finansielle bidrag, men kun forhold seg til myndighetsutøvelse. Erkjennelsene av vi har kommet til kort på IKT-området i helsetjenesten er gode grunner til å endre på det statlige engasjementet.
Vi savner imidlertid en rekke forhold i høringsnotatet;
· Notatet er svakt når det gjelder å beskrive hvordan en kan sikre langt bedre kvalitet i registerets innhold enn hva spesielt KUHR kan bidra med i dag. Det er lagt noe ressurser i IPLOS, men selv denne kilden er mangelfull. Utfordringene med at ICPC er et dårlig diagnosesystem, hvor fastleger og LV-leger i stor grad må definere egne tekstuelle diagnoser på tvers av kodesystemet fordi dette ikke utvikles, er ikke drøftet i høringsnotatet. Det er H.dir. som eier av ICPC som må utvikle dette. Dette forholdet gir KUHR et lavt presisjonsnivå, en problemstilling som vil følge inn i KPR. Notatet beskriver at det gjøres et omfattende arbeid for å sikre datakvalitet i KUHR, men det er ikke beskrevet hva dette arbeidet består i, og ICPC-utfordringene er overhodet ikke nevnt. Helseforetakene bruker mye ressurser på koding, det gir god datakvalitet i NPR. Det må vurderes å legge tilsvarende ressurser i kodearbeidet i primærhelsetjenesten.
· Notatet er videre svakt når det gjelder beskrivelse av hvordan KPR skal kunne benyttes til kvalitetsforbedring i helsetjenesten i kommunene. Spesielt savnes kobling til SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) som det kvalitetstiltaket som i størst grad er egnet til å løfte kvaliteten i den kommunale helsetjenesten.
· Vi er uenige i at kommunene skal betale for de rapportene som bestilles fra kommuner eller tjenester i kommunene. Dette må være en del av tilgjengelig infrastruktur i helsetjenesten som det ikke skal betales særskilt for, slik NHN også burde være.
· Det er positivt av staten vil ta et større ansvar for IKT-utvikling. Vi har i alt for lang tid hatt en situasjon hvor IKT-infrastruktur, spesielt hva gjelder samhandling, har vært overlatt til aktørene i helsetjenesten, uten at staten har sikret finansielle bidrag, men kun forhold seg til myndighetsutøvelse. Erkjennelsene av vi har kommet til kort på IKT-området i helsetjenesten er gode grunner til å endre på det statlige engasjementet.
Rådmannens innstilling:
Høringsuttalelse avgis i tråd med saksframlegget.
Videre behandling Saken behandles direkte i Bystyret