Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar Høring om forslag til lov om besøksavgift i Longyearbyen, Svalbard Cruise Lines International Association (CLIA) i Europa takker Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for muligheten til å svare på høringen. Vi ber departementene merke seg at det følgende er våre generelle kommentarer vedrørende besøksbidrag, blant annet besøksbidrag på fastlandet, og det foreslåtte besøksbidraget i Longyearbyen på Svalbard. Vi ser frem til å svare på den senere høringen om besøksbidrag for cruisenæringen i Fastlands-Norge. CLIA er den globale bransjeorganisasjonen for cruisenæringen, og representerer cruiserederier, havner, destinasjoner og leverandører. CLIA er den ledende autoriteten i alle spørsmål knyttet til cruisenæringen. Generelle kommentarer vedrørende besøksbidrag og turistskatter Som en generell kommentar vil vi peke på det faktum at cruisenæringen allerede bidrar betydelig til lokale økonomier og offentlige budsjetter. Eksempelvis bidrar de mange cruiseskipene som anløper over 40 ulike havner i Norge til å generere lokale inntekter gjennom sitt forbruk på land - i gjennomsnitt 600-700 kroner per ilandstigning per passasjer [1] ved korttidsbesøk, og betydelig mer ved snuhavnsbesøk [2] . Videre bidrar cruiserederiene til inntekts-, nærings- og jobbskaping gjennom kjøp av tjenester fra en rekke lokalt eide turist- og aktivitetsbaserte norske bedrifter langs kysten og på Svalbard. Cruiserederiene bidrar også til det norske NOx-fondet. I tillegg betaler cruiserederiene en rekke avgifter og gebyrer når de anløper en havn, for eksempel; Havne- og kaiavgifter (kaiplass) Passasjeravgifter Lostjenester Fortøyning/fortøyningstjenester (båtfolk) Slepebåtavgifter Sikkerhetsavgifter (ISPS) Tollgebyrer Håndtering av bagasje Visumavgifter for mannskap Vaktmestertjenester Losse- og lastetjenester Miljøavgifter Ferskvannsforsyning Avfallshåndtering/innsamling Sanitær inspeksjon av avfall Fjerning av gråvann og slam (ved behov) Bunkringsoperasjoner Bunkring Kystvaktavgifter Listen ovenfor er ikke uttømmende. På bakgrunn av dette mener vi i utgangspunktet at lokale, regionale og nasjonale myndigheter bør avstå fra å pålegge cruiseturister ekstra skatter/besøksavgifter. Skulle det likevel være et ønske om å innføre slike avgifter, er det viktig at visse grunnleggende prinsipper overholdes: Konsultasjon med bedrifter og organisasjoner i cruise- og reiselivsøkosystemet, gjennom en prosess som sikrer maksimal åpenhet, og som bør være tilstrekkelig bred til å finne den best mulige løsningen på de problemene som myndighetene har identifisert, og som de ønsker å innkreve en besøksavgift for. Gitt bransjens produktbudsjettsyklus, bør det være tilstrekkelig varsel om en eventuell avgift. Cruisebilletter selges vanligvis til passasjerene ett til to år i forveien, og cruiserederiene er i henhold til EU-regelverk forpliktet til å informere passasjerer om lokale avgifter som er inkludert i prisen på kjøpstidspunktet. Det samme gjelder for de fleste pakkereiser. I slike tilfeller bør enhver endring i havneavgifter eller innføring av en avgift gjelde 24 til 36 måneder etter at den formelt er vedtatt. I motsatt fall er det en reell risiko for kansellering av anløp eller en betydelig kostnadsøkning for cruiserederiene, noe som ikke vil være til fordel for lokale økonomier eller budsjetter. Besøksavgiftene bør ta hensyn til cruiserederienes forretningsmodell. Regelverket bør a) omfatte passende unntak, for eksempel for passasjerer i snuhavnsanløp (som normalt bor på hotell før eller etter cruiset), mindreårige (i henhold til lokale juridiske definisjoner), passasjerer med funksjonshemninger og for besetningsmedlemmer (som enten bor om bord eller går i land). b) Pålegge innkreving gjennom havneavgiftssystemet som er etablert av havnemyndighetene, og c) alltid være på et nivå som er proporsjonalt med lengden på oppholdet, det vil si lavere enn generelle avgifter for turister som tilbringer hele ferien på destinasjonen. Og til slutt, som en generell kommentar, mener vi at det bør være gjensidighet, åpenhet og øremerking av inntekter med det formål å styrke tilbudet til besøkende. Vi er kjent med at regjeringen har til hensikt å lansere et eget initiativ om en cruisespesifikk besøksavgift for fastlands-Norge på et senere tidspunkt. Vi ser frem til å få anledning til å ta opp dette på et senere tidspunkt, og ser frem til en konstruktiv dialog med norske myndigheter om saken. Særlige kommentarer angående Longyearbyen CLIA merker seg at høringen om Svalbard er todelt, med en del som gjelder overnatting og en del som gjelder ilandstigning og ombordstigning på cruise. Våre kommentarer gjelder først og fremst cruise, men vi vil komme med noen innledende kommentarer til overnatting. Ettersom høringen ikke gir en fullstendig beskrivelse av vilkårene for besøksbidraget for overnatting, er vi bekymret for at cruiseturister risikerer å bli beskattet to ganger for det samme oppholdet. Vi ser frem til å se forslaget til en konkret modell, enten den beregnes per opphold, per natt eller per bookingpris. Den samlede avgiften bør ikke diskriminere en gruppe. Til forslaget om innføring av et besøksbidrag for ilandstigning eller ombordstigning av cruisepassasjerer i Longyearbyen har vi følgende kommentarer: Vi forstår det slik at forslaget gjelder kyststrekningen som omfattes av Longyearbyen arealplanområde, som strekker seg fra Fuglefjella, rett sørvest for Adventfjordens munning, til rundt Deltaneset, nordøst for fjordmunningen. Videre gjelder forskriften for passasjerer som går om bord i eller i land fra cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen arealplanområde. Vi merker oss at Hurtigruten planlegger å relansere Svalbardlinjen. Svalbard er ikke omfattet av Kystruteavtalen, og vi forventer derfor at deres virksomhet vil bli vurdert som cruise. Vi har forståelse for at Hurtigruten kan ha virksomhet knyttet til proviantering eller bemanning i både Longyearbyen og Ny-Ålesund, men vi forventer at all annen virksomhet klassifiseres som cruise eller ekspedisjonscruise på samme vilkår som gjelder for andre aktører i området. I høringsnotatet vises det til den eksisterende miljøavgiften på 150 kr/person både som eksempel og som en «nedre grense» for den foreslåtte besøksavgiften. Faktisk angir eller foreslår departementet ikke noe nivå på den foreslåtte avgiften utover å henvise til miljøavgiften som en «nedre grense» for besøksavgiften. Det er imidlertid viktig å merke seg at formålet med miljøavgiften skiller seg fra formålet med et besøksbidrag. Som det står i forslaget fra regjeringen på side 62; «Besøksbidraget er ment å dekke spesifikke kostnader knyttet til slik infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for reiselivet i Longyearbyen.». Dette betyr at besøksbidraget ikke nødvendigvis kan sammenlignes med nivået på eller formålet med en miljøavgift. CLIA vil fraråde å knytte en avgift til en annen bare av praktiske eller bekvemmelighets-messige hensyn. Det kan være gode grunner til å senke/øke den ene avgiften, men ikke den andre, og det virker derfor kontraintuitivt å pålegge en økning eller reduksjon av en besøksavgift på grunn av forhold som er relevante for miljøavgiften, men som ikke er direkte relatert til cruise eller utenfor cruiserederienes innflytelse. Miljøavgiften har sin egen begrunnelse og argumentasjon; det samme bør gjelde for turistrelaterte avgifter. I stedet for å forutsette en kobling mellom de to avgiftene, ber vi om at Sysselmannen og departementet i det kommende avgiftsforslaget og påfølgende høring legger frem adekvate beregninger og begrunnelser for størrelsen på besøksavgiften. Videre er det viktig at et fremtidig system unngår dobbeltbeskatning på flyreiser og cruise ved bruk av Longyearbyen som snuhavn. Avgiftene bør derfor være sporbare for å sikre at passasjerene ikke blir urettmessig beskattet mer enn én gang. For å sikre dette må de reisende få utstedt en gyldig kvittering eller betalingsbekreftelse, som fritar dem fra å betale parallelle turistskatter/avgifter. CLIA tar sterkt til orde for åpenhet om hvordan midler fra besøksavgiften brukes til å forbedre turistrelatert infrastruktur, og understreker behovet for robuste avgiftsparametere og -behov. Vi foreslår at departementet vurderer et rapporteringsoppsett der Sysselmannen og Svalbard Lokalstyre gir en oversikt over hva avgiftene finansierer, og hvordan avgiftene bidrar til å forbedre de besøkendes opplevelser. I høringsteksten påpekes det at «inntektene av et slikt besøksbidrag skal øremerkes utgifter til infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen.». Vi vil hevde at det å basere en avgift på det som anses som «en forutsetning», er et vagt og potensielt svært vidt begrep, som gir for lite veiledning om hvilke utgifter som kan dekkes og hvor stor avgiften kan bli. Vi mener i stedet at avgiften bør knyttes mer direkte og tydelig til lokalstyret og Sysselmannen på Svalbard og de øremerkede utgiftene til drift og vedlikehold av infrastruktur og direkte tilrettelegging for turistvirksomhet i Longyearbyen ved å tydeliggjøre nærmere hvilke utgifter som kan dekkes av avgiften. Eksempler er dokumenterte investeringer og kostnader knyttet til cruise som; avfallshåndtering, skilting, toaletter, rekreasjonsområder, universell utforming, samt et bidrag til infrastruktur og driftsbehov for at samfunnet skal kunne håndtere antall besøkende generelt bedre, som; parkering, busser, ladeinfrastruktur, fortau og lignende. Cruise og turisme spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av norsk aktivitet på Svalbard, og bidrar til mer enn bare lokal økonomisk aktivitet. Vi anerkjenner Svalbards geopolitiske betydning og den rollen som fortsatt besøk til Svalbard spiller for å opprettholde norsk tilstedeværelse. Cruiseturistvirksomhet er et viktig bidrag til fortsatt norsk suverenitet og forvaltning av området. Til slutt vil CLIA argumentere for at det ikke bør være noen beskatning for mannskap og støttepersonell, eller med andre ord personer som ikke anses som passasjerer om bord. Ettersom den foreslåtte avgiften er en passasjeravgift som gjelder én gang ved enten ombordstigning eller ilandstigning, forstår vi det slik at besetningen ikke vil være omfattet. CLIA ser frem til å bli involvert i det videre arbeidet med forskriften og til å få mulighet til å gi tilbakemelding på forslag til avgiftsbeløp, innkrevingsrutiner, bøter og opplysningsplikt, som vil bli fastsatt i senere forskrifter av Kongen. [1] TØI 2019 Cruiseturisters forbruk i Norge – en sammenlikning av resultater og metoder i ti undersøkelser - Transportøkonomisk institutt [2] Menon Economics Nr. 42/2024 Mulighetsstudie av flere snuoperasjoner i Nord-Norge Vedlegg CLIA Norge - høringssvar til høring om besøksbidrag på Svalbard.pdf Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
