Redd Barna

Redd Barna mener at barn og unges egne perspektiver ikke er synliggjort godt nok i høringsnotatet, til tross for barnekonvensjonens overordnede prinsipp om barns rett til å bli hørt og ha innflytelse i saker som angår dem. Selv om Elevorganisasjonen har gitt innspill til departementets arbeid, anser vi ikke dette som tilstrekkelig for å etterleve krav om å la barn og unge selv blir hørt og medvirke, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12 og prinsipp om å bli hørt og ha innflytelse på systemisk nivå.

Ettersom det konkrete forslaget handler om registrering og bruk barns data, er det viktig at barn og unge blir involvert i vurderinger relatert til hva slags data som bør samles inn om dem, og avveining mellom hensynet til personvern og gevinster relatert til kunnskapsutvikling, som igjen kan forbedre deres utdanningstilbud på sikt. Videre mener vi at barn og unge skal bli hørt i sitt syn på samtykke, sletting av data og det nåværende forslaget om å unnlate å innhente samtykke. Dessuten mener vi at barn og unge bør bli hørt når det gjelder hvordan et eventuelt samtykke kan utformes på en barnevennlig måte, og hvor en aldersgrense skal settes for barn selv skal gi samtykke for bruk av sine data.

Gitt at forslaget går ut på å sammenkoble opplysninger om barn som har fått vedtak spesialundervisning og særskilt språkopplæring, er det etter vår oppfatning særlig viktig at barna det angår og organisasjoner som representerer deres interesser, bør bli involvert i vurderingen om det er formålstjenlig å lage databaser og statistikk som knytter seg til det enkelte individet, og hvilken verdi det vil ha for å bedre utdanningstilbudet på sikt.

For å bedre ivareta det enkeltes barns personvern, bør det lages ordninger som pålegger Udir å gi informasjon om alle dataene som skal registreres og brukes, og at det lages ordninger som gir barn og familier mulighet for å gi samtykke til deling og bruk av data. Dersom det skal lages individregistre bør barn og foreldre bør ha mulighet til å gi samtykke til dette, og det bør gis mulighet til å reservere seg mot at bestemte typer opplysninger registreres og sammenkobles. I høringsnotatet framgår det man ikke ønsker et slikt samtykke, ettersom enkelte ikke vil gi reservere seg mot slik registrering. En slik antakelse bør derimot tilsi at det er viktig at Udir blir pålagt å gi god informasjon om nytten med slike registre, i tillegg til at det å ha muligheten til å reservere seg mot bruk av egne opplysninger mot sin vilje er viktig for å ha tillit til ordningen. Når det gjelder spørsmål om aldersgrensen for når foreldre skal gi samtykke og når barn skal det, er det etter vår oppfatning et løsbart problem, blant annet gjennom gode medvirkningsprosesser med barn og unge selv. Videre bør det være mulig å få tilgang til å få slettet sine data, spesielt om forslaget om lagringstid skal være i ti år, slik det framgår i forslaget.

Vi mener at høringsnotatet burde i større grad ha vektlagt muligheter og risikoer relatert til digitalisering av individregistre. På den ene siden etterlyser vi mer inngående beskrivelser av hvordan individregistrene inngår som en del av arbeidet med å digitalisere offentlig sektor, i tråd med Digitaliseringstrategien. På den andre siden etterlyser vi mer inngående beskrivelser av hvordan selve overføring av data fra kommunal sektor til et nasjonalt register vil innebære en stor sikkerhet- og personvernrisiko, og hva som konkret gjøres for å redusere disse risikoene. Selv om høringsnotatet henviser til personvernkommisjonens utredning, mener vi at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til personvernkommisjonens advarsler mot de store personvern- og sikkerhetsmessige utfordringer i skolesektoren. I departementets videre arbeidet, er det viktig å ta høyde for at såpass mange opplysninger om barn og deres familier, inkludert sensitiv informasjon om barns helse, krever et systematisk vern mot sterke kommersielle interesser og av myndigheter nasjonalt og internasjonalt, som kan ha sterke interesser i å ha tilgang til all denne informasjonen. Vi viser til Generell kommentar nr. 25 om barns rettigheter relatert til det digitale miljøet, tydeliggjør barns rett til vern av sine persondata generelt, og i utdanningssektoren spesielt.

Videre mener vi at høringsnotatet ikke utreder muligheter og risikoer relatert til AI grundig nok, når individregistrene eventuelt foreligger. Dessuten er det også mangelfullt utredet hvordan AI utgjør en risiko når det er sammenstilling av så mange ulike individdata, og hvilke personvernrisikoer det kan føre til for både barn og familier, på kort og lang sikt.

Vi ser positivt på at departementet ønsker å tilrettelegge for at Udir får statistikk og kunnskapsgrunnlag for å forbedre utdanningssektoren, men mener det må skje uten individregistre slik det er foreslått i notatet. Forslaget strider mot et viktig prinsipp i forskning, der hovedregelen for bruk av personopplysninger til forskning skal baseres på samtykke fra den enkelte. I det videre arbeidet bør det også synliggjøres hvilke kunnskapsmessige begrensninger slike dataregistre bidrar til. Selv om datasett kan gir oversikt og analysere korrelasjoner, gir det ikke nødvendigvis forklaringer på sammenhenger, eller relevant kunnskap til ulike kontekster og hva som vil være de beste løsninger fram i tid, slik man kan få inntrykk av når man leser høringsnotatet.

Redd Barna mener det er viktig å satse mer på forskning og kunnskapsutvikling som ikke går på bekostning av barns personvern, men som heller bygger på involvering og medvirkning fra barn og unge, samt lærere, foreldre og andre sentrale fagfolk i barn og unges oppvekst. Det er viktig med forskningsbasert kunnskap, som gir oss forklaringer på sammenhenger og innsikt, og det er behov for kunnskapsbaserte råd som ikke er for dominert av statistiske korrelasjoner i datasett. Samtidig anerkjenner vi at det er behov for bedre tallgrunnlag og statistikk, som er beskrevet i høringsnotatet, men vi mener det bør kunne gjennomføres uten et så inngripende tiltak som å sammenkoble opplysninger om enkeltbarn i nasjonale registre.