Høringssvar fra Buskerud fylkeskommune til lov om besøksbidrag
Vi viser til brev av 19. november 2024 om offentlig høring om forslag til lov om besøksbidrag.
Buskerud fylkeskommune vil innledningsvis si at høringer med store konsekvenser for lokal og regional nærings- og samfunnsutvikling, som denne, bør ha minimum tre måneders høringsfrist. Dette vil sikre tilstrekkelig behandling og politisk forankring for å ivareta fylkeskommunens spesifikke tjenester og ansvar og vår rolle som samfunnsutvikler. Buskerud fylkeskommune ber om at departementet bruker lenger frist i senere prinsipielle høringer.
Buskerud fylkeskommune vil behandle saken i Fylkesutvalget 28. januar 2025 og Fylkestinget 19. februar 2025, altså så raskt som mulig gitt høringens tidsrom. Politisk behandlet svar vil ettersendes.
På grunn av kort høringsfrist er vårt høringssvar overordnet og det går ikke i detalj på hvordan våre tjenester og oppgaver berøres. Av samme grunn har vi ikke kunnet involvere den juridiske kompetansen vi mener kreves for å gi innspill til de to punktene på side 47 i høringsnotatet.
Innspillene som gis gjelder fastlandet.
Buskerud fylkeskommune støtter departementets forslag om besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Lovforslagets intensjoner vurderes som gode og ordningens innretning er hensiktsmessig ut fra dagens lovgiving i Norge og EØS. Forslaget vil bidra til å nå Buskerudsamfunnets utviklingsmål ved å balansere lokalsamfunnenes behov og langsiktig forvaltning av natur og kulturmiljøer med ansvarlig utvikling av et attraktivt reiseliv - til beste for både besøkende og innbyggere.
Vi er samtidig klar over at det ikke er ideelt at den økonomiske og praktiske belastningen i hovedsak faller på overnattingsnæringen. Buskerud fylkeskommune foreslår noen forbedringspunkter som vi redegjør for i teksten under. Vi forutsetter at det vil være muligheter for å tilpasse ordningens formål og innretning når man har høstet erfaringer.
Vi mener langsiktig lokal forankring forutsetter etablering av reisemålsledelse og en omforent besøksstrategi, som foreslått i NOU 2023:10. Buskerud fylkeskommune foreslår derfor at reisemålsledelse og besøksstrategi skal være etablert før innføring av ordningen i den enkelte kommune. Vi anerkjenner viktigheten av å innfri lokale behov og tilpasse løsninger lokalt for å gjøre besøksbidragsordningen relevant og egnet. Samtidig er bred forankring i lokalsamfunn og lokalt reiseliv avgjørende for at ordningen skal fungere best mulig.
Buskerud fylkeskommune mener at fylkeskommunen skal forvalte midlene, som anbefalt i NOU 2023:10. Der hvor fellesgodene ligger i en kommune og overnattingsbedriftene ligger i nabokommunen kan det oppstå konflikt om fordeling av midlene. Fylkeskommunen har kompetanse på fagområder som er viktige for helhetlig utvikling og forvaltning av reiseliv. Fylkeskommunen kan også ta det regionale blikket og finne gode løsninger der det kommunale samarbeidet kommer til kort. En slik forvaltning må gjøres i tett samarbeid med kommunene som ønsker å delta i ordningen for slik å sikre lokal kunnskap og ønskede prioriteringer.
Buskerud fylkeskommune tror det vil være ressursbesparende med en nasjonal løsning for innkreving av besøksbidraget. En nasjonal løsning vil i tillegg gi felles innsikt i ordningens effekter og bidra med verdifull kunnskap for videre utvikling av et bærekraftig reiseliv. For ordningens suksess anser Buskerud fylkeskommune det som avgjørende at systemene for innkreving, rapportering og oppfølging gjøres enkle og smidige. Både reiselivsbedrifter og kommuner har begrensede administrative ressurser. Det er ikke rasjonelt at hver kommune skal utvikle og drifte lokale løsninger.
Høringsnotatet foreslår at kommuner samarbeider for å redusere ressursbruk, men erkjenner at samarbeid ikke alltid er mulig. Vi presiserer at det fortsatt må være opptil den enkelte kommune å innføre besøksbidrag, men at det da forutsetter bruk av den nasjonale løsningen.
Buskerud fylkeskommune mener det er viktig for ordningens legitimitet at flere målgrupper og overnattingsformer bidrar i ordningen. Buskerud er et stort fritidsboligfylke og på mange av våre reisemål utgjør fritidsboligeierne en betydelig andel av de besøkende. Fritidsboligeiere er storbrukere av fellesgoder i områdene de har hytter, og bedre tilrettelegging øker også opplevelsesverdi og bruk. Kommuner som innfører besøksbidrag, bør derfor gjøre dette også for eiers egen bruk av fritidsbolig. Beløpet må spesifiseres og øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Her kan man støte på utfordringer i grensesnittet mot eiendomsskatt, eller i inngåtte utbyggingsavtaler. En del hyttekommuner har innført eiendomsskatt eller har utbyggingsavtaler der deler av denne finansieringen brukes til å finansiere fellesgoder i dag. Det må sikres at vi ikke får dobbeltbelastning på hytteeierne for de samme godene. Tilsvarende ordning bør gjelde sesongbasert utleie av campingplasser.
Buskerud fylkeskommune mener videre at ordningen på sikt må inkludere overnattende som nå ikke er del av lovforslaget, eksempelvis bobilreisende som overnatter utenfor campingplasser og dermed bruker fellesgodene. Vi er klar over at det av ulike årsaker, som personvern og manglende innkrevingsmekanismer, kan være problematisk å registrere og kreve inn avgift for disse overnattingene, men dette bør være løsbart. Et eksempel kan være å benytte mekanismer som parkerings-/overnattingsforbud for å «flytte» bobilene inn på campingplasser og tilsvarende steder som innkrever besøksbidrag. En annen mulighet er å gi bobilreisende som betaler besøksbidrag fordeler som redusert pris på museer og andre lokale attraksjoner.
En prosentvis sats basert på samlet overnattingspris anses som mest hensiktsmessig, da det er vanskelig å kontrollere antall personer som overnatter på steder bestilt via tredjepartsplattformer. En felles sats for alle kommuner vil også unngå konkurransevridning og gjøre ordningen forutsigbar for forbrukeren. Intervallet og maksimalgrensen for avgiften som foreslås, vurderes som passende og gjenkjennelig fra ordninger i andre europeiske land.
Buskerud fylkeskommune forventer at departementet utarbeider et lovforslag om besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Nærhet til cruisehavner både i Oslo og på Vestlandet kan medføre økt besøk av cruiseturister på dagsutflukt til attraksjoner i Buskerud. Derfor må lovforslaget om besøksbidrag fra cruisevirksomhet ikke begrenses til cruisehavnene, men også inkludere reisemålene som inngår i cruisevirksomhetenes dagsutflukter og andre landbaserte aktiviteter.
Buskerud fylkeskommune takker for muligheten til å gi innspill til ny lov om besøksbidrag. Denne ordningen vil være viktig for reiselivsnæringene som er sentrale i lokalsamfunns- og næringsutvikling i Buskerud.
03.01.2025 Jan Sivert Jøsendal Fylkeskommunedirektør Buskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune vil innledningsvis si at høringer med store konsekvenser for lokal og regional nærings- og samfunnsutvikling, som denne, bør ha minimum tre måneders høringsfrist. Dette vil sikre tilstrekkelig behandling og politisk forankring for å ivareta fylkeskommunens spesifikke tjenester og ansvar og vår rolle som samfunnsutvikler. Buskerud fylkeskommune ber om at departementet bruker lenger frist i senere prinsipielle høringer.
Buskerud fylkeskommune vil behandle saken i Fylkesutvalget 28. januar 2025 og Fylkestinget 19. februar 2025, altså så raskt som mulig gitt høringens tidsrom. Politisk behandlet svar vil ettersendes.
På grunn av kort høringsfrist er vårt høringssvar overordnet og det går ikke i detalj på hvordan våre tjenester og oppgaver berøres. Av samme grunn har vi ikke kunnet involvere den juridiske kompetansen vi mener kreves for å gi innspill til de to punktene på side 47 i høringsnotatet.
Innspillene som gis gjelder fastlandet.
Buskerud fylkeskommune støtter departementets forslag om besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Lovforslagets intensjoner vurderes som gode og ordningens innretning er hensiktsmessig ut fra dagens lovgiving i Norge og EØS. Forslaget vil bidra til å nå Buskerudsamfunnets utviklingsmål ved å balansere lokalsamfunnenes behov og langsiktig forvaltning av natur og kulturmiljøer med ansvarlig utvikling av et attraktivt reiseliv - til beste for både besøkende og innbyggere.
Vi er samtidig klar over at det ikke er ideelt at den økonomiske og praktiske belastningen i hovedsak faller på overnattingsnæringen. Buskerud fylkeskommune foreslår noen forbedringspunkter som vi redegjør for i teksten under. Vi forutsetter at det vil være muligheter for å tilpasse ordningens formål og innretning når man har høstet erfaringer.
Vi mener langsiktig lokal forankring forutsetter etablering av reisemålsledelse og en omforent besøksstrategi, som foreslått i NOU 2023:10. Buskerud fylkeskommune foreslår derfor at reisemålsledelse og besøksstrategi skal være etablert før innføring av ordningen i den enkelte kommune. Vi anerkjenner viktigheten av å innfri lokale behov og tilpasse løsninger lokalt for å gjøre besøksbidragsordningen relevant og egnet. Samtidig er bred forankring i lokalsamfunn og lokalt reiseliv avgjørende for at ordningen skal fungere best mulig.
Buskerud fylkeskommune mener at fylkeskommunen skal forvalte midlene, som anbefalt i NOU 2023:10. Der hvor fellesgodene ligger i en kommune og overnattingsbedriftene ligger i nabokommunen kan det oppstå konflikt om fordeling av midlene. Fylkeskommunen har kompetanse på fagområder som er viktige for helhetlig utvikling og forvaltning av reiseliv. Fylkeskommunen kan også ta det regionale blikket og finne gode løsninger der det kommunale samarbeidet kommer til kort. En slik forvaltning må gjøres i tett samarbeid med kommunene som ønsker å delta i ordningen for slik å sikre lokal kunnskap og ønskede prioriteringer.
Buskerud fylkeskommune tror det vil være ressursbesparende med en nasjonal løsning for innkreving av besøksbidraget. En nasjonal løsning vil i tillegg gi felles innsikt i ordningens effekter og bidra med verdifull kunnskap for videre utvikling av et bærekraftig reiseliv. For ordningens suksess anser Buskerud fylkeskommune det som avgjørende at systemene for innkreving, rapportering og oppfølging gjøres enkle og smidige. Både reiselivsbedrifter og kommuner har begrensede administrative ressurser. Det er ikke rasjonelt at hver kommune skal utvikle og drifte lokale løsninger.
Høringsnotatet foreslår at kommuner samarbeider for å redusere ressursbruk, men erkjenner at samarbeid ikke alltid er mulig. Vi presiserer at det fortsatt må være opptil den enkelte kommune å innføre besøksbidrag, men at det da forutsetter bruk av den nasjonale løsningen.
Buskerud fylkeskommune mener det er viktig for ordningens legitimitet at flere målgrupper og overnattingsformer bidrar i ordningen. Buskerud er et stort fritidsboligfylke og på mange av våre reisemål utgjør fritidsboligeierne en betydelig andel av de besøkende. Fritidsboligeiere er storbrukere av fellesgoder i områdene de har hytter, og bedre tilrettelegging øker også opplevelsesverdi og bruk. Kommuner som innfører besøksbidrag, bør derfor gjøre dette også for eiers egen bruk av fritidsbolig. Beløpet må spesifiseres og øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Her kan man støte på utfordringer i grensesnittet mot eiendomsskatt, eller i inngåtte utbyggingsavtaler. En del hyttekommuner har innført eiendomsskatt eller har utbyggingsavtaler der deler av denne finansieringen brukes til å finansiere fellesgoder i dag. Det må sikres at vi ikke får dobbeltbelastning på hytteeierne for de samme godene. Tilsvarende ordning bør gjelde sesongbasert utleie av campingplasser.
Buskerud fylkeskommune mener videre at ordningen på sikt må inkludere overnattende som nå ikke er del av lovforslaget, eksempelvis bobilreisende som overnatter utenfor campingplasser og dermed bruker fellesgodene. Vi er klar over at det av ulike årsaker, som personvern og manglende innkrevingsmekanismer, kan være problematisk å registrere og kreve inn avgift for disse overnattingene, men dette bør være løsbart. Et eksempel kan være å benytte mekanismer som parkerings-/overnattingsforbud for å «flytte» bobilene inn på campingplasser og tilsvarende steder som innkrever besøksbidrag. En annen mulighet er å gi bobilreisende som betaler besøksbidrag fordeler som redusert pris på museer og andre lokale attraksjoner.
En prosentvis sats basert på samlet overnattingspris anses som mest hensiktsmessig, da det er vanskelig å kontrollere antall personer som overnatter på steder bestilt via tredjepartsplattformer. En felles sats for alle kommuner vil også unngå konkurransevridning og gjøre ordningen forutsigbar for forbrukeren. Intervallet og maksimalgrensen for avgiften som foreslås, vurderes som passende og gjenkjennelig fra ordninger i andre europeiske land.
Buskerud fylkeskommune forventer at departementet utarbeider et lovforslag om besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Nærhet til cruisehavner både i Oslo og på Vestlandet kan medføre økt besøk av cruiseturister på dagsutflukt til attraksjoner i Buskerud. Derfor må lovforslaget om besøksbidrag fra cruisevirksomhet ikke begrenses til cruisehavnene, men også inkludere reisemålene som inngår i cruisevirksomhetenes dagsutflukter og andre landbaserte aktiviteter.
Buskerud fylkeskommune takker for muligheten til å gi innspill til ny lov om besøksbidrag. Denne ordningen vil være viktig for reiselivsnæringene som er sentrale i lokalsamfunns- og næringsutvikling i Buskerud.
03.01.2025 Jan Sivert Jøsendal Fylkeskommunedirektør Buskerud fylkeskommune