Høringssvar til NOU 2016 - 18 Vájmogiella Dato: 13.03.2017 Svartype: Med merknad Jeg er stipendiat ved Universitetet i Cambridge, og holder på med en doktorgrad i lingvistikk om lulesamisk grammatikk. Det akademiske året 2016-17 er jeg på feltarbeid i Tysfjord, og benytter kontorplass på Árran julevsáme guovdásj denne tiden. Vájmogiella er en svært god og gjennomarbeidet utredning, og det vil føre til et betydelig og meget tiltrengt løft for samiske språk om tiltakene som foreslås settes i verk. Jeg støtter utredningen i sin helhet, men vil kommentere noen ting jeg har bitt meg ekstra merke i under. Det er veldig positivt at det fokuseres på at det er flere samiske språk, og at disse språkenes situasjoner er ulike og at det er ulike behov innad i og på tvers av språksamfunnene. Utredningen tar for seg de tre mest utbredte samiske språkene - nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk -, og det er viktig at det understrekes at lulesamisk og sørsamisk er i en særlig utsatt posisjon, og derfor har behov for særskilte tiltak. På grunn av de ulike språkenes og stedenes ulike situasjoner, virker den foreslåtte differensieringen av språkområdeordningen klok. På denne måten kan man lettere sette inn ressursene på de feltene der det virkelig trengs i de ulike kommunene. Videre er det bra at det er foreslått at flertallsvedtak i kommunene ikke lenger er den eneste måten å bli innlemmet i språkområdet på, slik at minoritetens rettigheter ikke skal avhenge av majoritetens velvilje. Mye av samme grunn er jeg positiv til forslaget om at Statens kartverk skal være vedtaksmyndighet for samiske navn på tettsteder og grender. Dette vil gjøre at kommuner som er motvillige til å samarbeide om å innføre samiske stedsnavn får mindre mulighet til å fungere som bremseklosser i denne prosessen. Altså er dette nok et forslag som gjør at minoritetens rettigheter ikke er fullt så avhengige av at kommunens majoritet samarbeider. Språksentrene gjør et meget viktig arbeid for de samiske språkene, så det er gledelig at utvalget ønsker mer stabil finansiering til disse. Det kan også være en god idé å opprette språkressursentre som kan koordinere og tilrettelegge for språkarbeidet, slik utvalget foreslår, så lenge det sikres at dette gjøres på en måte som styrker eksisterende tilbud. Jeg ser det som spesielt positivt at utvalget fokuserer på at opplæringen i samisk skal foregå etter sterke språkmodeller. Slike språkmodeller har langt større sjanse for å lykkes i å gi barna reell samiskkompetanse enn de modellene som oftest brukes (hvertfall i andrespråksundervisningen) i dag. Bruken av sterke språkmodeller i opplæringen er derfor av avgjørende betydning for å uvtikle kommende generasjoners samiskkunnskaper. For å bevare og utvikle de samiske språkene, er det viktig at de tar plass i det offentlige også utenfor opplæringsarenaene. All erfaring tilsier at det er vanskelig å motivere folk til å lære og opprettholde språk hvis de ikke oppleves som levende og relevante i samfunnet, og at et språk mye lettere fases ut hvis det ikke er synlig utenfor barnehage- og skolesystemet. Jo flere samiskspråklige arenaer man har, jo bedre. I det mediesamfunnet vi lever i, blir det ekstra viktig med god tilgang til samiskspråklig media. Jeg gir derfor min fulle støtte til forslagene som omhandler en styrking av de samiske medietilbudene. Det er per i dag kun minimalt med medieinnhold på lulesamisk og sørsamisk, og jeg er glad for at utvalget påpeker at det må fokuseres på å utvikle medietilbudet for disse språkene. Dette er et tiltak som bør prioriteres. Den eneste mangelen ved utredningen er at mandatet ikke har gitt adgang til en gjennomgang av hvilke tiltak som er nødvendige for de mindre samiske språkene i Norge. Det er uheldig at de aller mest sårbare samiske språkene - som har det største og mest overhengende behovet for en slik satsing NOUen legger opp til - utelates fra debatten. Jeg håper derfor at det utvikles handlingsplaner for disse språkene. Det er gledelig å se at Bodø kommune i sitt høringssvar etterlyser tiltak for pitesamisk - det samiske språket tradisjonelt tilhørende i denne regionen -, og at de vil ha et pitesamisk språksenter. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
