IKT-Norge

Vedrørende høringsnotat - Forslag om endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Dato: 11.01.2017 Svartype: Med merknad Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat vedrørende endringer i reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (RF-1199).   Hovedformålet med endringene er oppgitt til å være at regelverket på en bedre måte enn i dag skal ivareta balansen mellom hensynene til korrekt fastsetting og innkreving av skatt, og hensynet til å holde de administrative kostnadene for de rapporteringspliktige og Skatteetaten på et så lavt nivå som mulig.   Etter IKT Norges oppfatning vil ikke forslagene som angis i høringsnotatet gi noen reell endring. I verste fall vil rapporteringsforpliktelsene kunne øke.   Det er ventet at Norge de kommende år vil ha et betydelig behov for høyt utdannet teknisk personell til å bistå med nødvendige IT prosjekter. I en del tilfeller vil det være mangel på nødvendige tekniske eksperter i Norge slik at IKT-bransjen i betydelig grad innhenter eksperter fra utlandet.  Bransjen treffes derfor i sterk grad av dagens regelverk, et regelverk som oppleves som sterkt innskrenkende på bransjens gjennomføringsevne.   Rapporteringsforpliktelsene som ilegges ved engasjering av utenlandske oppdragstakere er uforholdsmessig krevende administrativt. Forpliktelsen til å innrapportere oppdraget som er gitt kommer i tillegg til en lang rekke øvrige forpliktelser knyttet til ID-kontroll, søknader og registrering hos UDI, A-melding, registreringsplikter i Brønnøysundregistrene og ventede endringer som følge av Håndhevingsdirektivet. Etter IKT Norges oppfatning er det behov for en justering og en forenkling av rapporteringspliktene som ilegges ved engasjering av utenlandske oppdragstakere slik at Norge kan få fylt sitt fremtidige kapasitetsbehov. En slik fullstendig gjennomgang bør resultere i en vesentlig forenkling av de rutiner og forpliktelser som pålegges av norske myndigheter.   Som vi vil redegjøre for nærmere nedenfor, så innebærer rapporteringsregelverket etter IKT Norges syn en ulovlig forskjellsbehandling av oppdragstakere hjemmehørende i EØS-området sammenlignet med oppdragstakere som er hjemmehørende i Norge.   I den grad ESA kommer til at de norske rapporteringsreglene er i strid med EØS-retten, gir det ingen mening for IKT Norge å opprettholde dagens regelverk for bedrifter hjemmehørende utenfor EØS.   I alle tilfeller er det etter IKT Norges oppfatning nødvendig å redusere rapporteringsforpliktelsene i betydelig grad for det tilfelle at dagens regelverk ikke skulle være i strid med EU-retten. Dette ettersom regelverket virker sterkt fordyrende og forsinkende, og dermed begrensende på det å innhente teknisk ekspertise til å forestå fremtidige IT-prosjekter.     EØS-rettens begrensning av norske myndigheters adgang til ilegge rapporteringsplikt på kontrakter gitt til utenlandske oppdragstakere.   Det er hvorvidt oppdragstaker er hjemmehørende i Norge eller utlandet som er avgjørende for om rapportering av et oppdrag skal skje etter dagens regelverk. Regelverket innebærer en forskjellig behandling av norske oppdragstakere sammenlignet med utenlandske oppdragstakere.    Hvis et nasjonalt regelverk diskriminerer mellom to parter innad i EØS området er dette kun lovlig hvis regelverket er begrunnet i et legitimt tvingende allment hensyn.   Hvis det diskriminerende regelverket tjener et legitimt formål, er diskrimineringen likevel kun lovlig dersom den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn som er egnet til å oppfylle disse hensynene og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå disse hensynene (forholdsmessighet). I dette ligger at regelverket må være egnet til å oppnå formålet og pliktene som ilegges må være nødvendige .   ESA uttaler i sitt brev av 15. desember til Finansdepartementet at hensynet til et skatteproveny kan eventuelt anses som et legitimt hensyn, men kun i de tilfeller der regelverket faktisk er nødvendig for å sikre dette skatteprovenyet.   IKT Norge mener slik som ESA, at rapporteringsforpliktelsene slik de foreligger i dag går for langt. Forpliktelsene ilegges uten noen direkte tilknytning mellom rapporteringsregelverket og skatteplikt. Skatteprovenyet kan ikke begrunne dagens omfattende regelverk.   Etter IKT Norges oppfatning har ikke norske myndigheter adgang til å forskjellsbehandle oppdragstakere hjemmehørende i EØS-området og oppdragstakere fra Norge slik det gjøres i dag.     IKT Norges vurdering av de fremsatte endringsforslagene   Innenfor EØS IKT Norge mener at de minimale endringene foreslått av Finansdepartementet ikke vil avhjelpe den kollisjonen som ESA har identifisert. Regelverket må derfor oppheves i sin helhet innenfor EØS.   For det tilfelle at ESA skulle komme til at de foreslåtte rapporteringsregler i ny skatteforvaltningslov ikke er i strid med EØS-retten, bør det etter IKT Norges mening likevel gjøres betydelige forenklinger.   Utenfor EØS På bakgrunn av at det etter vårt syn ikke er adgang til å regulere rapporteringsplikt innenfor EØS-området, er det vanskelig å se behov eller grunner for å opprettholde rapporteringsplikten for selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Det allmenne likebehandlingsprinsippet tilsier at regelverket er likt uavhengig av berørte land.   Etter IKT Norges oppfatning bør derfor regelverket oppheves også for disse tilfellene.   For det tilfellet at rapporteringsregelverket skal bestå også for fremtiden mener IKT Norge at det er behov for en langt mer omfattende gjennomgang av hvilke forpliktelser som legges på oppdragsgiver og oppdragstaker i disse tilfellene. De foreslåtte endringer vil kun unnta eller lette rapporteringsforpliktelsene for en bagatellmessig andel av de oppdragene som blir gitt til selskaper hjemmehørende i utlandet.   Etter IKT Norges oppfatning er dagens rapporteringsforpliktelser svært omfattende og lite hensiktsmessige. En overholdelse av de ulike pliktene krever store administrative ressurser, er kostbart og tidkrevende sammenlignet med det skatteprovenyet som potensielt kan gå tapt.   Slik IKT Norge ser det vil det være tilstrekkelig at oppdragsgiver rapporterer inn oppdragstakere som de signerer kontrakt med. Det er svært krevende for en oppdragsgiver å holde fullstendig oversikt over de ansatte som arbeider for en underoppdragstaker og særlig på steder utenfor oppdragsgivers kontroll. Ved at oppdraget innrapporteres fra oppdragsgiver vil norske skattemyndigheter ha tilstrekkelig informasjon til å sikre det norske skatteprovenyet.   Dagens RF-1199 del 2 bør fjernes i sin helhet, og en elektronisk løsning bør innføres som erstatning for dagens del 1 av RF-1199 i skjemaet. Skattemyndighetene bør i fremtiden også vurdere om det ikke er mulig å knytte innrapportering av oppdrag og den månedlige A-meldingen sammen slik at eventuelle administrasjonskostnader kan reduseres hos alle parter. Dette vil frigjøre ressurser og gi en bedre og mer presis rapportering.   Oppdragstaker alene bør gis ansvaret for å gi opplysninger om eventuelle underoppdragstakere og ansatte på oppdraget. Oppdragstaker er den nærmeste til å inneha denne type informasjon og det vil være minst ressurskrevende for dem å innhente den nødvendige informasjonen. Rapporteringsforpliktelser i henhold til det nye håndhevingsdirektivet som ventes implementert i norsk rett innen forholdsvis kort tid vil uansett gi de opplysninger som er nødvendig for å identifisere de ansatte og dermed ivareta skatteprovenyet.   Ny Skatteforvaltningslov § 7-6 første ledd bør dermed lyde: Næringsdrivende og offentlig organ som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger om oppdraget, dersom dette utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet.   For øvrig vil vi som bransjeorganisasjon påpeke at den totale mengden administrative forpliktelser som pålegges næringslivet og således også våre medlemsbedrifter ved engasjering av utenlandske oppdragstakere er for omfattende. Myndighetene har ved sin reduksjon av skattesatsen for selskapsskatt med signaler om at denne satsen skal ytterligere reduseres i årene fremover, lagt til rette for å gjøre Norge mer attraktivt i en internasjonal sammenheng. Myndighetenes ønske om å tiltrekke utenlandsk næringsliv til Norge gjennom skattesatser motarbeides ved en stadig økende mengde med administrative forpliktelser.   Fra et samfunnsperspektiv fremstår summen av de administrative forpliktelsene unødig ressurskrevende og lite verdiskapende. Det antas at skatteprovenyet kan ivaretas selv med vesentlig forenklede administrative rutiner.   IKT-Norge vil også fremme forslag for å lette den administrative byrden når det gjelder praktiseringen av ordningen med ID-kort og rutinene for A-melding for utenlanske arbeidstakere. Vi vil snart ta kontakt med departementet om dette.     Med vennlig hilsen for IKT Norge       Heidi Austlid Administrerende direktør    Roger Schjerva Sjeføkonom Finansdepartementet Til høringen Til toppen