E-tjenestekortforslag er ikke akseptabelt Dato: 06.02.2017 Svartype: Med merknad Innføring av et e-tjenestekort skal ifølge EU-kommisjonen lette tjenesteyting over landegrensene og gjøre nasjonal kontroll «overflødig». Nei til EU er imidlertid meget kritisk til forslagene, som på flere måter vil gjøre innsatsen mot sosial dumping vanskeligere. Derfor mener Nei til EU at regelverkene ikke kan aksepteres av Norge i EØS, slik de nå foreligger. Et nytt e-tjenestekort skal forenkle formalitetene for tjenestetilbydere. Det er i første rekke rettet inn mot bygg- og anleggssektoren, ingeniører og IT-konsulenter. Tjenesteleverandørene skal kunne forholde seg til bare ett kontaktpunkt i hjemlandet som verifiserer at innehaveren har kvalifikasjonene som kreves. Opplysningene blir deretter formidlet elektronisk til vertslandet. Kommisjonen forsikrer om at e-kortet ikke vil påvirke gjeldende arbeidsgiverforpliktelser eller arbeiderrettigheter og at det ikke er obligatorisk. Vertslandet har formelt fortsatt rett til å anvende nasjonale lover og til å avgjøre om søkeren har rett til å levere tjenester i landet. Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC er langt fra beroliget . Fagbevegelsen mener at forslaget bygger på uriktige forestillinger om at det er liten grenseoverskridende mobilitet innenfor bygg- og anleggssektoren. Bygningsarbeiderne er «ekstremt urolige for at forslaget kan føre til økt sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen», ifølge generalsekretær Sam Hägglund i Den europeiske Bygningsarbeiderføderasjonen (EFBWW). Europeisk fagbevegelse ser på dette som et forsøk på å gjeninnføre det opprinnelige Tjenestedirektivet (Bolkenstein) som ble avvist i 2006 etter å ha møtt voldsom motstand fra fagbevegelsen i mange land. Her var det et førende prinsipp at det var hjemlandets og ikke vertslandets regler og reguleringer som skulle ligge til grunn. E-kortet vil fjerne arbeidsgivernes plikt til å bevise at utstasjonerte arbeidere får rimelig betalt og vil dermed underminere de delene av Utstasjoneringsdirektivet som skulle gi slikt vern. I sin presiseringsdom av 15. februar 2015 om hvordan Utstasjoneringsdirektivet skal forstås, minner EU-domstolen om at fastsetting av minstelønn er nasjonalstatenes (vertslandets) anliggende, men føyer straks til «for så vidt som denne definition ikke medfører hindringer for den frie udveksling af tjenesteydelser mellem medlemsstaterne». [ Les dommen på dansk her. ] Det ligger bokstavelig talt i e-kortene at det vil bli færre inspeksjoner på arbeidsplassene, ettersom forenkling er det erklærte målet. Inspeksjoner og pålegg fra vertslandet kan fort bli møtt med anklager om at disse er unødvendige eller «urimelige», i særdeleshet når enkeltstatene blir pålagt nye forsiktighetsregler gjennom proporsjonalitetssjekkdirektivet. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
