NOU 2016 21 Stiftelsesloven Dato: 24.01.2017 Svartype: Med merknad Deres referanse: 16/5520 Vår referanse: 200600360-5 Dato: 24. januar 2017 HØRING – NOU 2016: 21 Stiftelsesloven Vi viser til departementets høringsbrev av 24. oktober 2016. ØKOKRIM står ikke på høringslisten men ble gjort særskilt oppmerksom på høringen 3. november. ØKOKRIM er enig at det er et behov for å gjennomgå gjeldende stiftelseslov og vi støtter utarbeidelsen av en helt ny lov som er mer tilpasset dagens virkelighet og som har bedre systematikk og brukervennlighet enn i dag. Vi vil i det etterfølgende kommentere nærmere enkelte av forslagene som er særlig relevante fra vårt ståsted. Utredningens kapittel 6 – Stiftelsesbegrepet ØKOKRIM er enig med utvalget i at det er av betydning å holde fast ved den tradisjonelle forståelsen av hva en stiftelse er, og som de materielle reglene i loven er utformet med sikte på. Det er viktig å holde fast ved kjernen i stiftelsesbegrepet, slik at stiftelsesformen ikke utvannes. Stiftelsesformen som et særskilt rettsinstitutt bør fortsatt være forbeholdt rettsdannelser som tilfredsstiller visse kriterier, med de sentrale elementene rettslig disposisjon av formuesverdi, formål, selvstendighet og varighet. Vi er følgelig enig med utvalget i at det ikke bør være anledning til å etablere en stiftelse uten tilførsel av grunnkapital. Som utvalget er inne på, er kravet om tilførsel av en formuesverdi et helt sentralt kjennetegn ved stiftelsesformen og bør derfor etter vår mening videreføres. Det samme gjelder kravene om at stiftelsen må ha grunnlag i en rettslig disposisjon og ha et (eller flere) formål, jf forslaget til videreføring av § 2, og en viss forventet varighet. Vi har merket oss at utvalget har mottatt innspill i retning liberalisering av selvstendighetsbegrepet. ØKOKRIM støtter imidlertid utvalgets generelle syn på selvstendighetskravet som helt sentralt i stiftelsesretten og dermed også ved utformingen av stiftelseslovgivningen. Uten et sterkt og reelt selvstendighetskrav, er poenget med stiftelser som rettsinstitutt etter vårt syn borte; da vil alternative løsninger være bedre egnet for å oppnå en ønsket balanse mellom innflytelse og formuesvern. Utredningens kapittel 7 – Lovens anvendelse på Svalbard Utvalget beskriver usikkerhet om hvorvidt stiftelsesloven gjelder for stiftelser som har forretningsadresse på Svalbard. Det er etter vår oppfatning uheldig at det er tvil på dette området og vi viser til utvalgets betraktninger om dette. Vi er enige med utvalget i at spørsmålet om norsk myndighetsutøvelse på Svalbard reiser problemstillinger som bør vurderes i en større sammenheng, men understreker samtidig behovet for å få avklart den usikkerhet som i dag foreligger med hensyn til anvendelsen av stiftelsesloven på Svalbard. Utredningens kapittel 9 – Næringsdrivende stiftelser Næringsdrivende stiftelser skiller seg i vesentlig grad fra andre næringsdrivende ved at det i stiftelsene ikke utøves eierkontroll, slik det i et aksjeselskap gjøres av aksjeeierne gjennom generalforsamlingen som selskapets øverste myndighet. Utvalget foreslår ikke å innføre et forbud mot næringsdrivende stiftelser, og vi ser at dette nok ikke er en aktuell løsning. Det er imidlertid av stor betydning at det i loven bygges inn mekanismer som sikrer ivaretakelse av stiftelsens kapital for å sikre denne mot uønskede disposisjoner. I utredningen foreslås dette ivaretatt ved å videreføre og bygge ut regler slik som beskrevet i avsnitt 9.3. Etter vårt syn er dette både naturlige og nødvendige mekanismer for å sikre at stiftelser drives slik som forutsatt. Næringsdrivende stiftelser vil kunne være særlig utsatt, men etter vårt syn er det naturlig at de regler som foreslås i utgangspunktet gjøres gjeldende for alle stiftelser. Utredningens kapittel 10 – Stiftelsesregisteret ØKOKRIM er enig i at Stiftelsesregisteret fortsatt bør være et eget register ført av Stiftelsestilsynet, da vi mener dette vil legge til rette for at Stiftelsestilsynet skal kunne utføre sine forvaltnings- og tilsynsorganoppgaver på en best mulig måte. Utredningens kapittel 11 – Opprettelse av stiftelser Etter vår oppfatning er dagens regler for opprettelse av stiftelser verken mange eller vanskelige, og det antas å være begrenset mulighet for forenkling. Vi har ikke bemerkninger av betydning til utvalgets forslag om å fjerne eksisterende krav om åpningsbalanse, så lenge det kreves erklæring fra revisor om at grunnkapitalen er stilt til stiftelsens rådighet og om verdien av det som skytes inn. Vi er i utgangspunktet også positive til å utnytte teknologiske løsninger for å forenkle (blant annet) opprettelse av stiftelser og vi mener at løsningene bør kunne være teknologinøytrale så lenge dette ikke går ut over de hensyn reglene er ment å ivareta. Utredningens kapittel 13 – Stiftelsers organisasjon ØKOKRIM støtter utvalgets forslag om at en stiftelse skal ha minst tre styremedlemmer og at minst to av dem skal være uavhengige, jf forslaget til § 24 tredje ledd. Dette vil etter vår oppfatning bidra til økt tillit til stiftelsesformen og redusere risikoen for uønsket disponering av stiftelsens midler. For øvrig vises til utvalgets begrunnelse for forslagene. Vi støtter også at det innføres saksbehandlingsregler for nærståendetransaksjoner. Slike regler er viktig både for å sikre notoritet rundt inngåtte avtaler og for å sikre at avtalene inngås på forretningsmessige vilkår. Utvalget har til en viss grad brukt aksjelovene § 3-8 som modell, og etter vårt syn bør § 3-8 i størst mulig grad tjene som modell for en tilsvarende bestemmelse i stiftelsesloven. Aksjelovutvalget har i NOU 2016:22 som kjent foreslått svært store endringer i aksjeloven § 3-8, noe vi i vår høringsuttalelse av 5. januar 2016 har frarådet. Nærståendetransaksjoner innebærer en særlig risiko for at avtaler ikke inngås på "armlengdes vilkår", med den følge at stiftelsen urettmessig får redusert sitt kapitalgrunnlag. Når det i praksis er samme beslutningstaker "på begge sider av bordet", foreligger ikke de motstridende interesser som normalt sikrer korrekte og jevnbyrdige avtalevilkår og hindrer at én part fratas verdier på en utilsiktet måte. Etter vår oppfatning taler gode grunner for at det også for stiftelser (som for aksjeselskaper) bør kreves bekreftelse fra revisor for å sikre at nærståendetransaksjoner av en viss verdi skjer på alminnelige forretningsmessige vilkår. Dette vil også bidra til større likhet mellom stiftelser og aksjeselskaper på et område hvor det i utgangspunktet ikke er grunn til å ha ulike bestemmelser. Utredningens kapittel 15 – Regnskaps- og revisjonsplikt Utvalget er av den klare oppfatning at alle stiftelser fortsatt bør ha både regnskaps- og revisjonsplikt. ØKOKRIM deler denne oppfatningen og viser til utvalgets begrunnelse som vi i det vesentlige slutter oss til. Med hilsen Hedvig Moe Øren assisterende ØKOKRIM-sjef Geir Kjetil Finneide fagdirektør Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
