Høringssvar NHO Luftfart - NOU Samhandling for sikkerhet Dato: 20.01.2017 Svartype: Med merknad Innledning Det vises til Forsvarsdepartementets høring NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet. NHO Luftfart er ikke en av høringsinstansene i den aktuelle saken, men vi ønsker allikevel å komme med noen kommentarer til det som foreslås. Innledningsvis ønsker vi å presiserer at generelt er positive til det som foreslås i den aktuelle NOUen, men vi har samtidig noen kommentarer primært knyttet til forslag til endringer i Sikkerhetslovens kapittel 8 om personellsikkerhet. Vi viser ellers til høringskommentarer spilt inn av Avinor, Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet i denne saken som vi stiller oss bak. NHO Luftfart er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for flyselskaper og andre luftfartsrelaterte virksomheter i Norge. Samlet har vi over 50 medlemsbedrifter med mer enn 12 000 ansatte. NHO Luftfart arbeider for å videreutvikle en konkurransedyktig luftfartsnæring i Norge, og er tilsluttet NHO. Kommentarer knyttet til selve lovforslaget I henhold til forslag til ny § 8-1 i Sikkerhetsloven skal personer som skal ha adgang til klassifiserte områder innen objekter eller infrastruktur, som er av kritisk betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, inneha en autorisasjon i samsvar med lovens § 8-2. Det følger videre av forslag til §7-3(3) at ansvarlig departement kan treffe enkeltvedtak om krav til adgangsklarering etter lovens kapittel 8 for hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur innen sitt myndighetsområde. Vi legger til grunn at Samferdselsdepartementet vil være ansvarlig departement mht. å forestå en vurdering av om norske flyplasser er å anse som "skjermingsverdig". Vi legger videre til grunn at personer i henhold til ordlyden i §8-1(1) ikke kan/skal underlegges krav om adgangsklarering dersom objektet eller infrastrukturen vedkommende skal ha adgang til ikke defineres som skjermingsverdig etter § 7-3. Skjermingsverdig objekt og infrastruktur defineres i NOUen som eiendom og anlegg og systemer som må beskyttes mot tilsiktede uønskede hendelser av hensyn til opprettholdelse av grunnleggende nasjonale funksjoner. Vi antar at hva som vil være å anse som "skjermingsverdig" må ses i sammenheng med gjeldende objektsikkerhetsregelverk, herunder de krav som fremkommer av objektsikkerhetsforskriften. Skillet mellom "objekter" og "infrastruktur" er slik vi leser det flytende. Vi legger til grunn i den videre drøftelsen at flyplasser, ift. spørsmålet om disse er å kunne anse som skjermingsverdig, faller inn under infrastrukturdefinisjonen. Slik vi forstår det skal det være en høy terskel for å utpeke et objekt/infrastruktur som skjermingsverdig. NHO Luftfart besitter ikke informasjon om det pr. i dag er noen norske flyplasser som er definert – eller skal/kan defineres – som skjermingsverdig etter objektsikkerhetsregelverket. Vi stiller oss imidlertid tvilende til om det vil være mulig, og ikke minst om det er ønskelig og praktisk, å definere alle Avinors flyplasser som skjermingsverdig ift. de kriterier som skal ligge til grunn for et slikt vedtak, jf. "opprettholdelse av grunnleggende nasjonale funksjoner". Vi stiller i forbindelse med dette spørsmål ved om det i hele tatt er mulig å definere flyplasser som skjermingsverdig all den tid de er åpne for publikum på landside, samt på sikkerhetskritiske områder for reisende som har vært underlagt en sikkerhetskontroll. Vi mener således det blir feil å knytte adgangsklareringen for vår sektor opp mot begrepet "skjermingsverdig", herunder at man ved å koble flyplassnettet opp mot objektsikkerhetsregelverket introduserer en rekke nye krav og begrensninger på andre områder som flyplassene i dag ikke er underlagt, jf. blant annet kapittel 7 om objekt- og infrastruktursikkerhet og kapittel 9 om sikkerhetsgraderte anskaffelser. Vi etterspør en grundigere redegjørelse før man evt. vedtar en slik ordning, herunder at mulige økonomiske, formelle og praktiske konsekvenser vurderes nærmere i samråd med Avinor, luftfartsmyndighetene og næringen. Det ble i 2014 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Samferdsels- og Justisdepartementet, Politidirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (heretter "NSM") og Luftfartstilsynet. Slik vi forstår det anbefalte denne arbeidsgruppen en styrking av kontrollen av ansatte som i dag må gjennomgå en bakgrunnssjekk etter gjeldende securityregelverk. Behovet for en slik styrking av kontroll er imidlertid ikke knyttet opp til om man skal ha tilgang til skjermingsverdig infrastruktur eller ikke. Behovet for kontroll og akkreditering er i stedet knyttet opp til om man som ansatt faller inn under en av de ansattkategoriene der gjeldene securityregelverk stiller krav om at det gjennomføres en bakgrunnssjekk. Arbeidsgruppens anbefaling var, slik vi forstår det, at flere elementer burde inngå i en bakgrunnssjekk enn etter dagens ordning. Det vises i forbindelse med dette til etablert system i Storbritannia der det gjennomføres en såkalt "Counter Terrorist Check" for personer som skal ha tilgang til områder eller objekter som er risikoutsatt i en terrorsammenheng. Etter vår vurdering ivaretas ikke arbeidsgruppens anbefaling gjennom ordlyden som nå foreslås i §8-1 - ved at man knytter dette opp til skjermingsverdig infrastruktur og ikke den ansattes funksjon. Vi mener derfor at det gitte ordlyden bør omformuleres på en slik måte at man "treffer" ift. hva man faktisk søker å regulere. Det er også viktig at en evt. ny ordning favner alle relevante grupper av ansatte slik at man ikke får et tosporet system. Dette vil være ulogisk ut fra securitybetraktninger og vil også være krevende å etterleve rent praktisk. Vi foreslår derfor at man i ordlyden i §§8-1 og 7-3 kobler krav om adgangsklarering, og vedtak fra de respektive departement knyttet til dette, til ansatte grupper definert av de forskjellige departementene – og ikke til om området er "skjermingsverdig". Uavhengig av det som er sagt over om henvisningen til skjermingsverdig infrastruktur, og uten å ha detaljert kunnskap om hva som ligger i den Counter Terrorist Check som gjennomføres i Storbritannia, stiller NHO Luftfart seg i utgangspunktet positive til at dagens ordning med bakgrunnssjekk forsterkes. En slik styrking av personellsikkerheten vil trolig i større grad reflektere den trusselsituasjonen samfunnet i dag står ovenfor. Dette da man gjennom en dagens system med bakgrunnssjekk med en enkel vandelskontroll i en del tilfeller ikke vil avdekke samme type informasjon som man vil kunne gjennom en grundigere form for klarering. Vi ønsker i forbindelse med dette samtidig å understreke at det er viktig at det ikke etableres et system som går for langt mht. kontroll av den enkelte opp mot registre mv. Dette da det vil kunne medføre at det blir for tidkrevende og vanskelig å få en slik klarering. Når det gjelder selve klareringsmyndigheten foreslås det at denne funksjonen skal sentraliseres gjennom å tillegge denne oppgaven til NSM. Vi har ingen spesielle synspunkter på hvor en slik klareringsmyndighet skal ligge, men vi noterer oss i forbindelse med dette at det i NOUen flere steder vises til at når det gjelder sikkerhetsklareringer er det i dag til dels svært lang saksbehandlingstid hos NSM. Ut fra det vi er kjent gjennomføres det årlig et sted mellom 11 000 og 15 000 bakgrunnssjekker i regi Luftfartstilsynet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstiden ligger på ca. to uker. Vi er svært bekymret for om NSM vil ha tilstrekkelig med ressurser og kapasitet til å gjennomføre adgangsklareringer på en tilsvarende effektiv måte – noe som er helt avgjørende for at bransjen kan fungere på en tilfredsstillende måte. Vi opplever at dette ikke i tilstrekkelig grad reflekteres i utvalgets drøftelser der det kun står at forslaget vil medføre en økt saksmengde og som et resultat økt ressursbruk. Vår bransje alene vil gi en enorm økning i antall saker NSM må behandle. Hvordan vil dette rent faktisk bli håndtert? Hvis NSM ikke klarer å ivareta dette behovet for effektiv saksbehandling, vil det resultere i en situasjon bransjen ikke kan leve med. Det er i den sammenheng viktig at man sikrer en god overlapping dersom denne oppgaven skal/må overføres fra Luftfartstilsynet til NSM, mao. at man sikrer at NSM er fullt ut klargjort til å håndtere denne nye oppgaven før man "lukker" dagens system. Hvis dette ikke ivaretas er vi redd for at vi kan få en tidsperiode der det vil være stillstand i gjennomføringen av bakgrunnssjekker og adgangsklareringer. Når det gjelder krav til personkontroll i forbindelse med en autorisering, er utgangspunktet i dagens personellsikkerhetsforskriften at det skal foreligge 10 års personhistorikk. For vår bransje, som av natur er internasjonal, vil et slikt krav i mange tilfeller være svært krevende å oppfylle. Dette kravet vil derfor kunne virke svært begrensende for mulig rekruttering. Det samme gjelder klarering av personer som ikke er norske statsborgere. Vi mener mye kan tale for at det ikke er nødvendig med like strenge krav for denne type klarering i og med ta denne skal være mindre omfattende enn en sikkerhetsklarering. Vi ber derfor om at det vurderes om dagens etablerte system innen luftfarten kan opprettholdes mht. botid mv. for dette klareringsnivået. Vi ber om at våre kommentarer tas med i det videre arbeidet. Vi stiller oss selvsagt gjerne til disposisjon dersom det skulle være behov for mer informasjon eller om noe skulle være uklart. Vennlig hilsen NHO Luftfart v/Camilla Rise, spesialrådgiver Forsvarsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
