Dato: 03.01.2025 Svartype: Med merknad Læringsmiljøsenteret (UiS) stiller seg positive til forslaget til lov- og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring slik det er beskrevet i høringsnotatet. Forslaget vurderes å ha stor nytteverdi for kunnskapsutvikling og pålitelig nasjonal statistikk. I lys av vår kompetanse vil vi avgrense denne uttalelsen til enkelte aspekt ved det foreslåtte innholdet i registeret, og presisjonen i foreslåtte variabler. Vi kommenterer ikke detaljer knyttet til teknisk løsning eller sikker databehandling, men forutsetter at disse elementene er forsvarlige, etiske og juridisk ivaretatt. Vi understreker likevel at en kritisk vurdering av kost-nytte – altså nødvendige etiske vurderinger - for en slik registrering må ligge til grunn for alt som foreslås, inkludert i et slikt register. Utvalgsundersøkelser: alternativ eller supplement? Kommentar: Etablering av individregisteret kan styrke annen forskning og er et godt supplement, fremfor et alternativ til utvalgsundersøkelser. Det er nødvendig at et individregister kan koples til annen forskning gjennom etablerte søknadsprosedyrer. Opprettingen av individregistre vil kunne avlaste noe spørreskjema-trøtthet ved at man kan koble sammen sentrale variabler fra en slik database. Ang. registrering av fravær har vi følgende presiseringer: Skolefravær er et økende problem i samfunnet, og det er kritisk å finne svar på hva som kan være mulige årsaker og løsninger på denne store utfordringen. Læringsmiljøsenteret støtter derfor at skolefravær på alle trinn bør registreres, slik at vi får et nasjonalt register over skolefravær på ulike nivå: nasjonalt, kommune, skole og trinn. Pålitelige data om elevfravær som registreres likt i hele landet er sentralt for å evaluere effekten av tiltak (på ulike nivå), og for å koble til andre registerdata (f.eks. skoleutfall) og annen forskning, f.eks. om elevenes psykososiale forhold på skolen. Rapporteringssystemet bør tilrettelegges slik at det blir hensiktsmessig for skolenes oppfølging av elevfravær (identifisering og oppfølging før det blir bekymringsfullt fravær), og at det som skal inn i dette registeret ikke innebærer en ekstra rapporteringsbyrde for lærere/skolen. Det vurderes ikke hensiktsmessig med for detaljert skille mellom ulike typer fravær, eller å registrere årsak i et slikt register. Av nordiske land er det bare Danmark som har et nasjonalt register. Der skilles det mellom ulike “typer” fravær (ugyldig fravær; sykdom, funksjonshemming, etc.; og ekstraordinært fritak). Slike registreringssystemer er ikke feilfrie, og forutsetter svært tydelige og detaljerte retningslinjer, noe som i praksis er vanskelig å implementere. En mulighet er å benytte to grove kategorier der en skiller mellom 1) kjent og gyldig årsak og 2) ukjent årsak til fravær. Ved registrering av fravær må funksjon og tydelighet vektlegges. Det må være enkelt for lærere å føre fravær, at de vet hvorfor de skal registrere fravær og at det gjøres på samme måte. Det er derfor behov for klare retningslinjer for registrering, f.eks. hva man legger i times- og dagsfravær; hva skal til for at et timesfravær går over til å bli dagsfravær, etc. Dette vil igjen kreve opplæring og god informasjon til lærere. Fraværsdata i form av dager og timer må lett kunne tas ut av systemet, slik at kommunene og skolene kontinuerlig har god oversikt over fraværet. Dette kan løses ved å ha felles konsensus om fraværsgradering, der ulike andeler samsvarer med ulike tiltaksnivå, f.eks. under 5 % fravær (nivå 1), mellom 5 og 10 % fravær (nivå 2) og over 10 % fravær (nivå 3). Forslag til variabler som skal inngå i registeret i tabell 8.1: Læringsmiljøsenteret støtter at de foreslåtte variablene inngår i individregistrene, og understreker særlig behovet for å inkludere variabler for barnehage og spesialpedagogiske vedtak, i tillegg til skole-fraværsdata. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
