Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til endringer i reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv Kort sammendrag: Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i reglene om taushetsplikt i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisttjenesteloven er sendt på høring den 25. september 2024 med høringsfrist 6. januar 2025.Kommunedirektøren planlegger å avgi høringssvar. Reglene for taushetsplikt er omtalt i flere ulike lover, og bestemmelsene slik de står i dag bidrar ikke til effektiv informasjonsdeling av helseopplysninger i helse- og omsorgstjenesten. Endringene skal gjøre regelverket bedre egnet for tilgjengeliggjøring og deling av helseopplysninger for pasientbehandling og bedre egnet for bruk av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Endringene legger vekt på teknologinøytralitet og skal ivareta differensiert behov for helseopplysninger samtidig som den enkeltes personvern og pasientsikkerhet ivaretas.Endringene vil styrke pasientsikkerheten samtidig som regelverket blir enklere å forstå og bruke. Forslagene er i tråd med regjeringens strategi for å bygge et mer sammenhengende og digitalt helsevesen, som skissert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027). Bakgrunn for saken: Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i reglene om taushetsplikt i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisttjenesteloven er sendt på høring den 25. september 2024 med høringsfrist 6. januar 2025. Bakgrunnen for endringsforslagene er både utstrakt bruk av digitale løsninger i helsevesenet og behovet for bedre koordinering i pasientbehandlingen. Ettersom pasienter i økende grad mottar behandling fra flere ulike aktører på tvers av både kommunale og statlige institusjoner, er det nødvendig å sikre at helsepersonell har rask og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger. Forslagene er i tråd med regjeringens strategi for å bygge et mer sammenhengende og digitalt helsevesen, som skissert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027). Saksopplysninger: Departementet tar utgangspunkt i at tilgjengeliggjøring av informasjon om pasient og bruker skal henge sammen med den enkeltes behandlingsforløp. Men behandlingen i et og samme pasientforløp kan foregå på ulike behandlingssteder og institusjoner. Det medfører behov for effektiv informasjonsdeling og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger for å yte forsvarlig helsehjelp. Virksomheten har ansvar for at helsepersonell og annet samarbeidende personell har tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger for å yte forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Helsepersonellet gis direkte tilgang til opplysninger i andre virksomheters pasientjournalsystemer. Men departementet foreslår at helsepersonellet som skal behandle pasienten selv må vurdere hvilke opplysninger som anses som relevante og nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp med bakgrunn i egne oppgaver og ansvar. Ansvaret for vurderingen flyttes fra virksomheten til det enkelte helsepersonell. Samarbeidende personell (personell som ikke er helsepersonell) kan gis adgang til helseopplysninger når det er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten. Endringene skal gjøre regelverket bedre egnet for tilgjengeliggjøring og deling av helseopplysninger for pasientbehandling og bedre egnet for bruk av digitaliseringsløsninger på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Endringene legger vekt på teknologinøytralitet, skal ivareta differensiert behov for helseopplysninger samtidig som den enkeltes personvern og pasientsikkerhet ivaretas. Endringsforslaget medfører behov for sikre systemer og strukturer i virksomheten selv om vurderingsansvaret legges til det enkelte helsepersonell. Det stilles krav til virksomheten som mottar opplysningene om at tilgjengeliggjøringen omfattes av den enkeltes autorisasjon, at oppslag logges og markeres med hvem som har gjort oppslaget og at virksomheten har systemer for etterfølgende kontroll av loggføringen. Det må dermed foreligge avtale mellom virksomhet som avgir opplysninger og virksomhet som mottar opplysninger. Adgangen til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger er foreslått overført fra pasient- og brukerrettighetsloven til helsepersonelloven. For at adgangen til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger må pasienter og brukere få informasjon om adgangen og konsekvenser av å benytte adgangen. Departementer forslår endring i helsepersonelloven som innebærer begrensning i adgangen til å bruke personopplysninger om personer som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste som bevis i domstol. Dette for å unngå manglende varsling forårsaket av frykt for straffeforfølgelse for innringer. Departementet mener at hensynet til å redde liv og begrense helseskade må ansees som mer tungtveiende enn straffeforfølgelse. Samtidig vil pasienten ha rett til innsyn i egen journal og dermed få opplysninger om innringer. Det foreslås unntak fra taushetsplikten og tilgjengeliggjøring av pasientjournal til helsepersonell uten behandlerrelasjon. Forslaget begrunnes i behov for erfaringsutveksling mellom helsepersonell, undervisning og opplærings samt til kvalitetsforbedringsformål. Gjeldende rett gir kun utpekte leger og tannleger i virksomheter tilgang til pasientjournal for denne typen formål. Videre forslås det unntak fra taushetsplikten for å identifisere om virksomheten har tilstrekkelig og relevant pasientgrunnlag for deltakelse i forskningsprosjekt ved å gjøre søk i pasientjournaler. Slik kartlegging kan være nødvendig før det søkes om formelle godkjenninger for igangsetting av forskningsprosjektet. Forslagene om unntak fra taushetsplikten vil være viktig for en lærende organisasjon i arbeidet kontinuerlig med læring, utvikling, kvalitetsforbedring og forskningssamarbeid. Taushetsplikten bortfaller når det foreligger samtykke fra pasient og bruker til informasjonsdeling. Det gir helsepersonell rett til å tilgjengeliggjøre opplysninger innenfor rammene av samtykket. Departementet foreslår en harmonisering av omtalen av samtykke i pasientjournalloven og helsepersonelloven i henhold til personvernforordningens artikkel 4 nr 11 der det spesifiseres at samtykket skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig viljestyrt. Departementet forslår å overføre ansvaret for oppbevaring av pasientjournaler fra Helsedirektoratet til Riksarkivaren ved opphør av virksomheter og etter vedtak fra Statens helsetilsyn ved tap av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Norsk helsearkiv som er organisert under Riksarkivaren og har allerede ansvar for å ivareta arkivplikten for spesialisthelsetjenesten med oppgaver som oppbevaring av pasientarkiver og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger i arkivet på forespørsel fra forskere og pårørende i henhold til bestemmelser om taushetsplikt. Kommunedirektørens vurdering: Kommunedirektøren støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag til regelendringer, som vil legge til rette for effektiv deling av helseopplysninger og bedre tilrettelegging for digitalisering. Endringene av regelverket blir enklere å forstå og bruke. Endringene vil bidra til kvalitativt bedre helsetjenester samtidig som personvernet og pasientsikkerheten styrkes. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
