Høringskommentar 19.1.2017 Dato: 19.01.2017 Svartype: Med merknad Kommentar –til høringsutkast pr. 201.10.2016, Berit Bae, professor emerita, Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg har valgt å forholde meg til to punkter i høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, nemlig om « forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet » og om « forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat ». De første delene av høringsutkastet ( 1,2,3) ivaretar det brede samfunnsmandatet på en OK måte, bortsett fra at det her mangler direkte gjengivelse av lovens paragrafer. Jeg vil kort begrunne hvorfor jeg tenker det er nødvendig å gjengi paragrafene. For at den nye rammeplanen skal bli et dokument med stor legitimitet – og for at barnehagelærerne og andre brukerne av planen skal bli klar over det brede samfunnsmessige mandatet som de jobber ut i fra, - er det nødvendig at lovgrunnlaget blir klart og utvetydig gjengitt. Både § 1,2 og 3 i barnehageloven burde vært sitert. Å sløyfe dette bidrar til at mandatet fra samfunnet blir mer utydelig og mindre forpliktende. En rammeplan uten eksplisitt gjengivelse av aktuelle paragrafer i barnehageloven, vil kunne innby til en oppfatning av det er opp til departement, eiere, fagfolk og andre å forholde seg relativt fritt til formål/ verdigrunnlag vedtatt av Stortinget. Under avsnittet om barn og barndom så nevnes hensynet til barnets beste, noe som er viktig. Det som mangler her , er at det ikke henvises til at dette er et prinsipp som ble nedfelt i Grunnloven i 2014, og som er klart uttrykt i § 104 . Barnehagens brede samfunnsmandat ville kommet tydeligere fram ved at det ble opplyst om at hensynet til barnets beste er vedtatt av Stortinget og forankret i Grunnloven. En henvisning til grunnlovsbestemmelsen ville kunne bidra til økt bevissthet hos barnehagelærere og personalet om at det som foregår i barnehager, henger sammen med verdier mange i det norske samfunnet er opptatt av. Å legge vekt på en helhetlig forståelse av læring – som integrerer lek-omsorg og læring er en del av det brede samfunnsmandatet for norske barnehager. Det sies under verdigrunnlag at lek-omsorg-læring og danning skal sees i sammenheng. Dette er imidlertid ikke tydelig fulgt opp utover i planen, hverken under barnehagens formål og innhold eller under beskrivelse av fagområdene. Dermed blir ikke rammeplanen som helhet et tydelig og velegnet arbeidsredskap, når det gjelder hvordan barnehagepersonalet skal arbeide for å realisere et helhetlig læringssyn . For å understreke en helhetlig tilnærming kunne det f-eks i kapittel 3 under omsorg vært et kulepunkt at personalet skal vise omsorg for barn som faller utenfor i leke- eller læringssituasjoner. Og under avsnittet om barns behov for lek , hadde det vært relevant å nevne at personalet skal kunne ta imot barns lekende innspill i omsorgssituasjoner som f.eks stell, måltid, påkledning o.l. Under avsnittet om læring hadde det også vært på sin plass å peke på at personalet skal kunne møte barns lekende og humoristiske ytringer og samspill i læringssituasjoner. I praktisk arbeid i barnehager, enten det er i hverdagsaktiviteter eller i arbeid med fagområder, skal altså omsorg og lek integreres i barnas aktive deltagelse i læringsprosesser. Det som er underkommunisert i høringsutkastet, særlig i den delen som handler om fagområder, er at barn lærer mye gjennom lek, og at hverdagsaktiviteter som måltid, påkledning, stellesituasjoner kan romme viktige læringsprosesser. Når en leser det som står under de ulike fagområdene , ser en at disse er meget ulikt formulert. F.eks så nevnes lek bare sporadisk, og omsorg omtales ikke i det hele tatt. Dette er klart mangelfullt i forhold til oppfølging av det helhetlig læringssynet som omtales under barnehagens verdigrunnlag. Barnas aktive medvirkning og læring via sansemessige-kroppslige erfaringer, kunne også vært mye tydeligere omtalt. Formuleringer brukt under mange av fagområdene virker lite dekkende og velegnet til å beskrive små barns læringsprosesser, særlig tatt i betraktning av at en stor andel av barnehagebarna er mellom 1 og 3 år. Som eksempel kan formuleringer som at barn skal få kjennskap til,.. få innsikt i…få forståelse for med fordel skiftes ut med formuleringer som ligger nærmere små barns læringsmåter, som f.eks at barn skal erfare.., medvirke/delta…, utforske…, undre seg…, observere….o.l. Barnehager i dagens samfunn får mange tilbud om materiell og program rettet mot arbeid med fag, og en del barnehageeiere pålegger barnehagene sine å bruke spesielle metodiske tilnærminger i arbeid med barns læringsprosesser. Mange av disse programmene/metodetilnærmingene bygger på andre pedagogiske forutsetninger og et annet syn på barn enn det verdigrunnlaget som gjelder for norske barnehager. Beskrivelser og prosessmål under fagområdene som har tydelig sammenheng med verdigrunnlaget for barnehagene, kan gjøre det lettere for styrere/barnehagelærere/pedagogiske ledere å vurdere om metoder og faglige tilnærminger de tilbys/pålegges, går på tvers av barnehagens brede samfunnsmandatet og helhetlige læringssyn eller ikke. Min konklusjon er at høringsutkastet inneholder mye OK innledningsvis, men er lite konsistent når en ser på sammenhengen mellom de ulike delene. Hvis rammeplanen skal være et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet til å arbeide i tråd med verdigrunnlaget , er det nødvendig å se kritisk på om framstillingen fanger opp/gjenspeiler den helhetlige læringsforståelsen og barns rett til å medvirke aktivt i egne lærings- og utviklingsprosesser. Jeg savner bedre samsvar mellom det som sies under verdigrunnlag og hvordan dette skal følges opp i det praktiske arbeidet, både i hverdagssituasjoner og under arbeid med fagområdene. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
