Referanse: 374850 Høringsuttalelse Hjertespråket Dato: 14.03.2017 Svartype: Med merknad Nordmenn og samer i Norge har samme rett og samme krav til å utvikle sin kultur og sitt språk. Framtiden for de samiske språk avhenger av hva vi gjør i nærmeste fremtid. Det er derfor gledelig at NOU:en kom. Jeg vil rose Samisk språkutvalg for mange gode vurderinger, tilrådinger og forslag til tiltak. Jeg håper disse følges opp og at oppfølgingen fra myndighetenes side vil skje snarest mulig. Jeg vil også berømme samisk språkutvalg for sin konsekvente bruk av «samiske språk». Jeg er veldig enig i at barn og unge må prioriteres innen språksatsing, her er sterk språkmodell et nøkkelord. Barnehager og skoler er særlig viktige arenaer for språkoverføring, og nye og flere ressurser må settes inn her. Retten til samiskspråklig barnehagetilbud må lovfestes. Retten til opplæring i og på samisk må også lovfestes slik utvalget foreslår. I tillegg vil jeg nevne i forhold til opplæring på samisk: Foreldre som ikke behersker samisk må gis mulighet til å lære samisk senest samtidig som barnet starter i 1.klasse i grunnskolen. I løpet av første halvår bør de som ikke kan språket, både elev og foreldre, gis mulighet til å lære språket muntlig for å kunne delta i undervisningen på samisk og få fullt utbytte av den. Muntlig språkbruk er her viktigst og må prioriteres. Skolemyndighetene må gjøre dette for å sikre at ingen elever slutter i samisktalende klasse og begynner i norsktalende klasse senere i skoleløpet. Det må være lovpålagt at det skal finnes tilfredsstillende læremidler på de samiske språk. Sametinget kan vurdere i hvilken grad lærebøker skal foreligge på alle språk/alle språk samtidig. Samiske språk er likestilte og likeverdige - jeg håper dette grunnleggende prinsippet følges opp av myndigheter på både lokalt, regionalt og statlig nivå. Jeg støtter videreføringen av Handlingsplan for samiske språk fullt ut. Jeg støtter også opprettelse av samiske språkressurssentre og ser at lulesamisk område kan være spydspiss i dette arbeidet; Drag er den eneste plassen i landet med opplæringstilbud på lulesamisk i barnehage og grunnskole, de fleste samisktalende i lulesamisk område bor i bygda, Árran lulesamisk senter ligger der. Disse forhold gjør det hele oversiktlig og greit å forholde seg til. Jeg støtter utvalgets forslag om individuell rett til samiske språk- og kulturtilpassede tjenester i helse- og omsorgssektoren. Både språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner er forpliktet til å ha handlingsplan for samisk språkbruk for alle sektorer. Forslaget om offisielle samiske kommunenavn, fylkesnavn og storbynavn er viktig for å løfte statusen til samiske språk, for synliggjøring av språkene og det viser respekt også for den samiske delen av befolkningen. Det er av samme grunn viktig at det kan vedtas flerspråklige veinavn på samme vei. Om Kommunereformen og lulesamisk språk: Tysfjord kommune er eneste kommune i landet i forvaltningsområdet for samisk språk som har ansvar for lulesamisk språk. Dette faktum betyr at én kommunes flertallsvedtak, og administrative og politiske føringer er veldig viktige for ett helt språk, nemlig ett av de offisielle språkene i Norge. Denne situasjonen tilsier at lulesamisk er i en sårbar situasjon, og i mange tilfeller vil fremtiden for språket være avhengig av positiv velvilje fra en ikke-samisk majoritet. Det en liten kommune med (i dette tilfellet) anstrengt økonomi gjør, eller av ulike grunner ikke gjør, har veldig stor betydning for bevaring og utvikling av språket. Dette er ikke holdbart, og myndighet og ansvar for samiske språk må løftes ut av kommunestyresalene. Sametinget som vårt folkevalgte representative organ må få mer myndighet og bestemmelsesrett over våre språk, og over vår fremtidige utvikling på generell basis. I tillegg kan det vurderes å legges til rette slik at andre kommuner i lulesamisk område kan innlemmes i forvaltningsområdet. Avgjørelsen om en slik innlemming skal finne sted, og hvilken kommune som skal innlemmes, bør foretas på et høyere nivå enn et kommunestyre. Tysfjord kommunestyre vedtok 25.01.2017 at kommunen som helhet skal innlemmes nordover i en stor ofotenkommune (Ballangen, Tysfjord, Narvik). Jeg mener at det beste for lulesamisk språk er deling av Tysfjord kommune hvor Tysfjord vest og øst går henholdsvis sørover og nordover. Tysfjord kommune sammen med Hamarøy kommune er i dag kjerneområde for det lulesamiske språket. Det lulesamiske språket snakkes i dag av anslagsvis 500 personer i dette området og er derfor et minoritetsspråk i begge kommunene. I dag fungerer Drag på Tysfjords vestside som sentrum for det lulesamiske språket med Árran lulesamisk senter som en viktig institusjon for det lulesamiske samfunnet. Hvis hele Tysfjord kommune skulle gå sammen med en ofotenkommune så ville ikke bare det lulesamisk språket være en minoritet i forhold til norsk språk, men også bli et minoritetsspråk i forhold til nordsamisk. En dobbel minoritetssituasjon vil gjøre både revitalisering og bevaring av det lulesamiske språket vanskeligere. Drag, på Tysfjords vestside, ville som et lulesamisk språksentrum havne i en ytterkant av kommunen, skilt fra sine språknaboer i sør. En ofotenkommune er heller ikke en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Med det mister den samiske befolkningen rettigheter knyttet til denne ordningen. Det er å anse som et alvorlig tap for Tysfjords samiske befolkning som etter flere års kamp har opparbeidet seg slike rettigheter. NOU 2016:18 – Hjertespråket peker på viktigheten av samisk språk i forvaltning på kommunenivå og peker på hvor vanskelig dette er i dagens situasjon. En ofotenkommune med både nordsamisk og lulesamisk språk vil vanskeliggjøre en forsvarlig forvaltning av både lulesamisk og nordsamisk språk. Utvalget viser også til hvordan særskilte byer og kommuner i Norge burde få særskilt ansvar for hver enkelt av de samiske språkene. I den sammenhengen vil en kommune bestående av Hamarøy og Tysfjords vestside danne en sterk lulesamisk kommune som kan fylle rollen som en kommune med særansvar for lulesamisk språk. Fylkesmannen i Nordland har anbefalt deling med følgende kommentar: “Ved en deling av Tysfjord vil vestsiden i et samarbeid med Hamarøy, som også har et betydelig fokus på det samiske, kunne styrke det samiske fokuset i den kommunen”. Jeg tror samisk språk vil tape stort i en ny storkommune. Jeg regner med at det er mange andre utfordringer som vil bli prioritert før samisk språk i en storkommune - i altfor mange år. Uansett hvilke intensjoner som vil legges frem er jeg redd for lulesamisk språks fremtid. Drag er den eneste plassen i landet med opplæringstilbud på lulesamisk i barnehage og grunnskole og også eneste plassen hvor ansatte i pleie- og omsorgstjenesten behersker lulesamisk og har samisk kulturkompetanse. Dette er særlig viktig med tanke på samiske eldre, særlig om de blir demente og mister sitt tilegnede andrespråk, norsk. Jeg er urolig for lulesamiske barns framtid. Jeg er svært bekymret for om en ny storkommune klarer å tilby et likeverdig opplæringstilbud og likeverdige helsetjenester til Tysfjords samiske befolkning. Grunnen til dette er at det ikke er tatt standpunkt til om en ny storkommune vil være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Det har heller ikke blitt gitt noen signaler om at samisk språk prioriteres fra de nye samarbeidspartnerne, og det foreligger ingen intensjonsavtale som sikrer en videreføring av en forvaltningskommune for samisk språk som plikter å gi et likeverdig opplæringstilbud og likeverdige helsetjenester. I intensjonsavtalen mellom Tysfjord kommune og Hamarøy kommune er lulesamisk språk en av hovedsatsingsområdene og Hamarøy ønsker å søke om å bli samisk språkforvaltningskommune. Dette alternativet oppfattes som trygt og forutsigbart for oss samisktalende. Tysfjord kommunestyre valgte å overse innbyggerinitiativet og kommunens utredning fra Telemarkforskning og støttet et benkeforslag om at hele Tysfjord skal nordover til Narvik, på et heller tvilsomt faglig grunnlag. Med overnevnte argumenter anser jeg en sammenslåing av hele Tysfjord til en ofotenkommune som en katastrofe for det lulesamiske språket og for det lulesamiske samfunnet. Dagens kommunereform må ses på som en mulighet til å føre sammen det lulesamiske kjerneområdet til én kommune. I dette området hører også kommunene Sørfold, Fauske og Steigen naturlig med. Disse kommunene samt Bodø har vist positiv vilje i forhold til synliggjøring av det samiske ved for eksempel skilting av samiske stedsnavn. For å vise politisk satsning for det lulesamiske språket ber jeg statlige myndigheter om å vedta deling av Tysfjord i tråd med innbyggerinitiativet fra Tysfjords vestside. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
