Avlastning og høyesterettsdommen av juni 2016 Dato: 02.03.2017 Svartype: Med merknad Jeg har en søster med spesielle behov, og det vet jeg at mange andre også har. Å ha en søster, bror, sønn eller datter med spesielle behov kan være ganske slitsomt og krevende, men det er også lærerikt, hyggelig og berikende. Heldigvis har vi en avlaster som søsteren min er sammen med en helg i måneden, og en annen avlaster som hun er sammen med en dag i uka. Det hjelper familien, og det er godt å slippe å ta hensyn til søsteren min en helg i måneden. Da får jeg kjent på følelsen av hvordan det er å ha en «vanlig» familie, og det er deilig. Høyesterett dommen som ble vedtatt i juni 2016 gjør det mye vanskeligere for familier med utviklingshemmede å få avlastning. Loven gjør slik at en avlaster ikke kan jobbe hele dager fra morgen til kveld uten skriftlig avtale med arbeidsorganisasjonene. Med avtale kan de heller ikke jobbe mere enn 14,5 timer. Helgeavlastning blir vanskelig da en avlaster ikke kan jobbe sammenhengene fra fredag til søndag på grunn av endringen med antall arbeidstimer. Siden jobben som avlaster nå skal anses som arbeidstaker og ikke oppdragstaker, kan heller ingen som allerede jobber 100% i en kommune jobbe som avlaster. Disse reglene blir nå vedtatt, og gjelder alle kommuner i hele landet. De nye reglene gir et mye dårligere avlastningstilbud enn det vi har hatt frem til nå. Dersom familien min skal få avlastning i en helg må søsteren min enten på et avlastningshjem eller hun må ha opptil tre forskjellige avlastere i løpet av en helg. På et avlastningshjem vil hun måtte forholde seg til mange forskjellige personale og mange andre barn og ungdommer med spesielle behov. Det vil være liten sannsynlighet for at hun treffer de samme barna og ungdommene, og det vil ta lang tid før de blir kjent når de kun treffes en gang i måneden. Personalets turnus vil også gjøre det tilfeldig hvem hun blir kjent med av de voksene og hvem etter hvert vil føle seg trygg på. Forutsigbarhet er kjempeviktig for søsteren min for at hun skal ha det bra og trives. Har ikke søsteren min det bra så vil ikke jeg heller ha det bra når hun er borte. Jeg kommer til å ha veldig dårlig samvittighet for at hun ikke er sammen med oss. Siden det er mange som jobber 100% i kommunen og i tillegg er avlastere, så er det mange som enten må si opp jobben eller blir oppsagt fra jobben som avlaster. Dette fører til at mange mister en avlaster de kanskje har kjent i mange år eller siden de var veldig små. Men kommunen sier de fikser det ved å skaffe nye avlastere. Så enkelt er det dessverre ikke for alle. Mange med spesielle behov kan slite med å bli kjent med nye folk, og være ganske ustabile. Så derfor blir det vanskelig å få nye avlastere, som både barn og foreldre stoler på. I tillegg kan det jo hende at barnet med spesielle behov og avlasteren rett og slett ikke passer sammen, så man må søke om ny avlaster kanskje opptil flere ganger. Og dette gjør hvert fall ikke at foreldre og søsken til den med utviklingshemming får den fritiden de har rett på. Vi har en avlaster som har kjent søsteren min i 14 år. De ble kjent da hun begynte i en kommunal barnehage. Hun som er avlaster i dag tilbød seg å være avlaster for familien vår, som var et veldig bra utgangspunkt for oss. Avlasteren har masse erfaring med å jobbe med barn, vi var blitt kjent med hverandre gjennom barnehagetiden og hun var en som hadde lyst til å være mer sammen med søsteren min enn kun på jobb. Nå skal dette flotte samarbeidet gjennom år ødelegges. Det syntes jeg er helt forferdelig. En ting som høyesteretten ikke har tenkt over nøye nok er at disse endringene også går ut over familien til den med spesielle behov. Avlastningen er jo i hovedsak for familien til den utviklingshemmede. Det er de som skal få en pause, og ikke den utviklingshemmede. De som har bestemt disse endringene har ikke satt seg godt nok inn i situasjonen til familien. De som bestemte dette burde rett og slett få prøvd å ha et barn, eller en søster, eller bror som trenger særlig eller særlig tyngende omsorgsarbeid. Av disse grunnene håper jeg at de nye reglene om avlastning blir endret. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
