Dato: 06.01.2025 Svartype: Med merknad Sjøfartsdirektoratet viser til Klima- og miljødepartementet (heretter KLD) sin høring av 1. november 2024 om forslag til ny lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, samt forslag til mindre endringer i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Høringsfristen er satt til 6. januar 2025. Høringen gjelder forslag til en ny lov, samt lovendringer som skal gjennomføre den nye avtalen under havrettskonvensjonen som gjelder bevaring og bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (heretter avtalen) i norsk rett. Lovforslaget innebærer gjennomføring av bestemmelser i avtalens del II om marine genetiske ressurser, herunder rett og rimelig fordeling av fordeler, avtalens del III om tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder, og avtalens del IV om konsekvensutredninger. Sjøfartsdirektoratet sitt samfunnsoppdrag er å jobbe for at skip skal holde høy sikkerhet, og for at miljøpåvirkning fra skip skal begrenses gjennom regelverksutvikling, tilsyn og forebyggende arbeid. Vi har gått gjennom høringsforslaget i lys av dette, og knyttet noen kommentarer til forslaget nedenfor. Sjøfartsdirektoratet er positiv til havforvaltningstiltak som kan bidra til en effektiv forvaltning av det marine miljø, og vi mener at den nye avtalen kan være et viktig bidrag i den forbindelse. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) er gitt en særskilt rolle, både i egne konvensjoner og i havrettskonvensjonen, når det gjelder utarbeidelse av reguleringer som gjelder skipsfarten. Organisasjonen var derfor veldig aktiv i forhandlingene av den nye avtalen, og samarbeidet godt med FNs havrettskontor (DOALOS) slik at eksisterende internasjonale regime for skipsfarten ikke skulle bli undergravd av avtalen. Av avtalens Art.5 (2) fastsettes det at avtalen ikke kan tolkes eller anvendes på en måte som undergraver relevante rettslige instrumenter og rammeverk og relevante globale, regionale, subregionale og sektorielle organer. IMOs reguleringskompetanse når det gjelder skipsfarten fremheves også av KLD flere ganger i høringsnotatet, blant annet under punkt 1.2.4 som gjelder Det åpne hav, internasjonalt farvann og punkt 1.3.3 Tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder. Når det gjelder høringsnotatet har vi knyttet noen kommentarer til høringsnotatets punkt 3 om gjeldende rett. Sjøfartsdirektoratet mener at gjeldende regelverk for skipsfarten som er relevant for den nye avtalen under havrettskonvensjonen bør tydeliggjøres i høringsnotatet. Dette gjelder både de områdebaserte forvaltningsverktøyene som IMO har kompetanse til å vedta, og vårt nasjonale regelverk som gjennomfører våre internasjonale forpliktelser som vedtas av IMO. Det er viktig med en synliggjøring med tanke på kunnskap om hvilke forvaltningsverktøy som finnes innenfor skipsfartens område når det gjelder marint vern, hvordan regelverk som besluttes av IMO gjennomføres i norsk rett, samt kunnskap om at det allerede er etablert et forvaltningsregime i Norge ved brudd på regelverk som er besluttet av IMO. I forbindelse med Sjøfartsdirektoratets innspill av 29. oktober 2025 til KLD som gjaldt høring av forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet ga vi en beskrivelse av skipssikkerhetsloven og miljøsikkerhetsforskriften som gjennomfører IMOs miljøregelverk MARPOL i norsk rett. Vi vurderer at Sjøfartsdirektoratets nevnte innspill også er relevant i forbindelse med denne høringen, og det er derfor vedlagt dette høringssvaret. Vedlegg Ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet - gjeldende internasjonale - og nasjonale rammer for skipsfarten.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
