Dato: 11.12.2024 Svartype: Med merknad Stavanger kommune har forståelse for at det er nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne forske på oppvekstfeltet. Videre at man får de mest presise dataene ved å knytte personnummeret til informasjonen som innhentes. Stavanger kommune vil likevel ikke støtte forslaget om opprettelse av to individregister på barnehage- og skolefeltet. Behovet for individdata og omfanget av forslaget Da Stoltenbergutvalget la frem sin innstilling våren 2019, Nye sjanser- bedre læring (NOU 2019:3), mente utvalget at dagens kunnskapssystem er utilstrekkelig for å drive, utvikle og styre barnehager og skoler på en etisk og forsvarlig måte. Utvalget foreslo derfor at det ble opprettet et nytt kunnskapssystem for barnehage og grunnopplæring organisert som såkalte forløpsdata, dvs. data som gjør at man kan følge den enkelte over tid og måle læring og utvikling på noen viktige punkter gjennom opplærings- og livsløpet. Stavanger kommune uttalte den gang at et nasjonalt register for forløpsdata vil være en langt mer omfattende og inngripende kartlegging enn det som er nødvendig. Videre at det er viktig å skille mellom det som er barnehagens/skolens behov for kunnskap og det som er forskningsbehov. Kommunen mente at systematisk bruk av utvalgsundersøkelser, vil kunne gi barnehager og skoler tilstrekkelig data- og kunnskapsgrunnlag. Stavanger kommune er fortsatt av samme oppfatning som ved sist høring. Også forslaget om individregister går etter vår mening for langt i å innhente opplysninger på individnivå. Det er foreslått omfattende datainnsamling, og vi mener at omfanget ikke kommer tydelig nok frem av høringen. Dataene skal kobles til andre registre, noe som gir grunnlag for å analysere innbyggernes livsførsel og valg gjennom hele livet. Analysene omfatter ikke bare barn og elever, men også deres familier gjennom hele utdannings- og arbeidsløpet. Registeret vil inneholde informasjon om hele befolkningen, med variabler som gir mye kunnskap om hver enkelt og som skal lagres permanent hos SSB. Vi mener en slik omfattende innhenting av data hovedsakelig knytter seg til forskningsbehov, og i mindre grad til kommunens behov som er data på aggregert nivå. Vi ønsker at departementet klargjør hvordan kommunene kan bruke statistikk og analyser fra registrene for å forbedre tjenestetilbudet i barnehager og skoler. Innen skolefeltet foreslår departementet blant annet at det skal innhentes opplysninger om vedtak om personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring. På barnehagefeltet skal det innhentes opplysninger om vedtak om spesialpedagogisk hjelp, men ikke om man har vedtak om tilrettelegging, da dette blir regnet som særlig sensitiv informasjon («nedsatt funksjonsevne»). Stavanger kommune stiller spørsmålstegn ved vurderingen til departementet på dette punktet. I svært mange saker vil det være helserelaterte årsaker til at man har vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging i skolen. Sammenkoblingen mot timeantallet, vil direkte si noe om det totale utfordringsbildet til eleven. Etter vår vurdering bør det verken innhentes opplysninger om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging i et individregister. Vi mener prinsipielt at det heller ikke bør innhentes opplysninger om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Barn har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlig behov for det, jf. barnehageloven § 31. At et barn har et særlig behov, tilsier i praksis at barnet har en forsinket utvikling. Årsaken til forsinkelsen kan være mange og komplekse, herunder helserelaterte utfordringer/diagnoser, eller forsinkelser knyttet til språk, følelsesregulering og motorikk. Også her vil sammenkoblingen mot timeantallet røpe sensitiv informasjon om barnets totale utfordringsbilde. Vi mener at dette er opplysninger av en så sensitiv karakter, at det ikke bør samles inn i et individregister. Selv om Stavanger kommune ikke støtter forslaget om opprettelse av individregister, vil vi i det følgende komme med enkelte kommentarer til høringen ellers. Utfordringer knyttet til innsamling av data Departementet har bedt om innspill om det er utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting, herunder registrering av opplysninger om ulike vedtak både i barnehage- og skolesektoren. Vi merker oss at Utdanningsdirektoratet har tatt kontakt med leverandører av administrative systemer til kommunene, som bekrefter at de har funksjonalitet å generere eksportfiler/API med individdata. Vi gjør oppmerksom på at flere av våre data ikke er tilgjengelig i API i dag. I Stavanger kommune har vi i dag dataene som departementet ønsker å samle inn. Dataene er imidlertid spredt på flere ulike systemer. Noe ligger i kommunens sak- og arkivsystem, og noe ligger i kommunens oppvekstadministrative system. Dataene er ustrukturert, ikke sammenstilt og i ulik grad tilgjengelig for deling i dagens løsninger. Dataene finnes videre i ulike formater, blant annet ligger samtlige vedtak som tekstformat i det enkelte barnets/elevens mappe i kommunens sak- og arkivsystem. Denne fragmenteringen gjør det utfordrende å samle inn og strukturere dataene på en effektiv måte. Stavanger kommune erkjenner sitt behandlingsansvar både i sammenstilling av dataene og ved overføringen til Utdanningsdirektoratet. Vi ber imidlertid om at departement kommer med en løsning eller svar på hvordan kommunene kan sikre en felles praksis for sikker registrering, sammenstilling og overføring av store datamengder som inkluderer direkte identifisering gjennom fødselsnummer. Stavanger kommune ønsker også avklaring på om barn som lever under adressesperre, enten fortrolig eller strengt fortrolig, skal inkluderes i de foreslåtte registrene. Direktoratet vil videre at det i tillegg til vedtakstimer, også skal rapporteres om opplæringen skal gis i klassen, i mindre grupper eller alene. Dette er informasjon som følger av den enkelte elev sitt vedtak, og som det per i dag ikke føres statistikk for. Elevene kan ha en kombinasjon av ulike måter de mottar tilretteleggingen på, f.eks. at de både får hjelp i klassen og mindre grupper. Timefordelingen kan også endre seg i løpet av året. Vi stiller oss spørrende til hvordan dette skal kunne rapporteres på en presis måte. Når det gjelder spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, fører ikke Stavanger kommune statistikk over hvor mange timer som utføres av pedagog og hvor mange som utføres av assistent. Det er ikke et lovkrav at dette skal spesifiseres i vedtaket, og vi rapporterer heller ikke dette inn i Basil. Økonomiske og administrative konsekvenser I høringen legges det til grunn at det i en oppstartsfase vil kreve noe merarbeid å etablere registrene, og at det kan være noe kostnader knyttet til tekniske tilpasninger og administrativ oppfølging lokalt, men at rapporteringsbyrden lettes på sikt. Dersom kommunen skulle rapportert på det som er foreslått i høringen i dag, ville det vært manuelt arbeid fra kommunens side. Det vil være særlig omfattende å sammenstille informasjonen som i dag ligger i barnets/elevens mappe i sak- og arkivsystemet. Som Kunnskapsdepartementet selv påpeker, vil det være nødvendig med endringer i fagsystemene for å sikre datakvalitet og pålitelig overføring av data. I tillegg må det fasiliteres for å registrere og telle opp data kommunen ikke registrerer i noe system i dag. Vi vurderer at departementet klart undervurderer arbeidsmengde og kostnader knyttet til en slik etablering. Etter vår vurdering vil etableringen av et nytt system kreve betydelige ressurser, både økonomisk og administrativt. Det vil også kreve administrative ressurspersoner på lang sikt for å løpende sikre registrering, sammenstilling og overføring av dataene. Stavanger kommune mener at kommunene ikke kan bære kostnadene for innføring av nye nasjonale individregistre. Vi forutsetter at kommunene kompenseres fullt ut, enten det er engangskostnader i etableringsfasen eller varige driftskostnader. Eierskap til dataene I høringen er det lagt opp til at utdanningsdirektoratet vil være behandlingsansvarlig for behandlingen av personopplysninger i individregistrene, og som vil eie dataene. Dersom det opprettes et individregister, må det være en forutsetning at også kommunene får tilgang til egenrapporterte data. Stavanger kommune har særlig behov for de aggregerte opplysningene som i dag blir rapportert inn i GSI og Basil. Etter vår vurdering, ivaretar ikke forslagene kommunenes behov for tilgang til egne data. Vi er bekymret for at dataene som samles inn vil skjermes på samme måte som for elevundersøkelsen. Dersom kommunen skal få tilgang til og kunne bruke egne data, må kommunene omfattes av lovendringen som foreslås i §§ 5 og 6 i forskrift om rapportering om behandling av personopplysninger i barnehagesektoren og §§ 19-3 og 19-4 i forskrift til opplæringsloven. Personvernkonsekvenser I forslaget fra departementet legges det til rette for at innhentede personopplysninger skal pseudonymiseres så raskt som mulig etter at de er mottatt i registeret. Det foreslås også praksis for forvaltning av koblingsnøkkel og en plikt til å føre oversikt over utleveringer av personopplysningene. Oversikten spesielt, kan bidra til større åpenhet og kontroll over hvordan dataene brukes og deles, og kan være et viktig tiltak for å forhindre formålsutglidning. Stavanger kommune støtter disse tiltakene, og vurderer dette som viktige tiltak for å sikre at dataene håndteres på en trygg og ansvarlig måte. Som nevnt under punktet behovet for individdata og omfanget av forslaget, mener vi at høringsnotatet ikke tydelig viser det samlede omfanget av personopplysningene som vil bli behandlet. Et grunnleggende premiss for personvernkonsekvensutredninger er at det gis korrekte beskrivelser av hvilken kunnskap om enkeltpersoner en planlagt behandling av personopplysninger vil resultere i. Vi mener for det første at man kan stille spørsmål ved om forholdsmessighetsvurderingene er gjort på riktig grunnlag. For det andre om dataminimeringsprinsippet er oppfylt, tatt i betraktning at opplysningene i tillegg skal lagres permanent hos SSB. Vi mener dessuten at omfanget av forslaget medfører en risiko for at opplysninger behandles på måter som ikke samsvarer med de registrertes forventninger. Dette vil igjen kunne undergrave tilliten til kommunen og myndighetene. Når det gjelder intern pseudonymforvaltning er det viktig å vurdere personvernkonsekvensene nøye. Stavanger kommune etterlyser en grundigere beskrivelse av risikoen for interessekonflikter og hvordan objektivitet kan opprettholdes. Selv om Utdanningsdirektoratet har tilgang til både registrene og koblingsnøkkelen, administreres disse av separate enheter, noe som reduserer risikoen for samtidig kompromittering. Likevel kan det oppstå utfordringer knyttet til koordineringen mellom de to enhetene, inkludert risikoen for interne trusler fra personer som har tilgang til begge datasett. Det er også mulig at Utdanningsdirektoratet kan ha ulike interesser som påvirker bruken av dataene til forhåndsdefinerte formål, noe som kan føre til formålsutglidning. Kunstig intelligens Stavanger kommune bemerker at departementet åpner opp for at forskningsprosjekter kan bruke dataene sammen med kunstig intelligens, og etterlyser derfor en vurdering av hvordan en slik bruk vil møte reguleringene i KI-forordningen. KI-forordningen har en risikobasert tilnærming, med ulike risikokategorier. Det er ikke utenkelig at en kobling av dataene i et individregister opp mot kunstig intelligens vil resultere i det forordningen betegner som en høyrisiko-bruk av KI, som utgjør en potensiell trussel mot samfunnet og enkeltpersoner. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
