Høringssvar- NOU 2016-17 - På lik linje Dato: 27.02.2017 Svartype: Med merknad Bystyret i Drammen vedtok i sitt møte 21.2.2017, følgende enstemmige vedtak: Drammen kommune har følgende kommentarer til høringsforslaget: A. Utredningen er et viktig arbeid som kan legge grunnlaget for videre utvikling av tjenester som gir like rettigheter og muligheter til alle personer med utviklingshemming. De foreslåtte tiltakene er i stor grad i samsvar med allerede igangsatt utviklingsarbeid for å forbedre tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming i Drammen B. Bystyret i Drammen slutter seg til de foreslåtte tiltakene C. Drammen kommune forutsetter at det knyttes statlige midler til utdanning av flere pedagoger og vernepleiere, satsning på videreutdanninger, satsning på eget hjem og arbeid og opplæring av beslutningstakere. D. Bystyret i Drammen ønsker å knytte følgende kommentarer til de åtte løftene: 1) Selvbestemmelse og rettssikkerhet Alle tiltak støttes og følgende påpekes særskilt: - Å følge opp om FN-konvensjonen er i tråd med norsk rett - Å etablere gratis rettshjelp/beslutningsstøtte for personer med utviklingshemming/endre reglene for rettslig handleevne - Å vurdere å endre reglene om bruk av bruk av tvang og makt (Helse- og omsorgstenestelova kapittel 9). Tiden er inne for å tenke nytt i forhold til dette. Ved gjennomgangen bør det også gis føringer/anbefalinger i forhold til hvor grensen går mellom barneoppdragelse og tvang. Bruk av beslutningsstøtte, vil kunne gi brukeren flere muligheter til å kunne være med å ta viktige avgjørelser i eget liv. Det er viktig at den som oppnevnes som beslutningsstøtte, har /opparbeider seg svært god kjennskap til bruker. Dette er nødvendig for å hjelpe bruker til å ta valg. Kommentar til siste punkt: det anses likevel viktig å ta med i betraktning av lovverket, slik det fungerer i dag, har som hovedintensjon å: hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. I denne sammenheng blir det viktig å vurdere om det er potensielt farlig atferd hos brukere etter KHOL (Kommunal helse og omsorgstjenestelov) og ikke diagnosen utviklingshemming som skal være et kriterie for å hindre at de utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Det er viktig å sikre gode systemer i de tilfellene det er systematisk bruk av tvang. Dette bør sikres slik som i nåværende lovverk. Velferdsteknologiske løsninger vil kunne gi brukerne andre muligheter og må trekkes inn i vurderingen av ny tvang og makt. 2) Inkluderende og likverdig opplæring Alle tiltak støttes, og særlig fremheves: - Alle barn har rett på pedagoger med rett kompetanse som undervisere i skolen - At det utvikles av standarder for læringsmål og planer for elever som mottar spesialundervisning og systemer for kartlegging av utbytte - Hva som er riktig undervisningskompetanse for barn med store sammensatte funksjonsevner må vurderes - At det fastsettes en forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. - Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om Spesialundervisning -Utvalgets forslag som berører PP-tjenesten og sakkyndighetsarbeidet støttes. Det må imidlertid understrekes at hvis PP-tjenesten skal gå tyngre inn for å gi skolene veiledning omkring inkluderende undervisningsmetoder, så kreves det en mye sterkere nasjonal satsing på kompetanseheving rettet mot dette enn det som har vært gjort til nå. PP-tjenestens endrede oppdrag som er hjemlet i den nye barnehagelovens og §19a er ikke omtalt i dokumentet. Utvalget er spesifikke i omtalen av sakkyndige vurderinger jf. skoleelever, så førskolebarn bør også beskrives i den sammenhengen. Øvrige kommentarer: Det burde vært et sterkere fokus på barnets og elevens læring. Opplæring (som heller ikke inkluderer barnehagebarn), viser til det pedagogene gjør, mens læring viser til det individet oppnår. Drammen kommuner anbefaler derfor at begrepet læring brukes slik at barnet og elevens utvikling kommer i sentrum. Det står videre i utredningen at barnehagen og skolens viktigste oppgaver er å forberede elevene på voksenlivet. Vi forstår at utvalget med dette vil understreke at også deres målgruppe skal få en opplæring som rettes mot det som er nyttig og viktig for et mest mulig selvstendig voksenliv. Vi vil imidlertid holde fram at barn og elever også skal realisere livet sitt her og nå. De skal ikke bare bli noe i fremtiden. Dette er også et fokus som må være tilstede for alle barn og elever i barnehage og skole. For mange barn og unge i NOUens målgruppe, er dette svært viktig. Drammen kommune gir sin tilslutning til flertallets forslag om å etablere en godkjenningsordning for spesialskoler og –klasser. Integrering i ordinærskole, kan fungere for elever med høyt funksjonsnivå i de lavere klassetrinn, men rundt ungdomsskole alder ser man imidlertid ofte at de «faller utenfor». De blir sittende mye alene både i undervisningssituasjonen og sosialt - man opplever segregering. Det er derfor viktig at det gis mulighet for å kunne begynne på spesialskole når denne situasjonen oppstår. Det bør selvsagt også være åpnet for å begynne i spesialskole allerede fra 1.klasse. Dersom mindretallets forslag om å utvalget avvikle alle spesialskoler og klasser følges, må det sikres at den inkluderende opplæringen fungerer til det beste for hver barn før avvikling av tilbud om spesialskoler. For mange oppleves det at det finnes spesialskoler og –klasser som det beste for barnet, og dets utvikling samt mulighet til sosial omgangskrets. Det bør vurderes om PPT i kommunen skal overta ansvaret for elevene i videregående skole. Dette for å sikre kontinuitet i overgangen til videregående skole og tilbake til arbeid i kommunen. Det er og med på å sikre kontinuiteten i opplæringen 3) Arbeid for alle Alle tiltak støttes. Kommentar: Alle bør sikres et dagtilbud etter videregående skole. Det er viktig at det gis mulighet for alle å komme ut i arbeid og bidra i samfunnet. VTA i plassene er en viktig arena, som bør styrkes og utvides med flere plasser. VTA bør ha et samarbeid mot det ordinære arbeidslivet. Ved deltagelse i det ordinære arbeidsliv, må det være en forventning om at lønnsnivå er på lik linje med andre i arbeidslivet. 4) God helse og omsorg Alle tiltak støttes. Kommentar til strekpunkt 3: Det er behov for et fokus på dette utover å utarbeide nok en veileder. Blant annet bør fastleger pålegges kurs for å sikre at denne målgruppen får et likeverdig helsetilbud som resten av befolkningen og føre et avvikssystem med blålys når en person med utviklingshemming må vente uhensiktsmessig lenge på en viktig undersøkelse fordi den eventuelt krever narkose eller annen spesiell tilrettelegging. Det er viktig at det legges vekt på hensynet til barnets beste og individuell tilrettelegging. Dette må likevel sees i et samfunnsperspektiv. En kommune må ha mulighet for å organisere tjenesten på en hensiktsmessig og faglig forsvarlig måte, uten at det forringer et godt og individuelt tilrettelagt tilbud. Det er svært positivt at utvalget foreslår at det innføres systemer for kvalitetssikring av avlastnings- og barneboliger som tilsvarer de systemer for kvalitetssikring som gjelder for barneverninstitusjoner og spesielt kravet til kompetanse hos de ansatte er svært viktig. Vi ser imidlertid at kompetansekravet krever en fleksibilitet både hos ansatte og organisasjonen. Man har et begrenset behov for 100 % stillinger i turnusene i barne-og avlastningsboligene, da barna er ute i barnehage og skole på dagtid. Det er vanskelig å rekruttere bla høgskoleutdannede i mindre stillingsbrøker. Da må man etablere stillinger, hvor den ansatte arbeider på flere ulike arenaer hvor det er behov for den aktuelle kompetanse. Føringene i Ansvarsreformen (HVPU reformen) var tydelig på at den ansatte ikke skulle følge brukeren på de ulike arenaene, fra for eksempel boligen og over på dagaktiviteten. Hvis dette fortsatt skal være gjeldende, så kreves det et visst volum på behovet av tjenester utenfor barne-og avlastningsboligen. Vi antar at dette vil la seg løse, ved at det er flere barn innenfor andre virksomheter som vil kunne ha god nytte av den aktuelle kompetansen. 5) Eget hjem Alle tiltak støttes Etter bystyrets vurdering er det viktig med et mangfold av kommunale boliger for at brukerne skal ha større valgmuligheter. Bofellesskap vil for noen være gode alternativer til sosiale arenaer og gi mulighet for vennskap og sosial omgang med naboer og venner. Det kan være en svakhet at foreslåtte tiltak ikke vil være tilstrekkelig for at mennesker med utviklingshemming selv kan velge hvor de vil bo, eller at institusjonstankegangen i tilstrekkelig grad motvirkes; det vil si at ikke de ansattes behov for å samle «gode fagmiljø på et sted» blir prioritert. 6) Kompetanse og kunnskap Alle forslag støttes, og bystyret vil særlig peke på følgende som viktig: - at alle barn har rett på pedagoger som undervisere i skolen - at det er fokus på riktig tverrfaglig kompetanse i skolen - at det utarbeides et grunnkurs som gir nødvendige forutsetninger for å gi nødvendige forutsetninger for å arbeide i tjenester til utviklingshemmede innenfor helse og omsorgstjenester - at det etableres et tilbud om videre/etterutdanning for ansatte i helse og omsorgstjenesten samt lærere og spesialpedagoger - at det er fokus på behovet for økt forskning om utviklingshemmedes levekår og livssituasjon Kommentar Det er lite forskning på viktige områder innen undervisning/opplæring av utviklingshemmede. Det bør og utarbeides trivselsundersøkelser der de utviklingshemmede selv kan utale seg om sin situasjon. De bør trekkes inn i forskningen og ikke forskes på men med. Det er en svakhet ved forslagene at det ikke stilles krav om flere ansatte med vernepleiekompetanse eller annen høyskoleutdanning innen helse og omsorg. Et særlig viktig argument er behov for vernepleiekompetanse og deres kompetanse i forbindelse med bruk av tvang og makt kap 9 (helse- og omsorgstenestelova) 7) Koordinerte tjenester Alle forslag støttes Kommentar: Det er viktig å sikret gode overganger og koordinering av tjenesten ved alle endringer og spesielt i overgang fra barn til voksen. Vedr forslag til ny paragraf, hvor det står i 2.ledd;….at kommunen skal bidra …; Her bør det også trekkes frem at Spesialisthelsetjenesten også bør bidra inn. Det bør derfor også komme en endring innenfor spesialisthelsetjenesten. 8) Målrettet styring Alle forslag støttes. Etter bystyrets vurdering er disse tiltakene er avgjørende for at forslagene i utredningen skal kunne bli gjennomført. Kommentar: Krav til økt rapportering, vil kunne gi et økt fokus på rettigheter og tjenesteutvikling. Det må legges til rette slik at rapporteringen ikke går ut over tjenesten. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
