Sámi lohkanguovddáš / Senter for samisk i opplæringa

Senter for samisk i opplæringa / Sámi lohkanguovddáš (heretter SLG) viser til departementets høringsbrev av 13.12.2016 vedrørende ovennevnte høring.

SLG synes det er positivt at det ble opprettet et språkutvalg som har utredet lovverk, tiltak for de samiske språkene. De samiske språkene har forskjellige utfordringer og at språkene derfor trenger ulike strategier og tiltak slik NOU foreslår..

Nordsamisk står sterkt i noen områder,men trenger også fler gode tiltak for å holdes i hevd.

Generelt om læremidler kan vi si at mangelen gjelder på alle tre samiske språk og på alle trinn – og vi ser at det bør komme et sterkere nordisk samarbeid, men dette krever jo at det blir felles læreplan i samiske språk mellom Norge, Sverige og Finland, og det er noe Sametingenes Parlamentariske råd må følge opp.

Vi ser frem til tiltakene virkeliggjøres i melding til Stortinget i nær fremtid, og hvordan vi som samiske institusjoner kan bidra til å ivareta, bevare og revitalisere de samiske språkene.

SLG støtter forslagene til lovendringer, spesielt den individuelle retten til å få en sterk språkopplæringsmodell både i barnhagen og skolen.

SLG vil gi uttaleser fra kapittel 7 – 21, men dog ikke til alle kapitler. SLG hører til opplæringssektoren og da vil vår uttalelse gjelde det som vi anser som viktige ihht opplæring.

SLG støtter forslaget om videreføring av arbeidet med handlingsplan for samiske språk og at den formelt forankres i både Sametinget og regjeringen. Vi har lang erfaring med Elgå prosjektet som ble igangsatt i regi av språkrevitaliseringsmidler i 2001 og pr i dag ennå er et i prosjekt under navnet «Sikre og utvikle det sørsamiske kompetansemiljøet - avtale mellom Samisk høgskole, Engerdal kommune og Sametinget». I seg selv er det godt at handlingsplan for samiske språk videreføres, men noen prosjekter har tendens til å bli prosjekter i «evigheter». At Elgå prosjektet har vært prosjekt så lenge tilsier alt at dette bør bli en permanent avdeling ved Senter for samisk i opplæringa.

SLG støtter utvalgets anbefaling om et tydeligere skille mellom Sametingets politiske organ og forvaltningsorgan Vi ser det også som positivt at det opprettes språkressursentre ved Sametinget, og vi håper på at organiseringen blir en direktorats modell. Vi er ikke for å skape enda mere byråkrati. Navnet til samisk språkressursene bør nok bli noen annet, da vi allerede nå ser at det fort kan bli sammenblanding med de allerede etablerte språksentrene. Vi ser også at samiske språkressursentre har fått mange oppgaver fra kommuner, fylkesmannen og Sametinget og her må man være påpasselig på rollefordelingen. I utredningen savner vi støtte til foreldre som har valgt samisk til sine barn, og håper dette også blir ivaretatt av det nye direktoratet og språkressurssentere. Da senteret også skal bistå og veilede foreldre i deres valg av språk til sine barn.

SLG mener at dersom det i tospråklighetsmidler inngår læremidler og opplæringsopplegg o.l skal disse deles/publiserers på læremiddelportalen ovttas.no for å komme alle opplæringsmiljøene til gode.

Fylkesmenne har tilsynsmyndighet også ovenfor de kommuner som følger samisk læreplan, og hvordan de skjøtter skole og opplæring i sine kommuner. Utfordringen har vært hvordan implemteres de samiske læreplanene i den samiske skolen. Hvem har ansvarer for implementering og hvem har ansvaret for utarbeiding av samiske læreplaner. Etter vårt syn bør dette ivaretas av samme myndighet, Sametinget, og derfor må rollene avklarers mellom Sametinget, Utdanningsdirektoratet og fylkesmennen.

SLG støtter forslaget om at myndighetene og Sametinget uavhengig av kommunen kan bestemme hvilke kommuner som skal inngå I språkområdeinndelingen. Da blir de ikke avhengig av flertallsbestemmelser i kommunene om innlemmelse til språkområdet

SLG har bare noen spørsmål og vi vet ikke svarene, men har tenkt hvordan innvirkning har kommunereformen på de samiske språkområdene? Og hvilket ansvar har f.eks Alta, Narvik og alle andre kommuner som også har stor/større samisk bosetning til å ivareta samiske språk i sine kommuner?

Vi mener at for utdanningssektoren er det positivt at det gjennomføres språkundersøkelser i regi av Sametinget.

SLG mener at det flott at det foreslås samarbeid over grensene der det lar seg gjøre med tilrettelig, og mener at det ikke bare er aktuelt for sørsamiske barn, men for alle samiske barn inkl lulesamisk og nordsamiske områder.

SLG mener også at det er stor mangel på barnehage-læremidler i alle de tre samiske språkene i Norge og dette gjelder også særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

SLG mener at det bør etableres en støtte ordning som skal kunne brukes til hospiteringsordning for barnhagebarn utenfor samiske områder, da mange samer bor utenfor samiske kjerneområder og har behov for hjelp til å bevare og revitalisere det samiske språket.

SLG mener også at det bør satses på kampanjer for å få flere til å velge barnehagelærerutdannelse for å styrke etterspørsel av samiske barnehagelærere.

I dag har senteret en grunnbevilgningen på litt over 3 mill. kroner, noe som viser at mye av driften til senteret baserer seg på prosjektmidler og oppdrag fra andre. SLG støtter utvalget i at senteret skal sikres en finansiering slik at den faste bemanningen minst blir tilsvarende gjennomsnittet for de andre nasjonale sentrene. Men på sikt så må det dimensjoneres for at SLG skal dekke 3 samiske språk i tillegg til samisk kultur for barnehager og skoler, noe som betyr(betydelig) høyere finansiering enn gjennomsnittet.

SLG mener også at Ovttas.no må få en økt bevilgning for å kunne ivareta oppgaver som Ovttas allerede innehar, dette er blant annet tett samarbeide med IKT senteret for å oppdatere og videreutvikle læremiddelportalen, og for å opprettholde oversettere til lulesamisk og sørsamisk.

Når det gjelder tilpasset opplæring og spesialpedagogikk er ikke Samisk spesialpedagogisk støtte nevnt i NOU 2016:18. Særskilt tilrettelagte læremidler er nevnt i avsnitt om læremidler. Vi synes det er merkelig at tilpasset opplæring og spesialpedagogikk er viet så lite plass i denne omfattende NOUen.

Samiske barn med funksjonsnedsettelser bør på en bedre måte få sikret at deres rett til samisk språk i barnehage og skole blir gjennomført i praksis. En funksjonsnedsettelse skal ikke hindre at samiskspråklig ikke får gjennomført sin rett til å få opplæring i eller på samisk. Det bør vurderes en endring i opplæringsloven i § 5- 1 der barnas beste kommer skal være et avgjørende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barnets opplæringstilbud (jf. forslag til barnevernlov) og at i disse vurderingene skal tas hensyn til barnets egen identitet, og barnets og foreldrenes etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, og barnets synspunkter. Det skal tas et spesielt hensyn til samisk språk og kultur. Dette vil sikre at PP-tjenesten vil være nødt å vurdere disse momentene i sin saksbehandling.

Samisk spesialpedagogisk støtte ble virksomhetsoverdratt fra Samisk høgskole til Statped 31.12.2011 slik Meld.St.18 (2010-2011) foreslo. Utifra et samisk ståsted er det kanskje ikke like fornuftig at det ble slik som det ble. Vi velger å tolke det dit hen at de har ikke hatt sterk nok stemme i denne utredningen ble skrevet. Statped mener at de har styrket den samisk språklige tilbudet, men SEADs tidligere autonomien er borte etter virksomhetsoverdragelsen. Derfor foreslår SLG at SEAD atter en gang blir omorganisert og virksomheten overdras til Samisk høgskole igjen. Dersom det ikke blir en ny virksomhetsoverdragelse mener vi at også de må få økonomiske ressurser og ansvar og være del av de øvrige tiltakene og systemet som ivaretar de samiske barna og unge med spesialpedagogiske behov. Dette er viktig for å oppfylle deres individuelle rettigheter.

SLG mener at ved Utdanningsdirektoratet så bør være minimum en eller flere ansatte med høy fagkompetansse i samisk språk og kultur slik at mange samiske saker hadde blitt bedre ivaretatt i Udir.

SLG støtter forslaget om en overbygning for sørsamisk språk, da opplæringsmiljøene er så små at det ikke er naturlig at hver enkelt barnehage og skole alene skal ta ansvar for utviklingsarbeidet.

SLG støtter forslaget om at statens overordnede ansvar må samles som en overbygning for barnehager og skoler som tilbyr sørsamisk opplæring. Dette ansvaret er i dag pulverisert til barnehager og skoler i hver enkelt kommune i sørsamisk område, og det blir ikke en målrettet innsats på dette området. Så langt har Fylkesmannen i Nordland fått en delvis rolle gjennom Handlingsplanen for samiske språk. Dette ansvaret bør utvides og utvikles videre slik at det blir sterkere fokus på utviklingsoppgaver og en plattform for samarbeid for lærere, førskolelærere, assistenter og rektorer som arbeider med sørsamisk språk i barnehage og skole. På sikt bør det vurderes om det er et behov for tilsvarende overbygning for lule- og nordsamisk språk også og at Utanningsdirektoratet tar dette ansvaret for alle språkene.

SLG mener at Barneombudet må ha kompetanse i samisk språk og kultur for å kunne i vareta de samiske barna.

SLG mener at Samisk høgskole må ut av campus i Kautokeino, de må være mer offensive og tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger – dette må særlig sees i sammenheng med de samiske lærerutdanningen. Vi vet at innen 5-10 års periode vil det være mange lærere som går av med pensjon og det vil være skrikende behov etter samiske lærere.

Lærerutdanningene må ha stort fokus og det må etableres kampanjer for å rekruttere studenter og muligens er det dags for å tilby lønn under utdanningen slik man gjør til f.eks fengselsbetjentene nå. Samisk høgskole har allerede ett slik ordning med samiske veivisere som får ett stipend som utbetales månedelig. Lærerutdanningen må ta utgangspunkt i hva de samiske samfunnene har behov for. Det må også gjøres noe med studiehjemler for lærere. Lærerens arbeidsforhold må også endres slik at det blir attraktiv å ta lærerutdanning igjen og at lærer yrket får større status.

SLG mener at autorisasjon til tolker hører til under U/H sektor og ikke til Sametinget. Autorisasjon til samiske tolker vil naturlig falle inn under Samisk høgskole. Sametinget pr i dag ikke kompetanse for å gi autorisasjoner og eksamen/prøver i ulike studier. Videre mener SLG at tolkeutdanningen krever minimum tre studenter for å kunne igangsettes, dette bl.a fordi det kreves minimum tre personer for å gjøre praktiske oppgaver som å tolke medstudenter og få erfaring i tolkning i samarbeid med øvrige studenter.

SLG støtter forslaget om at det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk. Samiskspråklig ungdom må se at førstespråks kompetanse i samisk gir uttelling når de skal søke på høyere utdanning. Det vil sannsynligvis bidra til at ungdom ikke velger bort samisk som førstespråk.

SLG mener at det bør lages en forskrift til åndsverkloven – eller som pkt. i en eksisterende forskrift - at den som har laget opplæringsopplegget kreidertes, når det deles i andre klasser enn egen klasse. Det som er problematisk I dag er at vi får kopiere innhold fra bøker mv (Kopinoravtalen) til egen klasse, men dette kan ikke deles fritt på nettet uten at rettigheter er avklart. Ser vi på en sørsamisk klasse I dag, så er det få I hver aldersgruppe. Samler vi alle I hver aldersgruppe på norsk og svensk side, så får vi kanskje 20 elever totalt. I norsk målestokk så blir det vi distribuerer gjeldende samme antall elever som I en vanslig norsk klasse.

Vi mener også at det burde være på sin plass å etablere ett studie for samiske grundere. Vi vet også man kan ikke tjene på å selge – det er ikke markedet som styrer behovet.

SLG støtter forslaget om ny etablering av Samisk språkråd og samtidig mener vi at Giellagáldu må etableres som fast ordning for de nordiske landene.

Vi mener også det skal lages et felles nordisk samisk læreplan for de samiske språkene – og at Samisk paralmentiske råd tar dette oppdraget og at det bevilges midler til dette arbeidet. Vi har faktisk støtte fra konvensjonene til å gjøre dette.

Vi mener også at ved læreplanrevisjoner bør det være allsamisk representasjon i arbeidsgruppene som reviderer læreplanene. Norge pleier å ha nordisk representasjon. Det optimale hadde vært dersom Finland og Sverige også har allsamisk representasjon i sine læreplanrevideringer.