Administrative og økonomiske konsekvenser for barneverntjenesten:
Ved siste reformen innen barnevern i 1992 fikk Midt-Troms midler til en opplæringsplan for kompetanseheving og tolking av både statlige og kommunale forskrifter. Denne satsing som gikk over flere år var for Midt-Troms regionen svært vellykket og helt nødvendig for å kunne utøve den oppgaven vi var satt til å gjøre. Barnevernforum Midt-Troms mener at også denne reformen må medføre betydelige økonomiske tilskudd for kompetanseheving og opplæring, som også vil kunne ivareta distriktene i Nord-Norge.
Her tenkes på kompetanseheving innen flerkulturell forståelse som flykningerelaterte faktorer som kan påvirke psykiske helse, foreldrekompetanse og barns omsorgssituasjon; og kompetanseheving i forhold til arbeidsverktøy som kan øke fagkvaliteten hos barneverntjenesten for å vurdere barnets tilknytning- og relasjonskvalitet til omsorgspersonen.
Vi registeret at utvalget ikke har sett det mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene eller evt. innsparingene som forslagene medfører.
Barnevernforum for Midt-Troms ser tydelig at den nye barnevernloven medfører nye oppgaver og flere oppgaver som har blitt mer omfangsrik. Det synes som kravet til ledelse i barnevernet øker betydelig. Som eksempler kan nevnes:
En slik stor reformendring av barneverntjenesten vil medføre at dagens saksbehandlingssystem og dertil hørende mange rutiner, retningslinjer og internkontroll må endres. Det har vist seg for små kommuner å være en betydelig administrativt og økonomisk belastning, da prisen for kjøp av for eksempel IT-systemene har vist seg det samme for små kommuner som for store kommuner. Mindre tjenester har følgelig færre ressurser til dette omfattende administrative arbeidet vi står ovenfor, hvilket vil medføre ulik tid for iverksetting og kvalitetssikring av likeverdige tjenester om økonomiske ressurser ikke medfølger. For å nå mål om likeverdige tjenester forutsetter det ulik behandling i tildeling av ressurser. Dette sett også i forhold til geografi og tilgang på tjenester, kurs- og utdanningstilbud i distriktene. Dette har vist seg gjeldende både i forhold til de ulike regioner i Norge og størrelsen på tjenestene.
Noen navngitte konkrete økonomiske konsekvenser vil være:
Oppsummering for administrative og økonomiske konsekvenser for den kommunale barneverntjeneste er som følger:
For å imøtekomme alle disse oppgavene er det slik vi ser det behov for kompetanseheving og generell økningen av personalressurser. I tillegg til ovennevnte økonomiske konsekvenser vil det også påløpe kostnader for utgifter i forhold til utrednings- og/eller tiltaksoppfølging som advokater, sakkyndige, tolkeutgifter og reiseutgifter. Dette til sammen øker behovet for økonomiske ressurser.
Det er for oss som for utvalget vanskelig å si konkret i kroner hvor høy kostnadene for den enkelte tjeneste antas å bli med den nye loven, annet enn at kostnadene vil bli betydelig for kommunene i Barnevernforum for Midt-Troms.
En omfattende kursrekke for forståelse og anvendelse av den nye loven forutsettes finansiert og initiert av staten, både i forkant og umiddelbart i etterkant av iverksetting av loven.
Her tenkes på kompetanseheving innen flerkulturell forståelse som flykningerelaterte faktorer som kan påvirke psykiske helse, foreldrekompetanse og barns omsorgssituasjon; og kompetanseheving i forhold til arbeidsverktøy som kan øke fagkvaliteten hos barneverntjenesten for å vurdere barnets tilknytning- og relasjonskvalitet til omsorgspersonen.
Vi registeret at utvalget ikke har sett det mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene eller evt. innsparingene som forslagene medfører.
Barnevernforum for Midt-Troms ser tydelig at den nye barnevernloven medfører nye oppgaver og flere oppgaver som har blitt mer omfangsrik. Det synes som kravet til ledelse i barnevernet øker betydelig. Som eksempler kan nevnes:
En slik stor reformendring av barneverntjenesten vil medføre at dagens saksbehandlingssystem og dertil hørende mange rutiner, retningslinjer og internkontroll må endres. Det har vist seg for små kommuner å være en betydelig administrativt og økonomisk belastning, da prisen for kjøp av for eksempel IT-systemene har vist seg det samme for små kommuner som for store kommuner. Mindre tjenester har følgelig færre ressurser til dette omfattende administrative arbeidet vi står ovenfor, hvilket vil medføre ulik tid for iverksetting og kvalitetssikring av likeverdige tjenester om økonomiske ressurser ikke medfølger. For å nå mål om likeverdige tjenester forutsetter det ulik behandling i tildeling av ressurser. Dette sett også i forhold til geografi og tilgang på tjenester, kurs- og utdanningstilbud i distriktene. Dette har vist seg gjeldende både i forhold til de ulike regioner i Norge og størrelsen på tjenestene.
Noen navngitte konkrete økonomiske konsekvenser vil være:
Oppsummering for administrative og økonomiske konsekvenser for den kommunale barneverntjeneste er som følger:
For å imøtekomme alle disse oppgavene er det slik vi ser det behov for kompetanseheving og generell økningen av personalressurser. I tillegg til ovennevnte økonomiske konsekvenser vil det også påløpe kostnader for utgifter i forhold til utrednings- og/eller tiltaksoppfølging som advokater, sakkyndige, tolkeutgifter og reiseutgifter. Dette til sammen øker behovet for økonomiske ressurser.
Det er for oss som for utvalget vanskelig å si konkret i kroner hvor høy kostnadene for den enkelte tjeneste antas å bli med den nye loven, annet enn at kostnadene vil bli betydelig for kommunene i Barnevernforum for Midt-Troms.
En omfattende kursrekke for forståelse og anvendelse av den nye loven forutsettes finansiert og initiert av staten, både i forkant og umiddelbart i etterkant av iverksetting av loven.
Med vennlig hilsen
for Barnevernforum for Midt-Troms
for Barnevernforum for Midt-Troms