Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har gått gjennom loven og mener at det i all hovedsak er bra. En mulighet for å regulere områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon for å oppnå bærekraftig bruk av marint naturmangfold er viktig for bla for å nå målene i naturavtalen.

Vi har noen kommentarer som er lagt til spesifikke paragrafer, bla har vi pekt på noen steder hvor vi mener det er viktig at det brukes samme begreper som i eksisterende regelverk for å bidra til å unngå misforståelser og uklarheter. Dette gjelder spesielt i forhold til den delen som går på konsekvensutredning.

Da ‘sjøplanter’ ikke er godt definert, og selv om begrepet planter både på engelsk og norsk dekker alger, vil det uansett i havet primært forekommer kun alger. Følgelig foreslår vi følgende oversettelse for å øke lesbarhet. Karplanter (om noen) vil da dekkes av ‘organismer av annet opphav’. § 1 i) marine genetiske ressurser: ethvert materiale av sjøplante alger -, - animalsk dyr , - mikro organismer bielt eller organismer av annet opphav som inneholder funksjonelle arvelighetsenheter av faktisk eller potensiell verdi.

Bestemmelsene innebærer, slik vi kan forstå det, melding direkte til BBNJ. Det er i motsetning til § 2-6 hvor det skal skje via elektronisk søknadssenter. Dette vil kreve noe informasjonsarbeid på nettsider, inngangen til Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter med videre. Se § 2-6.

Første ledd andre punktum i denne bestemmelsen kan presiseres tydeligere:

Etter at uttak er gjort skal et duplikat av de marine genetiske ressursene leveres vederlagsfritt til en offentlig samling så snart som mulig. Digital sekvensinformasjon, dersom slik informasjon er generert, skal leveres vederlagsfritt til en offentlig database.

Miljødirektoratet ser at det er en naturlig samgang med oppfølging av Forskrift om utnytting i Norge av genetisk materiale med opprinnelse i andre land - Lovdata. Den foreslåtte utvidelse av funksjonaliteten i eksisterende løsning i elektronisk søknadssenter vil være mulig gitt tilgjengelige ressurser.

Til § 3-2 Forskrifts bestemmelsens ordlyd gir vid adgang til reguleringer som skal gjenspeile det regimet partsmøtets har vedtatt for eksempelvis et marint verneområde. Av høringsnotatet fremgår det i liten grad hva slags mekanismer eller modeller en tenker seg om håndheving av de bestemmelsene som skal stå i de enkelte verneforskriftene. Samgangen mellom konvensjonen/partsmøtet og de organene de måtte opprette og nasjonalstatene burde vært nærmere beskrevet når det gjelder forvaltning av utpekte verneområder og den enkelte stats håndheving og sanksjonering. Et interessant spørsmål er eksempelvis hvem som skal overvåke og føre tilsyn i verneområder, hvorledes håndteres sakene i forhold til oversendelse og oppfølging fra nasjonalstaten overfor egne fartøyer osv?

Det er uklart om bestemmelsen er tenkt å bare beskrive selve innslagspunktet for KU, eller om den faktisk stiller egne krav om at det skal gjøres vurderinger av KU-plikt. Lest i sammenheng med lovforslagets 4-5 kan det forstås som at tiltakshaver skal gjøre en første vurdering av KU-plikt, som så skal sendes ansvarlig myndighet (§ 4-5 første ledd, første punktum). Dersom dette viser tilbake til § 4-3, bør det gå fram av denne bestemmelsen at det er tiltakshaver som skal gjøre vurderingen. Det bør da også henvises til kriteriene i § 4-5.

Generelt vil vi peke på at bestemmelsen, sett i sammenheng med §§ 4-4 og 4-5, er uryddig. Bestemmelsens første ledd kunne med fordel ha vært flyttet til § 4-5 (og andre og tredje ledd fjernet).

Bestemmelsens tittel er uklar, og gjenspeiler høringsnotatets to-deling av “screening”-plikten i hhv 1) terskel for når det skal gjøres vurderes om en aktivitet krever KU (forslag til første ledd) og 2) terskel for når det skal gjennomføres en KU (forslag til andre og tredje ledd). Dette er i prinsippet én og samme ting, og Avtalens art 30.1 legger heller ikke opp til en slik to-deling. Både bestemmelsens tittel og beskrivelse av bestemmelsen i høringsnotatet er derfor forvirrende og unødig komplisert.

Leddene gir terskler for hhv aktiviteter utenfor og innenfor nasjonal jurisdiksjon. Vi kan ikke se at det er behov for disse leddene, da virkeområde går fram av § 4-1. Dersom disse leddene skal videreføres, må det gjøres en vurdering av konsekvensen av ulik ordlyd i hhv andre og tredje ledd, der terskelen for KU-plikt i områder innenfor nasjonal jurisdiksjon kan leses som høyere ("kan forårsake") enn i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon ("rimelig grunn til å tro at (…) kan forårsake"). Høringsnotatet har ingen begrunnelse for denne forskjellen. Vi kan heller ikke se at Avtalen har ulike formuleringer/terskler for hhv aktivitet utenfor og aktivitet innenfor nasjonal jurisdiksjon. Slik vi leser Avtalen, er terskelen (art 30.1) lik uavhengig av om aktiviteten er innenfor eller utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Vi vil også bemerke at høringsnotatet henviser til lovforslagets § 4-1 første ledd bokstav b. Dette leddet ikke har bokstavpunkter.

Jf. også kommentarer til § 4-3.

Det er ansvarlig myndighet som skal avgjøre om et tiltak er KU-pliktig, og dette bør komme først i bestemmelsen.

Bestemmelsen stiller krav om at tiltakshaver skal sende «sin vurdering» til ansvarlig myndighet (første ledd, første punktum), før ansvarlig myndighet avgjør (første ledd andre punktum). Det er ingen kobling mellom kriteriene til vurdering av KU-plikt og den vurderingen tiltakshaver skal gjøre.

Andre ledd bokstav d). Vi foreslår at begrepet «lokalitetens karakteristikk» endres til «lokalitetens egenskaper/særegenheter/karaktertrekk» eller lignende, som gir en riktigere gjengivelse av begrepet brukt i Avtalen (" characteristics ").

Høringsnotatet refererer her til Avtalens art. 30 nummer 1 bokstav b. Vi legger til grunn at den riktige referansen er art. 31 nummer 1 bokstav b.

Ordlyden i tittelen kan skape forvirring mht hva som omfattes. Det kan se ut som om bestemmelsen handler om selve «fastsettelsen» av innholdet, og ikke om «scoping» - en avgrensning av hva som skal inngå i konsekvensutredningen som omfatter både prosess, innhold og fastsettelse. (Jf. forskrift om konsekvensutredninger, der "fastsetting" er siste bestemmelse i kapittel 4 om utredningsprogram.)

Ordlyden i høringsutkastet harmonerer lite med gjengs begrepsbruk i forbindelse med konsekvensutredninger (selve avtalen bruker ordlyd som er «standard» innenfor EIA/SEA-verdenen). Det vil være en fordel om begrepsbruken i størst mulig grad harmonerer med begrepsbruken for tilsvarende prosesser i Forskrift om konsekvensutredninger. Vi vil foreslå at tittelen på bestemmelsen endres til «Utredningsprogram». Første ledd avklarer hva som menes med «utredningsprogram». I KU-forskriften brukes «fastsettelse» om vedtaket av utredningsprogrammet.

Vi foreslår at «Fastsettelsen av konsekvensutredningens innhold» erstattes med «Utredningsprogrammet».

Høringsnotatet viser i kapittel 9.4.6, fjerde avsnitt, til at eventuelle alternativer skal omfattes, med henvisning til Avtalens art. 31 nummer 1 bokstav d. Denne bokstaven omfatter i første rekke forebyggende og avbøtende tiltak. Riktig henvisning for alternativer i "scoping"-fasen vil i første rekke være bokstav b.

Vi foreslår at «Fastsettelsen av konsekvensutredningens innhold skal skje ved» erstattes med «Konsekvensutredningens innhold skal avgrenses ved bruk av…..»

Det er uklart hva som menes med "gjennomføring". Bestemmelsen synes å blande sammen hva konsekvensutredningsrapporten skal inneholde, og hvordan den skal gjennomføres. Det er særlig andre ledd som handler om innhold og overlapper med § 4-8. Dette bør vurderes flyttet eller integrert i § 4-8.

Vi foreslår at «fastsettelsen» endres til «utredningsprogrammet», jf. kommentarer over.

Videre foreslår vi at første ledd suppleres med krav om at konsekvensutredningen også skal tilfredsstille kravene i denne loven (dvs. § 4-7, 4-8). Dersom utredningsprogrammet ("fastsettingen") ikke er tilfredsstillende, kan konsekvensutredningen bli mangelfull i forhold til kravene. Bl.a. omfatter ikke "fastsettingen" forebyggende og avbøtende tiltak, som omfattes i § 4-7.

Andre punktum om forebyggende og avbøtende tiltak bør vurderes tatt ut, da dette er gjentatt i § 4-8.

Bokstav b) bør endres til «(beskrivelse av) utredningsprogrammet» eller noe lignende, jf. kommentarer over.

Bokstav i) Avtalens art. 33 2 omfatter “ a description of follow-up actions, including an environmental management plan ”. Vi stiller spørsmålstegn ved at "miljøforvaltningsplan" ikke er del av høringsutkastets første ledd bokstav i).

Vi stiller spørsmålstegn ved om «ta tilbørlig hensyn til» innebærer det samme (dvs. om det er like sterkt) som « full account shall be taken » jf. Avtalens art. 34,2.

Vi mener bestemmelsen bør reflektere utdypingen av «virkninger» i avtalens art. 35: «…. each Party shall monitor the environmental and any associated impacts, such as economic, social, cultural and human health impacts ….». Videre har samme artikkel referanse til vilkår som er fastsatt i tillatelsen. Bør man i § 4-10 vise til vilkårene i § 4-9 tredje ledd?

Vi vil videre bemerke at Fjerde ledd innledningsvis er identisk med § 4-11 første ledd.

I § 5-1 foreslås en hjemmel for pålegg om retting og stansing. I tilfeller hvor den ansvarlige ikke følger pålegget, kan det også være behov for en hjemmel for å ilegge en tvangsmulkt. Et varsel om tvangsmulkt, der retting ikke er skjedd innen en tidsfrist, vil kunne bidra til at pålegg følges. En tvangsmulkt kan enten være en engangsmulkt eller fastsettes som løpende inntil pålegget er oppfylt.

Av høringen fremgår det i liten grad hvilke arbeidsoppgaver nasjonale myndigheter vil få ved oppfølging av konvensjonen. Det antas at den myndigheten som får ansvaret for eksempelvis å følge opp kapittel 3 tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy herunder marine verneområder må bygge opp en del kompetanse og kapasitet på dette området. Dette vil antakeligvis gjelder både i forhold til innspill ved utvelgelse av områder, eventuelle bidrag til forvaltning og sanksjonering av ulovligheter.

Miljødirektoratet oppfatter at økt arbeidsmengde knyttet til §2.3, 2.4 og 2.6 vil være inkludert i 25% årsverk som av departementet tidligere ble estimert for oppfølging av forskrift om utnytting i Norge av genetisk materiale med opprinnelse i andre land. Per nå overstiger arbeidsmengde på sjekkpunktforskriften ikke mer enn 10%, og økt ressursbehov estimeres til 5-10%. Det vil være noe ressursbehov knyttet til informasjonstiltak (jf. §2.4).