Høringssvar fra Norges Fiskarlag til "Forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder, og bunnforhold" Dato: 07.02.2017 Svartype: Med merknad Norges Fiskarlag viser til høring av forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder, og bunnforhold. Vi har følgende kommentarer til høringen: Norges Fiskarlag konstaterer at departementet legger opp til en modernisering av gjeldende regelverk fra 1914 om innhentning og bruk av dybdedata, samt at det uttrykkes ønske om at det sivile samfunn må få bedre tilgang til sjøbunnsinformasjon så lenge dette ikke går ut over hensynet til rikets sikkerhet. Norges Fiskarlag mener dette er positivt. Det er en klar sammenheng mellom sjøbunnsforhold og bestander av fisk, reke, krabbe, sjøkreps og hummer. I fiskeriene bidrar dybdedata og annen informasjon om sjøbunnen (bunnhardhet/ sediment) til at fiskerne kan: fiske mer presist og effektivt, samt unngå hefter unngå korallrev, svamp og andre sårbare habitater bruke lettere utstyr som gir mindre bunnpåvirkning, drivstofforbruk og CO-utslipp forebygge ulykker, tap av redskap og såkalt «spøkelsesfiske» bidra til økt verdiskaping, både innen fiskerinæringen og i samfunnet for øvrig Ekkolodd, multistråleekkolodd (til dels også sonar) og kartplottere har de siste 20 årene blitt uunnværlige verktøy i fiskerinæringa. Slike system brukes i dag på 4-5000 norske fiskefartøy. Norges Fiskarlag konstaterer at departementet foreslår at: « Opptak ved bruk av alminnelig utstyr på fiskebåter, som gjennomføres for å navigere eller for fiskeleting, vil falle innenfor unntaket ». At «fiskeleteutstyr» unntas forbud mot innhenting og bruk av sjøbunnsdata er en forutsetning for en framtidsrettet norsk fiskerinæring. Norges Fiskarlag forutsetter videre at det aktuelle unntaket ikke kun omfatter Olex-systemet (som nevnes i høringsnotatet), men alle aktuelle ekkolodd/ sonarer og kartplottere (MaxSea/TimeZero, Telchart m.fl.), som brukes i utøvelsen av fiske. Norges Fiskarlag er positiv til at det legges opp til at det ikke lenger skal være formelle begrensninger på innhenting og bruk av sjøbunnsdata i områder grunnere enn 30 meter. Vi gjør i den sammenheng oppmerksom på at fiskeri innen norsk territorialfarvann som regel skjer på større dyp enn dette. Reketråling skjer på relativt flat sand/mudderbunn dypere enn 60 meter (i Nord-Norge fra 100 / 200 m dybde). Torsketråling foregår på dypt vann fra 4 nm av grunnlinja og utover. I tillegg fiskes det på større dyp enn 30 meter med bl.a. snurrevad, garn og teiner. Norges Fiskarlag mener det er fornuftig at departementet i høringsnotatet slår fast at en « verken kan eller ønsker å gradere informasjon som allerede er frigitt ». Høringsdokumentet viser til at Sverige har vedtatt en ny lov om «sjømåling», som viderefører et liknende forbudsregime for innhenting og bruk av sjøbunnsdata som i Norge. Norges Fiskarlag oppfordrer departementet til også å vurdere regelverk i viktige fiskeri- og sjømatnasjoner, eventuelt også i andre NATO-land. Norges Fiskarlag kjenner ikke til at andre NATO-land har tilsvarende forbudsregime for innhenting og bruk av sjøbunnsdata som Norge og Sverige. Norges Fiskarlag konstaterer at detaljerte «marine grunnkart» virker å ha et stort potensial i forhold til ulike plan-, forvaltnings-, forsknings- og næringsformål. Et nytt forvaltningsregime for sjøbunnsdata bør ikke umuliggjøre den foreslåtte MAGIN-satsingen til Kartverket og NGU m.fl., som etter planen skal gi betre tilgang til grunnleggende kunnskap for utvikling, næring, forvaltning og forskning i kystsonen. Departementet foreslår i høringsforslaget å endre ordlyden « dybdedata » til « informasjon om bunnforhold », alternativt til « marine geodata ». Norges Fiskarlag foreslår at departementet for framtiden bruker uttrykket « marine geodata », eventuelt uttrykket « sjøbunnsdata ». Det er foreløpig ikke fastsatt forskrifter for det nye forvaltningsregimet for innhenting og bruk av sjøbunnsdata. Aktuelle forskrifter fastsettes heller ikke gjennom dette høringsforslaget, men vil skje i en parallell prosess. Departementet tar sikte på at et nytt forvaltningsregime er klart på det tidspunkt loven trer i kraft (etter planen den 1. oktober 2017). Norges Fiskarlag mener det er viktig at det nye forvaltningsregimet for innhenting og bruk av sjøbunnsdata bygger på en god avveining mellom viktige samfunnshensyn, at det får god legitimitet, at det blir mulig å håndheve på en fornuftig måte og at det kan få en viss varighet før neste revisjon. Norges Fiskarlag anmoder derfor Forsvarsdepartementet om å få anledning til å komme med nærmere innspill til forskriftsarbeidet, gjerne før et utkast til nytt forvaltningsregime sendes på formell høring. Med hilsen NORGES FISKARLAG Otto Gregussen Jan Henrik Sandberg Forsvarsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
