Dato: 06.01.2025 Svartype: Med merknad Medietilsynet viser til Barne- og familiedepartementets (departementets) høring av 6. november 2024 om forslag til endringer i markedsføringsloven for å for å styrke barns forbrukervern i digitale medier. Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på medieområdet. Det følger av samfunnsoppdraget at Medietilsynet skal medvirke til å oppfylle de overordnede mediepolitiske målene om ytringsfrihet og demokrati gjennom en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grunnloven § 100. Medietilsynet medvirker til å fremme de mediepolitiske målene ved å legge til rette for mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen. Medietilsynet deler departementets syn på at utviklingen innenfor digitale medier har medført et økt kommersielt press på barn og unge gjennom introduksjon av nye og effektive markedsføringsmetoder og at det som følge av dette er behov for å styrke barns forbrukervern. Dette er også i tråd med Handlingsplan for trygg digital oppvekst (2024) som er en oppfølging av Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst (2021), hvor et av de uttalte målene er at barn og unge skal beskyttes mot uheldig påvirkning og kommersiell utnyttelse. Medietilsynet støtter departementets lovforslag og mener den foreslåtte spesialregelen for markedsføring i sosiale medier og spill som kan ses eller høres av barn på en god måte vil bidra til å styrke barns forbrukervern på areaer hvor de er spesielt utsatt for kommersielt trykk Den nasjonale strategien og handlingsplanen peker på viktige problemområder relatert til markedsføring barn eksponeres for, og betydningen av effektiv regulering. Videre legges det stor vekt på å styrke den digitale kompetansen hos barn og unge. I tråd med handlingsplanen er det Medietilsynet syn at effektiv regulering, slik det etter Medietilsynets vurdering legges opp til i dette lovforslaget, må gå hånd i hånd med målrettet innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft. Det innebærer blant annet tiltak som setter barn og unge i stand til å gjenkjenne og forholde seg kritisk til markedsføring på digitale arenaer. Som det pekes på i høringsnotatet vil det vil kunne være begrensede muligheter til å håndheve brudd på den foreslåtte lovbestemmelsen i situasjoner der markedsføringen stammer fra et annet land, og hvor Norge ikke har jurisdiksjon til å regulere utenlandske aktører. Medietilsynet vil understreke at Forordningen for digitale tjenester (DSA) har potensiale til å kunne avhjelpe dette ved at norske myndigheter får nye muligheter for å beskytte barn og unge på digitale plattformer. DSA gir tilbydere av digitale plattformer som er tilgjengelig for barn, plikt til å ivareta barns personvern og sikkerhet. DSA innfører videre et forbud mot atferdsbasert, eller målrettet, markedsføring mot mindreårige. Særlig viktig er etter Medietilsynets syn mekanismene i forordningen som gir nasjonale myndigheter mulighet til å pålegge en internettjeneste å slette innhold som er ulovlig etter nasjonal rett. DSA kan således bli et viktig supplement til nasjonal lovgivning på markedsføringsområdet. Det krever imidlertid at nasjonale tilsyn er forberedt på å håndheve DSA slik at det kan arbeides målrettet og effektivt for å beskytte barn og unge mot aggressiv markedsføring på nett også når markedsføringen kommer fra andre land. Når det gjelder den praktiske håndhevingen av bestemmelsen er Medietilsynet enig med departementet at begrepet uegnede ytelser kan by på krevende skjønnsmessige tolkninger i enkeltsaker. Høringsnotatet angir imidlertid en ramme for vurderingen som etter Medietilsynets vurdering gir et godt utgangspunkt for lovtolkningen. Når det gjelder behovet for forskriftsregulering er det Medietilsynets erfaring at det å introdusere detaljerte vurderingskriterier uten å ha innhentet erfaring gjennom noe praksis med håndheving kan skape utilsiktede rammer for vurderingen som kan slå uheldig ut i forhold til formålet med bestemmelsen. Det kan derfor være hensiktsmessig å avvente eventuell forskriftsregulering, innhente erfaringer gjennom tilsynsmyndighetens håndhevingspraksis og heller komme tilbake til spørsmålet om en mer detaljert forskriftsregulering på et senere tidspunkt. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
