Konklusjon
Regjeringens forslag til nasjonale individregistre over alle barn i barnehager og grunnskoleopplæring bør forkastes i sin helhet. Forslaget bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper. Forslaget legaliserer å frata barn deres personvern i strid med barnets lovfestede demokratiske rettigheter til personvern og barnets særlige rettsvern i henhold til norsk lov.
Formålet med de foreslåtte nasjonale individregistrene er ikke spesifikt og avgrenset, men generelt. Foreslått individregistrering er svært inngripende, uforholdsmessig og udemokratisk inngrep i barnas personvern. Høringssvarene fra Datatilsynet, Lærerprofesjonens etiske råd og Utdanningsforbundets beskriver og begrunner utførlig og i detalj hvorfor og hvordan Regjeringens forslag til nasjonale individregistre er udemokratiske og krenker barnas personvern.
Personvernet er en grunnleggende demokratisk rettighet. At angrepet på, og tilsidesetting av barnas personvern kommer fra Regjeringen, er svært alarmerende i en tid da det er stor bekymring for at demokratiet svekkes på mange hold.
Gjentagende forslag om individregistre om alle barn har vært fremmet og blitt kritisert for brudd på personvernet helt siden 2002. I et demokratisk samfunn bør vi kunne forventes at Regjeringen tar kritikken av brudd på barnas personvern og kritikk av den overvåkning av barna og deres foreldre som de foreslåtte registrene innebærer, til etterretning.
Regjeringens forslag om å opprette nasjonale individregistre på bekostning av barn og foreldres demokratiske rettigheter, svekker dramatisk tilliten til myndigheter og barnehager og skoler. Barn og foreldre vil ikke lenger kunne ha generell tillit til barnehager og skoler, når staten pålegger disse institusjonene å rapportere sensitive persondata om barna til nasjonale dataregistre uten barnets/ foreldrenes samtykke.
Regjeringen bør trekke forslagene om nasjonale dataregistre i sin helhet. Dette er en nødvendig forutsetning for at tilliten mellom barn og foreldre og barnehager og skoler kan opprettholdes. Forslag om nasjonale individregistre om alle barn bør skrinlegges for godt.
Nasjonale individdataregistre om alle barn er ikke en nødvendig forutsetning for kvalitet i barnehage og skole, slik Regjeringen legger til grunn, jfr. høringssvar fra Utdanningsforbundet og Lærerprofesjonenes etiske råd,
Kunnskapsutvikling om kvalitet i barnehager og skoler og om sosial ulikhet ivaretas best av fri og uavhengig forskning utfra et mangfold at problemstillinger, teoretiske perspektiver, kvalitative og kvantitative metoder og datainnsamlinger i samsvar med forskningsetiske retningslinjer.
I den grad Regjeringen vil styre forskningen om barnehage og skole bør det skje gjennom oppdragsforskning, hvor premissene for statlige målsettinger og styring er eksplisitt.
Problemene med sosial ulikhet i barnehager og skoler skyldes ikke først og fremst mangel på kunnskap om barnehager og skoler slik Regjeringen hevder. Svak kommuneøkonomi og konkurranseutsatt virksomhet i barnehager og skoler svekker barnas læringsmiljø, trivsel, læring og kvaliteten i barnehager og skoler. Konkurranseutsetting skjerper utenforskap, segregering og sosial ulikhet. Regjeringen bør legge forskningen til grunn som dokumenterer dette, og styrke kommuneøkonomien for å heve kvaliteten, kompetansen og bemanningen i barnehager og skoler.
Formålet med de foreslåtte nasjonale individregistrene er ikke spesifikt og avgrenset, men generelt. Foreslått individregistrering er svært inngripende, uforholdsmessig og udemokratisk inngrep i barnas personvern. Høringssvarene fra Datatilsynet, Lærerprofesjonens etiske råd og Utdanningsforbundets beskriver og begrunner utførlig og i detalj hvorfor og hvordan Regjeringens forslag til nasjonale individregistre er udemokratiske og krenker barnas personvern.
Personvernet er en grunnleggende demokratisk rettighet. At angrepet på, og tilsidesetting av barnas personvern kommer fra Regjeringen, er svært alarmerende i en tid da det er stor bekymring for at demokratiet svekkes på mange hold.
Gjentagende forslag om individregistre om alle barn har vært fremmet og blitt kritisert for brudd på personvernet helt siden 2002. I et demokratisk samfunn bør vi kunne forventes at Regjeringen tar kritikken av brudd på barnas personvern og kritikk av den overvåkning av barna og deres foreldre som de foreslåtte registrene innebærer, til etterretning.
Regjeringens forslag om å opprette nasjonale individregistre på bekostning av barn og foreldres demokratiske rettigheter, svekker dramatisk tilliten til myndigheter og barnehager og skoler. Barn og foreldre vil ikke lenger kunne ha generell tillit til barnehager og skoler, når staten pålegger disse institusjonene å rapportere sensitive persondata om barna til nasjonale dataregistre uten barnets/ foreldrenes samtykke.
Regjeringen bør trekke forslagene om nasjonale dataregistre i sin helhet. Dette er en nødvendig forutsetning for at tilliten mellom barn og foreldre og barnehager og skoler kan opprettholdes. Forslag om nasjonale individregistre om alle barn bør skrinlegges for godt.
Nasjonale individdataregistre om alle barn er ikke en nødvendig forutsetning for kvalitet i barnehage og skole, slik Regjeringen legger til grunn, jfr. høringssvar fra Utdanningsforbundet og Lærerprofesjonenes etiske råd,
Kunnskapsutvikling om kvalitet i barnehager og skoler og om sosial ulikhet ivaretas best av fri og uavhengig forskning utfra et mangfold at problemstillinger, teoretiske perspektiver, kvalitative og kvantitative metoder og datainnsamlinger i samsvar med forskningsetiske retningslinjer.
I den grad Regjeringen vil styre forskningen om barnehage og skole bør det skje gjennom oppdragsforskning, hvor premissene for statlige målsettinger og styring er eksplisitt.
Problemene med sosial ulikhet i barnehager og skoler skyldes ikke først og fremst mangel på kunnskap om barnehager og skoler slik Regjeringen hevder. Svak kommuneøkonomi og konkurranseutsatt virksomhet i barnehager og skoler svekker barnas læringsmiljø, trivsel, læring og kvaliteten i barnehager og skoler. Konkurranseutsetting skjerper utenforskap, segregering og sosial ulikhet. Regjeringen bør legge forskningen til grunn som dokumenterer dette, og styrke kommuneøkonomien for å heve kvaliteten, kompetansen og bemanningen i barnehager og skoler.