Merknader til forslag om forenklinger i aksjelovgivningen Dato: 09.01.2017 Svartype: Med merknad Høring – NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping Innledning Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat av 24. oktober 2016 vedrørende forslag til forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Advokatfirmaet Haavind AS støtter formålet om å forenkle aksjelovgivningen, og er i det vesentlige også enig i utvalgets konkrete lovforslag. Når det gjelder forslaget til endringer i aksjeloven § 3-8 og ny § 3-8a i allmennaksjeloven, har vi imidlertid enkelte merknader som er inntatt nedenfor. Aksjeloven § 3-8 og allmennaksjeloven § 3-8a 2.1 Generelt Etter vår oppfatning er det fornuftig å gjøre betydelige endringer i dagens § 3-8 av flere grunner: (i) Bestemmelsen har en meget vid og til dels uklar rekkevidde, (ii) kostnadene forbundet med 3-8-behandling er for selskapene svært betydelige, (iii) konsekvensene av unnlatt 3-8-behandling er meget alvorlige (ugyldighet), og (iv) fordelene forbundet med 3-8-behandling av avtaler står ikke i forhold til disse kostnadene og ulempene ved manglende overholdelse. Dertil kommer at Norge synes å være alene om å ha en regel som rekker så vidt. Vi er derfor enig med utvalget i at det bør gjøres innskrenkninger i personkretsen som omfattes og forenklinger i saksbehandlingsreglene, men vi har i punkt 2.2 og punkt 2.3 nedenfor foreslått enkelte modifikasjoner i utvalgets forslag. Videre er vi enig med utvalget i at manglende etterlevelse av bestemmelsen ikke bør være ugyldighet (og at dette i tilstrekkelig grad fanges opp av andre regelsett i aksjelovgivningen). Vi deler også utvalgets syn på at balansesummen er en mer relevant størrelse for sammenligning av virkelig verdi av avtalen enn aksjekapitalen. 2.2 Saksbehandlingsreglene Saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 må antas å ha som hovedformål å verne om minoritets-og kreditorinteresser ved å skape åpenhet om avtaler med nærstående. Ettersom erklæring fra styret om at det er samsvar mellom verdien av det selskapet avgir og det selskapet mottar og revisors bekreftelse av denne samt melding til Foretaksregisteret etter gjeldende lære ikke er gyldighetsvilkår, er det viktigste formålet med gjeldende § 3-8 i praksis å gi minoritetsaksjonærer informasjon om de aktuelle avtalene. Utvalgets forslag om at det skal gis ” melding om til samtlige aksjeeiere ” vil derfor i hovedsak ivareta dette formålet. I konsernstrukturer med minoritetsaksjonærer i toppselskapet kan det imidlertid være grunn til å vurdere om regelen bør gå ut på at melding om avtaleinngåelse i et datterselskap også bør gis til minoritetsaksjonærer i toppselskapet. Ut fra kreditorhensyn og hensynet til å skape åpenhet om slike avtaler mener vi at lovforslaget burde suppleres med en plikt til å melde avtalene til Foretaksregisteret. Dette bør som i dag være en ordens-regel, og ikke en plikt som er sanksjonert med ugyldighet. En slik regel kan ikke antas å være særlig bebyrdende for selskapene. Regelen vil imidlertid muliggjøre at kreditorer og andre tredjeparter blir informert om avtalene på et langt tidligere tidspunkt enn ved avleggelsen av årsregnskapet (som i praksis kan være opptil 18 måneder etter avtaleinngåelsen). Videre mener vi at det bør fremgå klart av lovteksten at styret skal godkjenne avtaler som omfattes av aksjeloven § 3-8 og allmennaksjeloven § 3-8a. Ut fra plikten for styret til å ivareta selskapsinteressen og andre bestemmelser i aksjeloven/allmennaksjeloven (særlig §§ 3-6, 3-9, 5-21, 6-27 og 6-28) må det antas at det normalt vil gjelde et krav om noenlunde samsvar mellom verdiene av det selskapet yter og mottar. Etter vår oppfatning vil det imidlertid kunne ha en ”oppdragende” effekt om lovteksten spesifiserer at styret ved sin godkjennelse må erklære at det er ” rimelig samsvar mellom verdien av det vederlag selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta ”. 2.3 Personkretsen som omfattes I lys av at 3-8 (i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8a) etter forslaget ikke lenger er foreslått å være en ugyldighetsregel og det ikke lenger er krav om utarbeidelse av redegjørelse som skal bekreftes av revisor, synes det ut fra forenklingshensyn ikke like viktig å begrense kretsen av hvilke avtaler som omfattes av bestemmelsen. Vi hilser imidlertid velkommen at utvalget har foreslått å stryke den uklare bestemmelsen i dagens § 3-8 fjerde ledd om avtaler med ” noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd .” Lovforslaget er ellers ikke konsekvent når det dels begrenser seg til ” en aksjeeier med eierandel på 10 prosent eller mer ” (første ledd første alternativ), og dels omhandler alle ” aksjeeiere ” (første ledd annet alternativ og annet ledd). Vi antar at det er fornuftig å begrense personkretsen til aksjeeiere (samt morselskap og nærstående til slike aksjeeiere) som kontrollerer mer enn en viss andel av stemmene på generalforsamlingen i selskapet. I den forbindelse kan det imidlertid argumenteres for at 10 % er for lavt, og at det først er der aksjeeieren eier mer enn 1/3 av aksjene at han eller hun har en reell innflytelse i selskapet (ved å ha negativ kontroll), og at terskelen for meldepliktige avtaler i hvert fall ikke bør være lavere enn 1/3. Når det gjelder det foreslåtte unntaket i aksjeloven § 3-8 (og allmennaksjeloven § 3-8a) første ledd siste setning nr 4 om avtale med morselskap som eier mer enn 90 % av aksjene i selskapet, mener vi at hensynet til åpenhet med og informasjon om avtalene tilsier at melding gis også i disse tilfellene. Vi foreslår derfor at unntaket droppes (og at unntak forbeholdes avtaler hvor morselskapet eier 100 % av selskapet). Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
