Viser til høringsbrev om ovennevnte av 13.12.2016 med høringsfrist 7. februar 2017.
Sjømat Norge representerer de fleste sjømatselskap i Norge, og vi er en medlemsstyrt organisasjon som er tilsluttet NHO. Våre medlemmer dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord. Medlemsbedriftene er både små lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap. Til sammen representert Sjømat Norge om lag 500 bedrifter med ca. 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. Norge er en stor global sjømatnasjon og eksportverdien var mer enn 90 milliarder i 2016. Daglig produserer norske sjømatbedrifter mer enn 37 millioner fiskemåltider til det globale markedet.
En forutsetning for at dette er mulig er blant annet at installasjon og drift av havbruksanlegg baserer på best mulig kunnskap.
Det er særlig selskapene som driver sjøbasert fiskeoppdrett som er avhengig av kunnskap om området utstyret skal plasseres i. I forbindelse med høringen vil det derfor i særlig grad være opptak og bruk av informasjon om bunnforhold som berører havbruksnæringen.
Vi oppfatter høringen dithen at et sentralt formål med lovforslaget er å videreføre et rettslig grunnlag til å fastsette forskrifter og forvaltningsregime, hvor de konkrete rammene for forbudet skal fremgå. Innen loven er tenkt å tre i kraft vil det i, eller i medhold av, forskrift fastsettes og angis helt konkret hvilke anlegg og områder eller informasjon om bunnforhold som omfattes av forbudene.
Det er en uttrykt målsetting fra Storting og regjering at sjømatnæringenes potensiale skal videreutvikles og at produksjonen av laks/ørret skal øke. Dette skal gjøres innen bærekraftige rammer. Et av de sentrale elementene for å oppnå det er tilgang på sjøareal/produksjonsareal.
Ved søknad om etablering av lokaliteter er det et krav at dybdedata med en oppløsning påp 10m x 10m legges ved søknaden. Både med hensyn til sikekerhet for fortøyninger og kunnskap/overvåking av miljøforhold er en slik oppløsning nødvendig. Videre vil det være viktig med kunnskap om strømforhold som til dels er direkte influert av bunntopografi, for å kunne drifte en lokalitet mest mulig bærekraftig. Havbruksnæringen er derfor avhengig av at det gis tillatelse til opptak og bruk av informasjon om bunnforhold minimum med en oppløsning på 10m x 10m, eventuelt at slik informasjon frigis. Til innhenting av slik informasjon er det vanlig å bruke OLEX, og vi forutsetter at det også i framtiden vil være muligheter for dette.
I forhold til høringsnotatet støtter vi at informasjon om bunnforhold på dyp på 30 meter og grunnere er åpen. Videre støtter vi intensjonen om at det legges til rette for, og at en i praktisk forvaltning har som intensjon at det sivile samfunn, herunder havbruksnæringen får tilgang til nødvendig kunnskap som grunnlag for en sikker og bærekraftig drift.
Vi opfatter høringsnotatet slik at med departementets lovforslag, vil OLEX AS ikke opptre i strid med lovens ordlyd, og at brorparten av de aktører som ikke søker om tillatelse i dag tar opptak av informasjon om bunnforhold som etter departementets forslag vil falle utenfor forbudet.
Ut fra den til enhver tid gjeldende sikkerhetsvurdering har vi forståelse for forsvarets behov. I visse tilfeller vil det være en interessekonflikt mellom forsvarets behov og behovene som det sivile samfunn har. Vi støtter derfor at det videreføres en mulighet for å søke om tillatelse til opptak av data eller frigivelse av data, og at en vil ha anledning til å søke om frigivelse/bruk av data som er underlagt sikkerhetsklausuler og hvor eventuell frigivelse vil knyttes opp mot taushet/restriksjoner.
Vi observerer at utvalget som leverte utredningen om opptak og bruk av informasjon var delt i forhold til hvilke data som generelt skulle være ugradert, begrenset og konfidensielt. Den «sivile» del av utvalget ønsket ugraderte data ned til 25m x 25m, begrenset ned til 10m x 10m og konfidensielt resten, mens forsvarets medlemmer har et mer restriktivt forslag. Primært ønsker havbruksnæringen at dataene generelt er åpne for oppløsninger til 10m x 10m, samtidig som dette ikke utelukker åpenhet/tilgang til ytterligere detaljerte data der slik åpenhet ikke kommer i konflikt med rikets sikkerhet.
Departementet foreslår å endre ordlyden «dybdedata» til «informasjon om bunnforhold», alternativt «marine geodata». Sjømat Norge vil foreslå at en for framtiden bruker «marine geodata».
Rent generelt leser vi høringsnotatet slik at både arbeidsgruppen og departementet ønsker å legge til rette for en mest mulig åpenhet og gjøre data mest mulig tilgjengelig for behovene til det sivile samfunn. Dette vil være særs viktig for en videre utvikling av havbruksnæringen, samtidig som det i stor grad er en forutsetning for å imøtekomme Stortingets og regjeringens målsetting om vekst i næringen.
Vi vil komme tilbake med mer detaljerte kommentarer når forskrifter og forvaltningsregimet når det gjelder forbudet tilknyttet informasjon om bunnforhold kommer på høring.
Jon Arne Grøttum (sign) Knut A. Hjelt (sign)
Direktør havbruk Regionsjef midt
Sjømat Norge representerer de fleste sjømatselskap i Norge, og vi er en medlemsstyrt organisasjon som er tilsluttet NHO. Våre medlemmer dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord. Medlemsbedriftene er både små lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap. Til sammen representert Sjømat Norge om lag 500 bedrifter med ca. 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. Norge er en stor global sjømatnasjon og eksportverdien var mer enn 90 milliarder i 2016. Daglig produserer norske sjømatbedrifter mer enn 37 millioner fiskemåltider til det globale markedet.
En forutsetning for at dette er mulig er blant annet at installasjon og drift av havbruksanlegg baserer på best mulig kunnskap.
Det er særlig selskapene som driver sjøbasert fiskeoppdrett som er avhengig av kunnskap om området utstyret skal plasseres i. I forbindelse med høringen vil det derfor i særlig grad være opptak og bruk av informasjon om bunnforhold som berører havbruksnæringen.
Vi oppfatter høringen dithen at et sentralt formål med lovforslaget er å videreføre et rettslig grunnlag til å fastsette forskrifter og forvaltningsregime, hvor de konkrete rammene for forbudet skal fremgå. Innen loven er tenkt å tre i kraft vil det i, eller i medhold av, forskrift fastsettes og angis helt konkret hvilke anlegg og områder eller informasjon om bunnforhold som omfattes av forbudene.
Det er en uttrykt målsetting fra Storting og regjering at sjømatnæringenes potensiale skal videreutvikles og at produksjonen av laks/ørret skal øke. Dette skal gjøres innen bærekraftige rammer. Et av de sentrale elementene for å oppnå det er tilgang på sjøareal/produksjonsareal.
Ved søknad om etablering av lokaliteter er det et krav at dybdedata med en oppløsning påp 10m x 10m legges ved søknaden. Både med hensyn til sikekerhet for fortøyninger og kunnskap/overvåking av miljøforhold er en slik oppløsning nødvendig. Videre vil det være viktig med kunnskap om strømforhold som til dels er direkte influert av bunntopografi, for å kunne drifte en lokalitet mest mulig bærekraftig. Havbruksnæringen er derfor avhengig av at det gis tillatelse til opptak og bruk av informasjon om bunnforhold minimum med en oppløsning på 10m x 10m, eventuelt at slik informasjon frigis. Til innhenting av slik informasjon er det vanlig å bruke OLEX, og vi forutsetter at det også i framtiden vil være muligheter for dette.
I forhold til høringsnotatet støtter vi at informasjon om bunnforhold på dyp på 30 meter og grunnere er åpen. Videre støtter vi intensjonen om at det legges til rette for, og at en i praktisk forvaltning har som intensjon at det sivile samfunn, herunder havbruksnæringen får tilgang til nødvendig kunnskap som grunnlag for en sikker og bærekraftig drift.
Vi opfatter høringsnotatet slik at med departementets lovforslag, vil OLEX AS ikke opptre i strid med lovens ordlyd, og at brorparten av de aktører som ikke søker om tillatelse i dag tar opptak av informasjon om bunnforhold som etter departementets forslag vil falle utenfor forbudet.
Ut fra den til enhver tid gjeldende sikkerhetsvurdering har vi forståelse for forsvarets behov. I visse tilfeller vil det være en interessekonflikt mellom forsvarets behov og behovene som det sivile samfunn har. Vi støtter derfor at det videreføres en mulighet for å søke om tillatelse til opptak av data eller frigivelse av data, og at en vil ha anledning til å søke om frigivelse/bruk av data som er underlagt sikkerhetsklausuler og hvor eventuell frigivelse vil knyttes opp mot taushet/restriksjoner.
Vi observerer at utvalget som leverte utredningen om opptak og bruk av informasjon var delt i forhold til hvilke data som generelt skulle være ugradert, begrenset og konfidensielt. Den «sivile» del av utvalget ønsket ugraderte data ned til 25m x 25m, begrenset ned til 10m x 10m og konfidensielt resten, mens forsvarets medlemmer har et mer restriktivt forslag. Primært ønsker havbruksnæringen at dataene generelt er åpne for oppløsninger til 10m x 10m, samtidig som dette ikke utelukker åpenhet/tilgang til ytterligere detaljerte data der slik åpenhet ikke kommer i konflikt med rikets sikkerhet.
Departementet foreslår å endre ordlyden «dybdedata» til «informasjon om bunnforhold», alternativt «marine geodata». Sjømat Norge vil foreslå at en for framtiden bruker «marine geodata».
Rent generelt leser vi høringsnotatet slik at både arbeidsgruppen og departementet ønsker å legge til rette for en mest mulig åpenhet og gjøre data mest mulig tilgjengelig for behovene til det sivile samfunn. Dette vil være særs viktig for en videre utvikling av havbruksnæringen, samtidig som det i stor grad er en forutsetning for å imøtekomme Stortingets og regjeringens målsetting om vekst i næringen.
Vi vil komme tilbake med mer detaljerte kommentarer når forskrifter og forvaltningsregimet når det gjelder forbudet tilknyttet informasjon om bunnforhold kommer på høring.
Jon Arne Grøttum (sign) Knut A. Hjelt (sign)
Direktør havbruk Regionsjef midt