KPR - et potensielt viktig register Dato: 02.03.2017 Svartype: Med merknad Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen støtter forslaget om å opprette et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Bedre data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene er vesentlig for å sikre forskning av høy kvalitet, som igjen kan gi grunnlag for en god primærhelsetjeneste i stadig utvikling. Dette er i dag en betydelig mangel i det norske helsesystemet. Et KPR vil gi et vesentlig bidrag til at primærhelsetjenesten kan få et forskningsmessig grunnlag for sin virksomhet. Vi stiller oss positive til oppretting av KPR som et personidentifisertbart register basert på KUHR og IPLOS registrene med krav til kryptering og adskilt oppbevaring av direkte personidentifiserende informasjon. Dette er en viktig forenkling fra tidligere da IPLOS var et pseudonymt register som etter vår erfaring har skapt store vansker for sammenstilling med andre registre, for eksempel Reseptregisteret. Forslaget tar sikte på å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for diagnostikk, behandling, forebyggende helsearbeid, forbruk av helsetjenester, prioritering av helsetjenester, kvalitetsforbedring og pasientforløp i kommunehelsetjenesten. Dette er viktige områder hvor samfunnet i dag bruker mer enn 100 milliarder i året. Det bør derfor være en selvfølge at en tilstreber best mulig oversikt over hvordan så store samfunnsressurser brukes og om de kan brukes på en bedre måte. Den overordnede målsettingen med KPR støttes derfor fullt ut. KPR skal både fungere som et verktøy for å gi enkeltindivider og grupper i samfunnet bedre og mer tilpassende helsetjenester. I tillegg skal det være en datakilde for forskning og kartlegging av eksisterende kommunale helsetjenester. Norge har lange og sterke tradisjoner på registerbasert forskning. KPR vil ganske sikkert bli en ny og viktig datakilde og vil kunne åpne opp for mer lokalbasert helsetjenesteforskning. En utfordring blir å få til en rapportering som er tilstrekkelig detaljert til at de dataene som framkommer har nytteverdi for den enkelte bruker av kommunale helsetjenester og for grupper av brukere. En overordnet målsetting med organiseringen av helsetjenestene i Norge er å redusere sosiale ulikheter i helse. KPR kan bli et nyttig redskap i dette arbeidet. Men det forutsetter at det gis tilgang til data om sosioøkonomiske forhold og demografiske data med tilstrekkelig presisjonsnivå. Vi er bekymret for at det foreliggende forslaget til forskrift ikke åpner eksplisitt for oppbevaring eller enklere rutiner for sammenstilling med sosioøkonomiske variabler som forvaltes i Statistisk sentralbyrå (for eksempel inntekt, utdanning, fødeland, landbakgrunn). Registeret gis hjemmel for å oppbevare denne type opplysninger, men om informasjonen samles inn på nytt i tillegg til informasjonen som allerede finnes kvalitetssikret i SSB betyr det både dobbeltarbeid og høyst sannsynlig kvalitetsforringelse. Tilgang til informasjon om utdanningsnivå, økonomi, yrkesaktivitet må være en selvfølge. Det blir også viktig med en tilstrekkelig geografisk registrering av informantene på kommunenivå og bydelsnivå. En utfordring vil være lavforbrukerne av helsetjenester. I denne gruppen finner en noen av de svakeste i samfunnet både i forhold til sosioøkonomi og helse. Slik KPR er tenkt organisert vil disse gruppene i liten grad bli rapportert inn i KPR. Med hensyn til kvalitetsforbedring vil er det nødvendig med tilgang til data om endepunkter i pasientforløp. Kobling mot Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Hjerte-kar-registeret med flere vil derfor være viktig. Også kobling opp mot Medisinsk fødselsregister vil være viktig for å se i hvor stor grad forhold allerede i svangerskapet og ved fødselen har betydning for framtidig helse og bruk av kommunale helsetjenester. Vi støtter forslaget om å avgrense reservasjonsretten slik at registeret blir komplett for de dataelementer som hittil har vært registrert i KUHR og IPLOS. Slik kan registeret inneholde pålitelige data uten skjevheter som selektivt frafall kan være kilde til. Vi vurderer det som en nyttig forenkling av saksbehandlingen at det under gitte betingelser som angitt i Helseregisterloven § 20 kan utleveres indirekte personidentifiserbare data fra databehandlingsansvarlig til angitte formål uten at mottaker i tillegg har innhentet forhåndsgodkjenning fra andre instanser (REK og Datatilsynet). Det er viktig at det settes av tilstrekkelige midler til kvalitetssikring av selve registeret. Trange økonomiske rammer kan gå ut over kvaliteten på registeret og også føre til manglende forståelse for systematiske svakheter. Tilstrekkelige økonomiske midler til å bygge opp høy kvalitet i registeret og til å evaluere sterke og svake sider ved registeret er spesielt viktig i en startfase. Vi kommenterer forslaget mer spesifikt nedenfor: 1-1 Formål Vi foreslår at det tydeliggjøres i §1-1 at forskning blir del av formålet for innsamling av data til KPR, slik som er tilfelle i NPR-forskriften. I utkastet til KPR-forskrift nevnes forskning kun i tredje ledd, og da blant de siste av formål helseopplysningene i KPR skal kunne brukes til. Vi er overrasket over at forskning ikke nevnes som et av formålene for innsamling av helsedata i forskriftsutkastets andre ledd. 2-1 Opplysningstyper som kan registreres I utkastet til KPR-forskriftens § 2-1 listes det opp data som kommer fra andre befolkningsregistre (pkt. b). Vi etterlyser en tydeliggjøring av om dette skal være del av KPR eller om disse dataene vil bli sammenstilt med opplysninger i KPR når det etterspørres. Hvis dataene skal inngå i KPR bør det også tydeliggjøres at disse dataene kan utleveres fra KPR til forskingsformål uten forsinkelse og ekstra kostnad. På side 4 i høringsdokumentet står det at: «KPR vil også være et viktig verktøy for å få mer kunnskap om helse- og sykdomsutviklingen i befolkningen, forbruk av helse- og omsorgstjenester i ulike grupper». Innvandrere utgjør 16 % av befolkningen i Norge. § 2-1 pkt. b har med «fødeland», men vi etterspør også dato for innvandring/utvandring. Det kan vurderes om informasjon om innvandringsbakgrunn bør inngå i KPR ved automatisk kobling mot opplysninger fra SSB. Pkt. d inneholder en omfattende liste over helse- og omsorgsrelevante problemstillinger som kan registreres i KPR. Vi vil gjøre oppmerksom på at dette er svært sensitive data og det må derfor nøye vurderes hva som er viktig å ha med i KPR. Innhenting og rapportering av slike opplysninger, gitt av pasient/bruker i fortrolighet til for eksempel fastleger, kan utfordre tilliten i lege-pasient-forhold. Samtidig er det svært viktig at relevante data tas med i et slikt register. Validiteten av dataene, herunder hvilken kilde dataene kommer fra, bør være med i vurderingen av hvilke data som skal tas med. Diagnose fra KUHR vil f eks være rimelig pålitelig, mens eventuelle diagnose-data fra andre kilder kan være langt mindre pålitelige. Vi støtter strategien med å etablere registeret med data som allerede ligger i KUHR og IPLOS. Det er imidlertid svært viktig at man ikke stopper ved å innlemme disse to allerede eksisterende registrene. Fastleger, legevaktleger, sykehjemsleger og andre i den kommunale helse- og omsorgstjenesten driver i dag diagnostikk og behandling i svært stort omfang. Vi vet lite om omfanget og kvaliteten i disse aktivitetene, herunder regionale forskjeller. For å få tilgang til denne type informasjon, er det nødvendig å ha ambisjoner om at KPR skal inneholde kliniske data. Hvilke data dette bør være, og hvordan de bør innhentes, må bli gjenstand for nærmere utredning. Dette har svært stor betydning for arbeid med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten. 3-1 Kvalitetskontroll i registeret og tilbakeføring Et omfattende arbeid må beregnes for å trygge gyldigheten (validiteten) av data som innhentes til bruk i KPR. Dette arbeidet med å validere data kan synes undervurdert i høringsdokumentet. Dette er en kostnad som man er nødt til å ta for å gjøre registeret virkelig nyttig. Viktigheten av validering vil gjelde kliniske data i større grad enn administrative data. Vi vil rette spesiell oppmerksomhet på behovet for en omfattende valideringsprosess for å sikre hva rapporterte data representerer av helse- og funksjonssvikt. Ved fortolkning og bruk av data fra KPR basert på diagnoser rapportert til KUHR er det vesentlig at man er bevisst de begrensningene dette gir. Blant annet gir dette datagrunnlaget et svært begrenset bilde av hva som foregår på allmennlegekontorene, og gjenspeiler heller ikke prevalenser i befolkningen. Validitetsarbeid må gjøres på ulike måter avhengig av dataene som samles inn. Her vil praksisbasert forskningsnettverk i primærhelsetjenesten kunne gi et betydelig bidrag, dersom et slikt blir etablert. I tillegg må det etableres analysemiljø med kompetanse både på registerdata og på kommunehelsetjenestens funksjon, parallelt med selve registeret. Et slikt miljø må utarbeide statistikk, rapporter og artikler basert på data tilpasset ulike behov. Kapittel 4 Utlevering og annen behandling av helseopplysninger i registeret Enkel saksbehandlingsgang og rutiner for sammenstilling av data fra andre eksisterende registre med KPR-data vil være viktig for å kunne oppnå formålene om kontroll- og kvalitetsarbeid så vel som forskning. Vi tolker det derfor som positivt at flere av eksemplene på «spørsmål og problemstillinger et KPR vil kunne bidra til å gi svar på» som blir nevnt i Boks 4.1 på side 11 i Høringsnotatet, forutsetter nettopp en slik sammenstilling med data fra andre kilder. Uten en sammenstilling av data fra registre som FD-Trygd, Norsk vaksinasjonsregister, Reseptregisteret og NPR vil flere av eksemplene som nevnes ikke kunne besvares med KPR-data alene. Vi etterspør klare rutiner for hvilke instanser som skal gi dispensasjon fra taushetsplikt, fritak fra samtykkekravet og forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter som søker om å benytte KPR-data. Dette er spesielt relevant når KPR-data søkes koblet mot andre registre og datakilder. Forskningsmiljøene merker seg en tydelig økning i utgifter til kobling og utlevering av registerdata. I dag er utlevering av KUHR-data gratis. Det oppfordres til at utgiftene knyttet til utlevering og kobling av data fra KPR vil begrense seg til å dekke kun de faktiske utgiftene knyttet til koblingen/utleveringen. Vi mener at en slik begrensning i utgiftene også bør gjelde der det sammenstilles data fra annen instans (som SSB) og/eller når det benyttes betrodd tredjepart ved kryptering. Oppsummert støtter vi forslaget slik det foreligger, men ønsker i tillegg et høyere ambisjonsnivå for registeret på sikt. Slike ambisjoner må angå registerets tilfang av ulike typer data, validering av dataene og etablering av kompetente analysemiljø. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
