Høringssvar - Reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven og pasientjournalloven
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev datert 25.09.2024 med vedlegg, som omhandler forslag om endringer i regler om taushetsplikt.
De fire sykehusapotekforetakene ønsker med dette å gi kommentarer og innspill til de foreslåtte endringene i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Forslagene har betydning for vår mulighet til å yte helsehjelp på en effektiv og sikker måte gjennom tilgang til nødvendige helseopplysninger.
Sykehusapotekforetakene støtter arbeid med å modernisere regelverket, slik at relevant informasjon om pasienter kan deles på en sikker og effektiv måte for å understøtte kontinuerlig behandling og helsehjelp.
Forslaget om å lovfeste rett for helsepersonell til å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante for å yte helsehjelp, er et positivt skritt mot mer effektiv pasientbehandling.
Vi stiller oss overordnet positive til lovendringene som er foreslått. Under følger noen særskilte kommentarer knyttet til vår rolle i pasientbehandlingen.
De fire sykehusapotekforetakene ønsker med dette å gi kommentarer og innspill til de foreslåtte endringene i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Forslagene har betydning for vår mulighet til å yte helsehjelp på en effektiv og sikker måte gjennom tilgang til nødvendige helseopplysninger.
Sykehusapotekforetakene støtter arbeid med å modernisere regelverket, slik at relevant informasjon om pasienter kan deles på en sikker og effektiv måte for å understøtte kontinuerlig behandling og helsehjelp.
Forslaget om å lovfeste rett for helsepersonell til å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante for å yte helsehjelp, er et positivt skritt mot mer effektiv pasientbehandling.
Vi stiller oss overordnet positive til lovendringene som er foreslått. Under følger noen særskilte kommentarer knyttet til vår rolle i pasientbehandlingen.
Kommentar til høringens kapittel «Innledning»
Departementet innleder høringen med at « Endringene skal sørge for at regelverket er bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig. Dette vil bidra til bedre pasientsikkerhet.»
Apotekloven og tilhørende regelverk er ikke omtalt i høringsnotatet. Vårt syn er at dette påvirker mulighet for måloppnåelse i dimensjonene informasjonsdeling og pasientsikkerhet.
Departementet skriver videre at endringene « .. skal understøtte et bedre samarbeid om pasientbehandling i hele helse- og omsorgstjenesten og etablere rammer for informasjonsdeling som er tilpasset de faktiske forløpene i helse- og omsorgstjenesten.»
Sykehusapotekforetakene vil her anføre at de faktiske pasientforløpene innen både pasientbehandling og reseptekspedisjon foregår nasjonalt, og ikke nødvendigvis innen hver helseregion. Apotekbransjen har et felles journalsystem (EIK) og det er vårt syn at denne typen nasjonale løsninger må tas høyde for i lovforslaget.
Helsepersonell som bestiller klargjøring av legemidler på vegne av pasient er en del av de faktiske forløpene i samhandlingen mellom sykehus og apotek, og lovgivningen må legge til rette for at dette kan gjøres både fysisk og digitalt (se kommentar til kapittel 4.1).
Apotekloven og tilhørende regelverk er ikke omtalt i høringsnotatet. Vårt syn er at dette påvirker mulighet for måloppnåelse i dimensjonene informasjonsdeling og pasientsikkerhet.
Departementet skriver videre at endringene « .. skal understøtte et bedre samarbeid om pasientbehandling i hele helse- og omsorgstjenesten og etablere rammer for informasjonsdeling som er tilpasset de faktiske forløpene i helse- og omsorgstjenesten.»
Sykehusapotekforetakene vil her anføre at de faktiske pasientforløpene innen både pasientbehandling og reseptekspedisjon foregår nasjonalt, og ikke nødvendigvis innen hver helseregion. Apotekbransjen har et felles journalsystem (EIK) og det er vårt syn at denne typen nasjonale løsninger må tas høyde for i lovforslaget.
Helsepersonell som bestiller klargjøring av legemidler på vegne av pasient er en del av de faktiske forløpene i samhandlingen mellom sykehus og apotek, og lovgivningen må legge til rette for at dette kan gjøres både fysisk og digitalt (se kommentar til kapittel 4.1).
Med vennlig hilsen
Silje Engdal Ørnes
Fagdirektør
Silje Engdal Ørnes
Fagdirektør