Høring - NOU 2016- 22 Aksjelovgivning for økt verdiskapning Dato: 05.01.2017 Svartype: Med merknad Vi vil innledningsvis bemerke at utredningen etter vårt syn gir et godt grunnlag for vurderingen av behovet for ytterligere forenklinger av aksjeloven. Utredningen gir en grundig og oversiktlig fremstilling av de hensyn som gjør seg gjeldende. Justis- og beredskapsdepartementets synspunkter gjelder først og fremst lovtekniske og lovstrukturelle spørsmål. Justis- og beredskapsdepartementet har følgende merknader til høringen: Til aksjeloven §§ 2-4, 2-9 og 2-18 Vi er i tvil om forslaget om å introdusere begrepet «stiftelsesdokumentasjon» i §§ 2-4, 2-9 og 2-18 i aksjeloven. Det kan muligens gjøre loven vanskeligere å forstå når den ellers bruker begrepet «stiftelsesdokument». En mulig løsning kan være å endre § 2-6 nåværende tredje ledd i stedet. Til aksjeloven § 3-1 Vi tar ikke stilling til utvalgets vurdering om at kravet til minste aksjekapital for aksjeselskaper kan reduseres til en krone. Det kan imidlertid være grunn til å reise spørsmål om en så betydelig endring kan tilsi en mer helhetlig og prinsipiell gjennomgåelse av aksjeloven. Aksjeloven er skrevet ut fra en forutsetning om at aksjekapitalen har reell betydning, og dette preger mange av lovens regler. Det kan gi en dårlig sammenheng i loven om den på den siden åpner for at selskaper i realiteten kan stiftes uten aksjekapital, og på den annen side gjennom en rekke regler legger stor vekt på korrekt innbetaling av aksjekapitalen og på aksjekapitalen som effektiv utdelingssperre. Vi nevner også at vi er noe i tvil om utvalgets premiss om at useriøse aktører og ufunderte selskapsstiftelser kan forhindres gjennom «annen regulering» og ved det forhold at det må betales gebyr for registrering i Foretaksregisteret (se side 65-66 i utredningen). Vi reiser spørsmål om det ikke er nettopp aksjeloven som bør håndtere slike problemstillinger. Utvalget viser blant annet til reglene om konkurskarantene, men det virker etter vårt syn ikke realistisk å anta at ordningen med konkurskarantene kan spille en tilsvarende rolle som aksjekapitalkravet. Det samme gjelder muligheten for straffansvar. Vi nevner dessuten at vi er usikre på premisset på side 66 om at et krav om en minste aksjekapital på en krone forutsetter at det opprettes bankkonto for selskapet. Til aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 og allmennaksjeloven § 3-8 a Vi tar heller ikke stilling til det materielle innholdet i utvalgets forslag til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8. Vi reiser imidlertid spørsmål om det er nødvendig med en så omfattende bestemmelse som foreslått av utvalget dersom man skal begrense nåværende § 3-8 til en ren plikt til å gi aksjeeierne informasjon om visse avtaler. Forslaget til ny § 3-8 i allmennaksjeloven omhandler for øvrig kun spørsmål om såkalt «etterstiftelse», og det synes da mer naturlig å plassere bestemmelsen i lovens kapittel 2 om stiftelse. Alternativt kan man vurdere om forslaget til § 3-8 og ny § 3-8 a i allmennaksjeloven kan slås sammen til én bestemmelse. Vi savner dessuten en begrunnelse for terskelverdiene i forslaget til allmennaksjeloven § 3-8 og en vurdering av forholdet til direktiv 2012/30/EU artikkel 13. Til aksjeloven § 5-1 a Denne bestemmelsen bør etter vårt syn utgå. Begrunnelsen for forslaget er ifølge utvalget at det virker unødvendig å behandle saken to ganger når styret og generalforsamlingen består av de samme personene. Dobbeltbehandling kan man imidlertid unngå også etter de gjeldende saksbehandlingsreglene. §§ 5-7 og 6-19 innebærer for både generalforsamlingen og styret at saksbehandlingen kan gjennomføres på en meget enkel måte, og det er ikke noe krav om at styrets og generalforsamlingens behandling av saken gjennomføres som to separate operasjoner. Gjeldende lov krever riktignok at det utarbeides to protokoller. Men hvis man mener at dette er et problem, bør man i stedet vurdere en unntaksbestemmelse i § 6-29 om plikten til å utarbeide styreprotokoll. Som følge av den foreslåtte lovbestemmelsen ser utvalget behov for en utvidelse av § 19-1 om straffansvar. Endringen i § 19-1 går ut på at «aksjeeier» er tatt med i opplistingen over personkretsen som kan straffes etter aksjeloven. Vi er enig med utvalget i at det kan være behov regler om straffansvar for aksjeeierne hvis man skal åpne for at generalforsamlingen kan behandle saker uten forutgående styrebehandling. Bestemmelsen er imidlertid utformet slik at det innføres et generelt straffansvar for aksjeeiere ved brudd på aksjeloven. Forslaget til en ny § 5-1 a kan etter vårt syn ikke begrunne en så prinsipiell endring av hvem som skal kunne straffes etter § 19-1. I spesialmerknaden til § 19‑1 er det riktignok uttalt at aksjeeiere bare skal kunne straffes hvis man har unnlatt styrebehandling. Dette stemmer imidlertid ikke med den utformingen § 19-1 har fått i lovforslaget. Den foreslåtte bestemmelsen er dessuten lovteknisk uheldig ved at den «forstyrrer» sammenhengen mellom § 5-1 og § 5-2. Dette er såpass sentrale bestemmelser i aksjeloven at et slikt lovteknisk hensyn bør tillegges en viss vekt. Og dette hensynet bør i hvert fall tillegges vekt hvis bestemmelsen i realiteten gir lite sammenliknet med de løsningene man allerede har. Ut fra en samlet vurdering mener vi som nevnt at bestemmelsen bør utgå. Hvis man likevel skal gi en regel som dette, bør man se nærmere både på plasseringen og utformingen. Vi reiser blant annet spørsmål om annet ledd bør omfatte også andre selskapsformer enn aksjeselskaper, herunder utenlandske. De foreslåtte tilføyelsene i andre bestemmelser i loven med henvisninger til § 5-1 a bør uansett sløyfes. Bestemmelsen i § 5-1 a vil gjelde i kraft av seg selv, og det er unødvendig med gjentakelser i andre paragrafer i loven. Vi viser her til våre merknader nedenfor om oppsvulming av lovteksten. Til aksjeloven § 5-5 Forslaget til nytt nr. 5 i § 5-5 annet ledd bør sløyfes. Denne tilføyelsen passer ikke med systemet ellers i loven, og den gjør § 5-5 annet ledd vanskeligere å forstå for alle dem som dette alternativet ikke er aktuelt for. Til aksjeloven § 5-11 d Vi er også i tvil om hensiktsmessigheten av en regel som foreslått i § 5-11 d. Regelen innebærer at det vil være opp til styret å bestemme hvordan generalforsamlingen skal gjennomføres, men med en mulighet for den enkelte aksjeeier til å kreve fysisk møte. Dette står i en viss motstrid til de hensynene § 5‑7 bygger på, siden det ved utformingen av denne bestemmelsen er lagt avgjørende vekt på at den enkelte aksjeeier positivt må være enig i en annen behandlingsmåte. Det virker videre uklart hva som menes med «elektronisk generalforsamling». I drøftelsen av bestemmelsen viser utvalget innledningsvis til behovet for å kunne holde telefonmøter (side 103). Ut fra ordlyden og det forhold at bestemmelsen viser til §§ 5‑8 flg., og ikke til § 5-7, har vi inntrykk av at det kanskje siktes til at deltakerne må kommunisere med hverandre ikke bare elektronisk, men også samtidig. Hvis det er et krav om samtidighet, reiser det seg et spørsmål om man må kunne høre og kanskje også se hverandre, eller om den samtidige kommunikasjonen kan være rent skriftlig (facebook?). 5-7 stiller krav om at samtlige aksjeeiere skal ha mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet måte. Et slikt krav er ikke inntatt i § 5-11 d, selv om et slikt krav kanskje er vel så viktig i relasjon til denne bestemmelsen som i relasjon til § 5-7 siden §5‑11 d ikke oppstiller noe samtykkekrav. Det reiser seg etter vår vurdering et spørsmål om hensynet til den enkelte aksjeeier er tilstrekkelig ivaretatt ved den foreslåtte bestemmelsen. Hvis man ønsker å gi en slik bestemmelse, bør den utformes på en tydeligere måte slik at det kommer klart frem hva slags behandlingsmåte loven åpner for, og hvordan den enkelte aksjeeier skal sikres en mulighet til å delta på generalforsamlingen. Det bør også vurderes hvor stort behov det er for en slik regel ved siden av nåværende § 5-7. Vi viser også her til våre merknader nedenfor om hvor mange alternative regler man bør belaste lovteksten med. Til aksjeloven og allmennaksjeloven § 7-5 a Man bør etter vårt syn ikke gjenta revisorloven § 2-3 i aksjeloven og allmennaksjeloven, jf. forslaget til ny § 7‑5 a i de to lovene. I tillegg til at aksjelovene får enda mer lovtekst, innebærer en slik lovteknisk løsning en fare for at det etterhvert kan bli utilsiktede forskjeller mellom aksjelovenes bestemmelse og revisorlovens bestemmelse. Forslaget innebærer også en lite konsekvent lovstruktur siden det ikke er foreslått tilsvarende løsninger for andre sammenslutningsrettslige lover. Skal man gi bestemmelser i de sammenslutningsrettslige lovene med samme innhold som revisorloven § 2-3, bør man i hvert fall nøye seg med en henvisning til revisorlovens bestemmelse. Når det gjelder spørsmålet om møtet kan avholdes elektronisk, jf. femte ledd i utvalgets forslag, bør en slik presisering eventuelt tas inn i revisorlovens bestemmelse. Til aksjeloven § 10-2 a Vi er ikke overbevist om behovet for forslaget til ny § 10-2 a. Bestemmelsen virker omstendelig og bidrar heller til en komplisering av aksjeloven enn en forenkling. Etter vårt syn ivaretas de samme hensynene langt på vei ved en fornuftig og naturlig tolkning av § 10-2, jf. § 2-6. Vi reiser også spørsmål om det er grunn til å gi en så omfattende regulering av avtaler som er inngått i tiden før kapitalforhøyelsen, når man for avtaler som er inngått i tiden etter kapitalforhøyelsen, nøyer seg med en meldeplikt (jf. § 3-8 og problemstillingen om såkalt «etterstiftelse»). I annet ledd nr. 3 antar vi for øvrig at erklæringen skal gå ut på at selskapet er debitor, og at avtalemotparten er kreditor, siden det vel er avtalemotpartens fordring man er opptatt av i denne sammenhengen. I bestemmelsens tredje ledd (leddet mellom det som er nummerert som annet ledd og tredje ledd) virker forholdet mellom første og annet punktum uklart. Til aksjeloven § 16-2 Etter nåværende § 16-2 gjelder særlige oppsigelsesregler for avviklingsstyrets medlemmer. Dette er ikke videreført i utvalgets forslag til ny § 16-2, uten at vi kan se at spørsmålet er omtalt i utredningen. Konsekvensene av forslaget bør vurderes. Til aksjeloven § 16-10 Etter utvalgets forslag vil et selskap under avvikling kun pålegges å avgi årsregnskap. Vi er noe i tvil om dette er tilstrekkelig for å ivareta aksjeeiernes interesse i å kunne kontrollere oppgjøret. Generelle lovtekniske merknader Lovforslaget reiser etter vårt syn et overordnet spørsmål om hvor omfattende og detaljert aksjelovene bør være. Selv om det er mange spørsmål det kan gis lovregler om, og det er en rekke poenger som kan tydeliggjøres i en lovtekst hvis man går inn for det, må behovet for slike regler veies mot hensynet til en enkel, stringent og oversiktlig lov. Som det fremgår av våre merknader foran, mener vi for noen av forslagene at behovet synes å være begrenset når man ser hen til hvilke løsninger som allerede følger av gjeldende lov, og at de foreslåtte reglene medfører en unødvendig oppsvulming av lovteksten. Det er også et spørsmål om hvor langt man bør gå i å utstyre loven med ensartet terminologi. Selv om utgangspunktet bør være at man i en lovtekst tilstreber å bruke samme begrep om samme forhold, bør ikke hensynet til en ensartet terminologi trekkes så langt at det går ut over den intuitive forståelsen av lovteksten. Utvalget foreslår i en rekke av aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser at ord som «varsle», «underrette» osv. erstattes av ordene «melde» og «melding». Disse forslagene har bakgrunn i at ordet «melding» brukes i forslaget til ny § 1-6. Dette resulterer i mange tilfeller i at man får en vagere språkbruk som gir større avstand til det lovteksten skal formidle. Ordet «varsle» signaliserer for eksempel tydeligere at man har en oppfordring til å foreta seg noe, enn ordet «melde», som kan gi inntrykk av at man blir gjort kjent med noe til orientering. Også i en del andre bestemmelser er det foreslått å bruke ordene «melde» og «melding» i sammenhenger der de ikke passer så godt eller gir en noe kunstig språkbruk. Vi viser som eksempel til § 4-20 første ledd, § 5-15 annet ledd, § 5-27 annet ledd og § 10-1 tredje ledd. Etter vårt syn bør man i stedet utforme § 1-6 slik at denne bestemmelsen tar høyde for det brukes noe forskjellige ord i loven om kommunikasjonen mellom selskapet og dets aksjeeiere mv., og at man ellers bare endrer de reglene som eventuelt ikke er teknologinøytrale. Vi nevner for øvrig at det ikke passer så godt å plassere §§ 1-6 og 1-7 i et avsnitt som har overskriften. «Definisjoner». Det bør for øvrig foretas en språklig gjennomgåelse av lovforslaget. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
